Noize: Zeromancer-Sinners International
Lenge siden jeg har følt det slik,så sterkt,fra hodet til håndleddet.I et siste forsøk på å gjenskape sovnet jeg,og drømte hinsides hva jeg trodde jeg kunne.
Verden i ruiner,men bare ikveld,jeg skal ikke prøve mer.Skal ikke si ifra,og ikke ligge våken,vri meg i lukten av narkoreir.
Sint,skjønner ikke.
Alt kan være perfekt,ingenting utenfor strekene,ingen tramping i trappen.Å gjøre noen kvalm på den måten må sette spor,uansett.Alle er ikke like heldige,det vet jeg.Det tar fyr idet jeg forsøker å slukke,høye stemmer nedenunder,og at det i hele tatt går inn på meg.
Jeg er ikke et barn lenger.
Da fortjener man ikke lengre den ene telefonen som ville gjøre alt godt igjen,på et øyeblikk!Jeg lover!Jeg skulle holdt te-koppen fyllt foralltid!
Noen måtte gi opp tilslutt.Det var iallefall ikke meg,og det betyr at jeg vant!
For å fungere som den roboten jeg egentlig er må jeg rett og slett gjøre noen grep [nye].
Nummer 1: Flytte kattedoen LANGT unna pc'n.
Jeg sover,våkner,og sovner igjen-dette var bivirkningene,ja.Full av smertestillende og forhåpninger.Jeg tror ikke på noen lengre,beklager... men overlever jeg frem til den 29.juli skal jeg være evig takknemlig,selv om det ikke spiller noen rolle.Jeg vil bare høre ham si det.
fredag 5. februar 2010
tirsdag 2. februar 2010
Anger/Desire
Noize:Kent-Kevlarsjäl
Det er ikke plass.Det har aldri vært plass.
Hvordan kan en som meg bære nag?Jeg har ingen rett.Ingen rett,til noesomhelst,i noensomhelst sak,situasjon,eller drøm om hevn.
Dessuten våkner jeg ikke lenger midt på natten av det.Det hindrer meg bare i å sovne.
Jeg er baksmellen.Et sinne uten like.Så mye jeg aldri fikk sagt fordi ingen sa noe.Stille dem opp på rekke og rad,og aldri gi dem muligheten til å forklare seg.Ikke før jeg eksploderer gjennom dem med alt jeg egentlig har fortjent.Karma satt på skulderen hans,noterte nøye,stikkord og veiforklaringer-og jeg så det,gjennom solbrillene jeg mistet i Tyskland den gangen.Man er ikke unnskyldt bare fordi det er lenge siden.Jeg vet det.Ikke fordi man følte seg alene eller var sinnsyk i øyeblikket.Burde vi ikke stå frem som gode eksempler for hverandre,tenkte jeg før jeg slettet minnet,den utslitte harddisken,gjennomhullet av ord man ikke var i stand til å mene,verken den gangen,eller nå.
Du sitter urørlig i skinnet av et stearinlys,endelig sier du noe.Hvasomhelst.Jeg vil bare høre stemmen din.Sånn som den første gangen,jo.Akkurat sånn som den første gangen.Og alt som gjorde vondt får bare vente,for i dette øyeblikket er alt godt.Hvis vi alle skal få som fortjent,så gjelder det både godt og vondt.
Belønning.01.04.06.
Fokuserer på alt annet nå,skulle ønske jeg bare ville kollapse når jeg går ut døra imorgen.Sett meg på plass.Trill meg vekk!Ikke hale ut tiden mer.Om det er mer alvorlig enn hva jeg lar publikum se og høre forblir innelåst,innestengt,tomt.Enten så får det skje nå,eller så må det bli etter 29.juli-tenke seg til!
Jeg skulle jo bli berømt,flytte til Fredriksberg med mannen i mitt liv.Haha,det var herlig å være femten!Det var helt utrolig å leve,ikke bare eksistere.Ikke bare sitte her,på berget mitt av flesk.Jeg skal iallefall aldri si at det aldri spilte noen rolle,det gjør det fremdeles.Jeg er så lykkelig som jeg har lov til å være!
Begrenset av megselv og mine handlinger,alt i alt,slik er det bare.
Teller dere på en hånd,men det er kjærlighet jeg føler helt ut i fingertuppene,den jeg aldri får forklart.Den som liksom ikke forsvinner i røykskyene.Aldri.
