onsdag 27. januar 2010

Black Spot Vision


Noize: Das Ich-Das DunkleLand

Jeg savner deg allerede,og teller dager.
.

Når det ikke snør så regner det,når det ikke regner blåser det.
Holdt oppe av nonchalante samtaler som gjør at jeg smiler noenganger.I dag forsov jeg meg,men måtte orke likevel.Nå som jeg får lov vil jeg ikke.

Hvor blir jeg nummen først?
Når må vi ringe ambulansen?
Jeg kan ikke tro at jeg lot megselv glemme dagene i sengen hennes,full av forgiftning,uten mål og mening,skoleåret i Skandinavia.Alt var forgjeves.

Och nära gatan
Med din blödande hand.

Ingenting er svartmalt i det hele tatt.Snart er det helg,og jeg velger å returnere nå som alt er roligere.Verst av alt er at jeg slett ikke vil røre meg,alt er så sårt,jeg vil bare gro.
Samtale-styrket,utrolig hva det betyr.Blør og blør.

Fyller på for å kunne komme opp på den blå glassplaten.Til jeg skjelver av frykt jeg har skapt selv.Alt er min egen feil,og det må jeg aldri glemme.Sendte et signal,heiste noeslags flagg,men ingen svarte.Etter et døgn er fristen gått ut tror jeg,for dere begge.

Snart kan jeg telle,fra brystet og ned.
Snart må jeg selv ringe,og melde ifra.

.
.


søndag 24. januar 2010

Let me catch the slit of light

Noizez: Kent-Dom Som Försvann

Det er mørkt utenfor,og innenfor,men på baksiden ser man lyset.
Et englekor på svensk,jeg fatter aldri hvordan,eller hva.
Står igjen alene,for å føle på følelsen man trodde var borte.

Jeg måler med en ukjent måleenhet,myser med såre øyne,kunn i noen øyeblikk,ved ditt piano,ved din stol.

Bak i bilen prøvde jeg å nå inn til deg,men jeg aner ikke om du lyttet.Noe sier meg,måneder etterpå,at du var langt borte,og at du aldri fikk med deg noesomhelst.Dessuten var det ikke bare da.Det var alltid.Du vet,helt siden vi skjøt hull i deg,og alt det fine du hadde spart opp til meg rant ut,litt etter litt.Det er kansje ikke din feil-men det kan jeg ikke vite når du ikke sier noe.
Du får sende et postkort,fra hvor enn du er nå.

Projektet mitt går langsomt fremover.Vanskelig å se segselv i speilet for øyeblikket.Ettersom jeg returnerer ensom i felleskapet har jeg kunn megselv å takke.Så svært lite underholdende det skulle bli å sitte der alene med alle tankene,avskrapet,og tenke meg inn i armene hans,når han selv ikke ville,når det bare ble for fult inne i hjertet hans.Jeg mente det ikke,men det sprakk når det utvidet seg der inne.Unnskyld.

.[ jag vil bara vara din
du är bara min ].

Du kan få lov å krasje inn i meg slik jeg krasjet inn i deg,jeg skal aldri åpne munnen min igjen om du bare skjønner det jeg prøver å si nå uten å bruke ord...fordi du synes det bråker sånn.Fordi du synes jeg burde brenne i helvete.

lørdag 23. januar 2010

Sugar Rush

Noize: Bauhaus-Paranoia Paranoia

Å omgi seg med kjente omgivelser og trygghet skulle kunne være nok.Har så langt mistet styrken til å nedtegne alt som skjer,men tro meg,det er ikke mye.Løftet jeg gav om å ikke fokusere på det er sprukket og lekker nå salig og uegnet informasjon.Nederlag.

Jeg er ikke der jeg skulle vært ikveld,dog,med mitt nivå av manglende energi er det nok likegreit.Jeg trakk meg ut i tide,hoppet av i svingen og unngikk katastrofe.

Det er et svært konkret valg jeg står ovenfor.Det burde være så enkelt å påpeke alle feilene ved det jeg ser meg nødt til å velge...men,du vet.Blomsterpotta rett i skallen.Man kan ikke skjønne alt.

