torsdag 22. oktober 2009

Destilate my body,inhale what I've becomed

Noize: Laibach-Du Bist Unser

My oh my!En evighet og enda litt til i slow-motion mellom bestemte skritt ut mot ingenmansland.Kom hjem fra Tigerstaden idag,tre uker etter jeg dro avsted!Jeg har gjort alt og ingenting-fryst momentene som endelig kom ut av kjøtt og blod og gener og DNA... Jeg visste det var mer enn det jeg så.Tåkete,varierende og på kryss og tvers,men jeg så det,jeg fant det.

Elektrostat var fantastique!Etterlengtet musikk,gode venner,tanze tanzen og starten på en innholdsrik måned.
"Innholdsrik og innholdsrik" ville enhver annen tenkt,og lagt de forgylte polaroidene mine i en hemmelig og uviktig skuff.
Men jeg fløt avgårde i myke joggesko,siggaret i hånden,og opplevde så mye fantastisk uviktig at det tilslutt smeltet sammen og...ja.Du vet.

En helg ble til en uke,and so on and so on.La tanken på hastig hjemreise fra meg da jeg innså at jeg slett ikke hadde noe jeg måtte rekke.Lillesøster og lillesøster på kjøkkenet,på gulvet,full av latter.
Veska full av t-bane-billeter,og en velkjent dårlig samvittighet mens jeg ruget i de grå setene,dag ut og dag inn.Trykket bestemt på knappen i håp om noe bedre,noe nytt.Tusen nye fjes hvert minutt,og den befriende følelsen av at ingenting festet seg,at jeg var en i mengden-verdt like mye,alle sammen.

Setningene ble et mantra for mitt beskjedne publikum.De samme beskjedene,forkledd som komplimenter og råd.
Jeg tok imot det ene,og bruker det som et "steg 1".
Behovet er noe helt annet enn begjæret.

Innser alltid et blodig lommetørkle for sent at speilbilde-timene ikke er verdt det.Men jeg er ikke blind.Jeg ser så tydelig forskjell.Skal slette all uverdig lyd som er blitt penetrert inn i det lille jeg har igjen av hjerne,og erstatte det med noe nytt og uventet.

Er parkert hos Vakre Vakre til imorgen,og da kommer mitt første Hellfire-møte inn dørene her.Gleder meg sånn!Etterpå feirer vi Hellfire's 3 Fødselsdag med foredrag,kake og heftig dj'ing.
Åh,som jeg gråt på bussen på veg hjem i natt,men ÅH så fint det skal bli imorgen!

Bilde-bevis og uheldige poseringer er på veg,frem til da har jeg jobbing å gjøre(!)
Første jeg gjorde omtrent idag var å løpe ned på NAV på det livsviktige møtet som varte i tre minutter.Kaffe hadde jeg drukket også.Det begynner å se mørkt ut for lille-Helena.Begrav henne gjerne levende for min del.
.
.