Och jag blöder ihjäl.
.
.
Det er ikke plass.Det har aldri vært plass.
Hvordan kan en som meg bære nag?Jeg har ingen rett.Ingen rett,til noesomhelst,i noensomhelst sak,situasjon,eller drøm om hevn.
Dessuten våkner jeg ikke lenger midt på natten av det.Det hindrer meg bare i å sovne.
Jeg er baksmellen.Et sinne uten like.Så mye jeg aldri fikk sagt fordi ingen sa noe.Stille dem opp på rekke og rad,og aldri gi dem muligheten til å forklare seg.Ikke før jeg eksploderer gjennom dem med alt jeg egentlig har fortjent.Karma satt på skulderen hans,noterte nøye,stikkord og veiforklaringer-og jeg så det,gjennom solbrillene jeg mistet i Tyskland den gangen.Man er ikke unnskyldt bare fordi det er lenge siden.Jeg vet det.Ikke fordi man følte seg alene eller var sinnsyk i øyeblikket.Burde vi ikke stå frem som gode eksempler for hverandre,tenkte jeg før jeg slettet minnet,den utslitte harddisken,gjennomhullet av ord man ikke var i stand til å mene,verken den gangen,eller nå.
Du sitter urørlig i skinnet av et stearinlys,endelig sier du noe.Hvasomhelst.Jeg vil bare høre stemmen din.Sånn som den første gangen,jo.Akkurat sånn som den første gangen.Og alt som gjorde vondt får bare vente,for i dette øyeblikket er alt godt.Hvis vi alle skal få som fortjent,så gjelder det både godt og vondt.
Belønning.01.04.06.
Fokuserer på alt annet nå,skulle ønske jeg bare ville kollapse når jeg går ut døra imorgen.Sett meg på plass.Trill meg vekk!Ikke hale ut tiden mer.Om det er mer alvorlig enn hva jeg lar publikum se og høre forblir innelåst,innestengt,tomt.Enten så får det skje nå,eller så må det bli etter 29.juli-tenke seg til!
Jeg skulle jo bli berømt,flytte til Fredriksberg med mannen i mitt liv.Haha,det var herlig å være femten!Det var helt utrolig å leve,ikke bare eksistere.Ikke bare sitte her,på berget mitt av flesk.Jeg skal iallefall aldri si at det aldri spilte noen rolle,det gjør det fremdeles.Jeg er så lykkelig som jeg har lov til å være!
Begrenset av megselv og mine handlinger,alt i alt,slik er det bare.
Teller dere på en hånd,men det er kjærlighet jeg føler helt ut i fingertuppene,den jeg aldri får forklart.Den som liksom ikke forsvinner i røykskyene.Aldri.
Och jag blöder ihjäl.
.
.
mandag 1. februar 2010
Green Cold Night
Noize: Kaizers Orchestra-Evig Pint
Plutselig husker man.Helt utrolig.At man tillot segselv å glemme forblir en gåte,foralltid.Jeg forstår det iallefall ikke.Etter å ha prøvd å huske så lenge,så dukker det endelig opp-vekker meg på en annen innside.Jeg ser det klart gjennom et annet vindu.
Det har dessuten skjedd før,sånn,i de siste årene-da hadde jeg ikke glemt det,men iallefall latt være å forstå.Det gjorde vondt,på en annen måte,på en mer betydelig måte,fordi det betyr jo mer!Det betyr jo alt!Og HVA er det som skjer nå da?Jeg er livredd!
Alt er et konstant rot,men det gjør ingenting.Eller,kansje noenting,men langt ifra alt.De fine stundene er utrolig fine,så da betyr liksom ikke det andre så mye,det må jeg ærlig talt si.Men jeg vil ut herifra,og vurderer løsning nr 2.
Det er selvfølgelig ganske feigt,og langt ifra problemløsende,men det setter ting i perspektiv.Jeg kan gjerne være et ubetydelig støvkorn i universet,og jeg bryr meg faktisk ikke om hvor dyptgående og grønne og jævlig smarte dere er jeg.
Skal huske å fange kodak-øyeblikkene før det går til helvete.
Og bare så det er sagt så er det en grunn til at jeg ikke sier det-en stille hevn.Unnskyld,takk,og dra til helvete.
Tvers igjennom råtten,totalt avhengig av å bli høstet nå,før de hogger meg ned,brenner meg i peisen.
.kansje jeg er glemt.Good for you.
Plutselig husker man.Helt utrolig.At man tillot segselv å glemme forblir en gåte,foralltid.Jeg forstår det iallefall ikke.Etter å ha prøvd å huske så lenge,så dukker det endelig opp-vekker meg på en annen innside.Jeg ser det klart gjennom et annet vindu.
Det har dessuten skjedd før,sånn,i de siste årene-da hadde jeg ikke glemt det,men iallefall latt være å forstå.Det gjorde vondt,på en annen måte,på en mer betydelig måte,fordi det betyr jo mer!Det betyr jo alt!Og HVA er det som skjer nå da?Jeg er livredd!
Alt er et konstant rot,men det gjør ingenting.Eller,kansje noenting,men langt ifra alt.De fine stundene er utrolig fine,så da betyr liksom ikke det andre så mye,det må jeg ærlig talt si.Men jeg vil ut herifra,og vurderer løsning nr 2.
Det er selvfølgelig ganske feigt,og langt ifra problemløsende,men det setter ting i perspektiv.Jeg kan gjerne være et ubetydelig støvkorn i universet,og jeg bryr meg faktisk ikke om hvor dyptgående og grønne og jævlig smarte dere er jeg.
Skal huske å fange kodak-øyeblikkene før det går til helvete.
Og bare så det er sagt så er det en grunn til at jeg ikke sier det-en stille hevn.Unnskyld,takk,og dra til helvete.
Tvers igjennom råtten,totalt avhengig av å bli høstet nå,før de hogger meg ned,brenner meg i peisen.
.kansje jeg er glemt.Good for you.
onsdag 27. januar 2010
Black Spot Vision
Noize: Das Ich-Das DunkleLand
Jeg savner deg allerede,og teller dager.
.
Når det ikke snør så regner det,når det ikke regner blåser det.
Holdt oppe av nonchalante samtaler som gjør at jeg smiler noenganger.I dag forsov jeg meg,men måtte orke likevel.Nå som jeg får lov vil jeg ikke.
Hvor blir jeg nummen først?
Når må vi ringe ambulansen?
Jeg kan ikke tro at jeg lot megselv glemme dagene i sengen hennes,full av forgiftning,uten mål og mening,skoleåret i Skandinavia.Alt var forgjeves.
Och nära gatan
Med din blödande hand.
Ingenting er svartmalt i det hele tatt.Snart er det helg,og jeg velger å returnere nå som alt er roligere.Verst av alt er at jeg slett ikke vil røre meg,alt er så sårt,jeg vil bare gro.
Samtale-styrket,utrolig hva det betyr.Blør og blør.
Fyller på for å kunne komme opp på den blå glassplaten.Til jeg skjelver av frykt jeg har skapt selv.Alt er min egen feil,og det må jeg aldri glemme.Sendte et signal,heiste noeslags flagg,men ingen svarte.Etter et døgn er fristen gått ut tror jeg,for dere begge.
Snart kan jeg telle,fra brystet og ned.
Snart må jeg selv ringe,og melde ifra.
.
.
søndag 24. januar 2010
Let me catch the slit of light
Noizez: Kent-Dom Som Försvann
Det er mørkt utenfor,og innenfor,men på baksiden ser man lyset.
Et englekor på svensk,jeg fatter aldri hvordan,eller hva.
Står igjen alene,for å føle på følelsen man trodde var borte.
Jeg måler med en ukjent måleenhet,myser med såre øyne,kunn i noen øyeblikk,ved ditt piano,ved din stol.
Bak i bilen prøvde jeg å nå inn til deg,men jeg aner ikke om du lyttet.Noe sier meg,måneder etterpå,at du var langt borte,og at du aldri fikk med deg noesomhelst.Dessuten var det ikke bare da.Det var alltid.Du vet,helt siden vi skjøt hull i deg,og alt det fine du hadde spart opp til meg rant ut,litt etter litt.Det er kansje ikke din feil-men det kan jeg ikke vite når du ikke sier noe.
Du får sende et postkort,fra hvor enn du er nå.
Projektet mitt går langsomt fremover.Vanskelig å se segselv i speilet for øyeblikket.Ettersom jeg returnerer ensom i felleskapet har jeg kunn megselv å takke.Så svært lite underholdende det skulle bli å sitte der alene med alle tankene,avskrapet,og tenke meg inn i armene hans,når han selv ikke ville,når det bare ble for fult inne i hjertet hans.Jeg mente det ikke,men det sprakk når det utvidet seg der inne.Unnskyld.
.[ jag vil bara vara din
du är bara min ].
Du kan få lov å krasje inn i meg slik jeg krasjet inn i deg,jeg skal aldri åpne munnen min igjen om du bare skjønner det jeg prøver å si nå uten å bruke ord...fordi du synes det bråker sånn.Fordi du synes jeg burde brenne i helvete.
Det er mørkt utenfor,og innenfor,men på baksiden ser man lyset.
Et englekor på svensk,jeg fatter aldri hvordan,eller hva.
Står igjen alene,for å føle på følelsen man trodde var borte.
Jeg måler med en ukjent måleenhet,myser med såre øyne,kunn i noen øyeblikk,ved ditt piano,ved din stol.
Bak i bilen prøvde jeg å nå inn til deg,men jeg aner ikke om du lyttet.Noe sier meg,måneder etterpå,at du var langt borte,og at du aldri fikk med deg noesomhelst.Dessuten var det ikke bare da.Det var alltid.Du vet,helt siden vi skjøt hull i deg,og alt det fine du hadde spart opp til meg rant ut,litt etter litt.Det er kansje ikke din feil-men det kan jeg ikke vite når du ikke sier noe.
Du får sende et postkort,fra hvor enn du er nå.
Projektet mitt går langsomt fremover.Vanskelig å se segselv i speilet for øyeblikket.Ettersom jeg returnerer ensom i felleskapet har jeg kunn megselv å takke.Så svært lite underholdende det skulle bli å sitte der alene med alle tankene,avskrapet,og tenke meg inn i armene hans,når han selv ikke ville,når det bare ble for fult inne i hjertet hans.Jeg mente det ikke,men det sprakk når det utvidet seg der inne.Unnskyld.
.[ jag vil bara vara din
du är bara min ].
Du kan få lov å krasje inn i meg slik jeg krasjet inn i deg,jeg skal aldri åpne munnen min igjen om du bare skjønner det jeg prøver å si nå uten å bruke ord...fordi du synes det bråker sånn.Fordi du synes jeg burde brenne i helvete.
lørdag 23. januar 2010
Sugar Rush
Noize: Bauhaus-Paranoia Paranoia
Å omgi seg med kjente omgivelser og trygghet skulle kunne være nok.Har så langt mistet styrken til å nedtegne alt som skjer,men tro meg,det er ikke mye.Løftet jeg gav om å ikke fokusere på det er sprukket og lekker nå salig og uegnet informasjon.Nederlag.
Jeg er ikke der jeg skulle vært ikveld,dog,med mitt nivå av manglende energi er det nok likegreit.Jeg trakk meg ut i tide,hoppet av i svingen og unngikk katastrofe.
Det er et svært konkret valg jeg står ovenfor.Det burde være så enkelt å påpeke alle feilene ved det jeg ser meg nødt til å velge...men,du vet.Blomsterpotta rett i skallen.Man kan ikke skjønne alt.
Sist helg var fantastique,har jeg nevnt det?Tilbringte den hos Vackra Vackra,som rett og slett lagde en drømmehelg for meg!Jeg har aldri blitt tatt hånd om på den måten,har aldri følt meg så trygg og elsket,og jeg håper håper hååper jeg får sjansen til å tilbakebetale den utrolige fine tanken,de utrolige fine dagene under hver vår dyne med hver vår sigg,skravle-knappene på,boller og brus i sus og dus og sånn.Takk!For at du finnes og for at du er du!
SS + MM
Jordgubben og jeg har også vært en del sammen i det siste.Det finnes som sagt ikke tvil i noesomhelst fiber eller aspekt i og av meg.
SND
Drikker,drikker,sover,sover,snart tar det slutt.Helt sant.
Gamlemann har sovnet i stolen,skjønner jeg godt,og vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å vise hvor glad jeg er i ham.Starter med å rydde eller noe.Det er slik man viser omsorg i vår familie.Han _er_ iallefall familie,heldigvis.Uten ham hadde jeg vært foreldreløs.
.
.
.
Å omgi seg med kjente omgivelser og trygghet skulle kunne være nok.Har så langt mistet styrken til å nedtegne alt som skjer,men tro meg,det er ikke mye.Løftet jeg gav om å ikke fokusere på det er sprukket og lekker nå salig og uegnet informasjon.Nederlag.
Jeg er ikke der jeg skulle vært ikveld,dog,med mitt nivå av manglende energi er det nok likegreit.Jeg trakk meg ut i tide,hoppet av i svingen og unngikk katastrofe.
Det er et svært konkret valg jeg står ovenfor.Det burde være så enkelt å påpeke alle feilene ved det jeg ser meg nødt til å velge...men,du vet.Blomsterpotta rett i skallen.Man kan ikke skjønne alt.
Sist helg var fantastique,har jeg nevnt det?Tilbringte den hos Vackra Vackra,som rett og slett lagde en drømmehelg for meg!Jeg har aldri blitt tatt hånd om på den måten,har aldri følt meg så trygg og elsket,og jeg håper håper hååper jeg får sjansen til å tilbakebetale den utrolige fine tanken,de utrolige fine dagene under hver vår dyne med hver vår sigg,skravle-knappene på,boller og brus i sus og dus og sånn.Takk!For at du finnes og for at du er du!
SS + MM
Jordgubben og jeg har også vært en del sammen i det siste.Det finnes som sagt ikke tvil i noesomhelst fiber eller aspekt i og av meg.
SND
Drikker,drikker,sover,sover,snart tar det slutt.Helt sant.
Gamlemann har sovnet i stolen,skjønner jeg godt,og vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å vise hvor glad jeg er i ham.Starter med å rydde eller noe.Det er slik man viser omsorg i vår familie.Han _er_ iallefall familie,heldigvis.Uten ham hadde jeg vært foreldreløs.
.
.
.
onsdag 13. januar 2010
Kiss and Swallow
Noize: Sheep On Drugs-Money Machine ( For A.K :))
Tretten dager etter kjenner jeg forskjellen.At det hele fikk en bivirkning likevel.Større,verre,og mer ødeleggende enn hva jeg kunne huske.
Det har satt seg i hodet,virkeligheten er på ingen måte virkelig og min nedsatte bevissthet har mer enn bare skylden for alt som inntreffer i mitt marionette-spill.Longterm-side-effects.Han tror kansje ikke på meg.Liksågreit,det er ingen fin ting å vite.
Jeg knuste telefonen min,hun knuste tilliten mellom oss.
[ Nothing's ever right ]
Dro ikke nedover idag,ingen del av my Body Company tillot det,på noen måte.Gå,puste,forstå hvor jeg var.Øynene lukket,mer enn noensinne,fornektelsen i halsen,skyldfølelsen i svelget.
Utakknemlig,jeg vet.Ydmykelsen.
Imorgen reiser jeg hjem,St Olavs venter høy og prektig.Søker tilflukt under venners vinger,og da lover jeg å være stille ved askebegeret,og snill for resten av livet.
Ute er det helt fantastisk-men jeg har lovet å ikke si noe om hanskene.Hemmelig!
Tretten dager etter kjenner jeg forskjellen.At det hele fikk en bivirkning likevel.Større,verre,og mer ødeleggende enn hva jeg kunne huske.
Det har satt seg i hodet,virkeligheten er på ingen måte virkelig og min nedsatte bevissthet har mer enn bare skylden for alt som inntreffer i mitt marionette-spill.Longterm-side-effects.Han tror kansje ikke på meg.Liksågreit,det er ingen fin ting å vite.
Jeg knuste telefonen min,hun knuste tilliten mellom oss.
[ Nothing's ever right ]
Dro ikke nedover idag,ingen del av my Body Company tillot det,på noen måte.Gå,puste,forstå hvor jeg var.Øynene lukket,mer enn noensinne,fornektelsen i halsen,skyldfølelsen i svelget.
Utakknemlig,jeg vet.Ydmykelsen.
Imorgen reiser jeg hjem,St Olavs venter høy og prektig.Søker tilflukt under venners vinger,og da lover jeg å være stille ved askebegeret,og snill for resten av livet.
Ute er det helt fantastisk-men jeg har lovet å ikke si noe om hanskene.Hemmelig!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