Sist helg var fantastique,har jeg nevnt det?Tilbringte den hos Vackra Vackra,som rett og slett lagde en drømmehelg for meg!Jeg har aldri blitt tatt hånd om på den måten,har aldri følt meg så trygg og elsket,og jeg håper håper hååper jeg får sjansen til å tilbakebetale den utrolige fine tanken,de utrolige fine dagene under hver vår dyne med hver vår sigg,skravle-knappene på,boller og brus i sus og dus og sånn.Takk!For at du finnes og for at du er du!
SS + MM

Jordgubben og jeg har også vært en del sammen i det siste.Det finnes som sagt ikke tvil i noesomhelst fiber eller aspekt i og av meg.
SND

Drikker,drikker,sover,sover,snart tar det slutt.Helt sant.
Gamlemann har sovnet i stolen,skjønner jeg godt,og vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å vise hvor glad jeg er i ham.Starter med å rydde eller noe.Det er slik man viser omsorg i vår familie.Han _er_ iallefall familie,heldigvis.Uten ham hadde jeg vært foreldreløs.

.
.
.

onsdag 13. januar 2010

Kiss and Swallow

Noize: Sheep On Drugs-Money Machine ( For A.K :))

Tretten dager etter kjenner jeg forskjellen.At det hele fikk en bivirkning likevel.Større,verre,og mer ødeleggende enn hva jeg kunne huske.

Det har satt seg i hodet,virkeligheten er på ingen måte virkelig og min nedsatte bevissthet har mer enn bare skylden for alt som inntreffer i mitt marionette-spill.Longterm-side-effects.Han tror kansje ikke på meg.Liksågreit,det er ingen fin ting å vite.

Jeg knuste telefonen min,hun knuste tilliten mellom oss.
[ Nothing's ever right ]

Dro ikke nedover idag,ingen del av my Body Company tillot det,på noen måte.Gå,puste,forstå hvor jeg var.Øynene lukket,mer enn noensinne,fornektelsen i halsen,skyldfølelsen i svelget.

Utakknemlig,jeg vet.Ydmykelsen.

Imorgen reiser jeg hjem,St Olavs venter høy og prektig.Søker tilflukt under venners vinger,og da lover jeg å være stille ved askebegeret,og snill for resten av livet.

Ute er det helt fantastisk-men jeg har lovet å ikke si noe om hanskene.Hemmelig!

mandag 11. januar 2010

The Damage

Noize: Daft Punk-Something About Us

Det burde IKKE gjøre så vondt.Det verste er gått over,nå er jeg bare infisert av dårlig samvittighet,sinne fordi jeg HAR dårlig samvittighet,og tro det eller ei,et aldri så lite stykke skadefro-kake.

Tanken på at dette skulle gå smertefritt er gått tapt,blitt knust og er herved ikke lenger beregnelig.I likhet med meg.Om speilet fremdeles lyver vet vi jo ikke helt sikkert,men jeg tillater megselv å både håpe å tro at det har forandret seg,da det er tydelig at jeg ikke kan.

lørdag 9. januar 2010

New Wave Auto Save

Noize: Depeche Mode-Never Let Me Down Again

Advarselen blinker på repeat rett i trynet på meg.
Det er temmelig klart og tydelig.Men jeg har nådd grensen DERES,ikke min egen.Alt dere gjør,alt dere "står for".Argh!Må holde meg unna,før jeg blir galere enn jeg muligens er.Men la det bare være klart:
Jeg håper dere brenner i helvete.

Skuffa.
Motivert.
Ødelagt.
Utoldmodig.
Hvor i helvete skal jeg gjøre av all aggresjonen min?

torsdag 7. januar 2010

Bright Lights

Noize: Sheep On Drugs-TV USA

I don't belive in anything,so what do I need Jesus for?!

Jeg nekter å tro det,jeg kan ikke stole på megselv,jeg vet jeg ikke kan stole på megselv-MEN-jeg kjenner det når jeg kjenner etter med tykke små fingre som klemmer og klyper langs sidene mine,der det pleide å kry og kravle... det blir iallefall en dyr begravelse.
I deserve nothing less,BITCH.

Kulden dytter folk ut i pelskåper og høyhæler,dere ser ut som glansbilder med glitter på hele gjengen.Faen heller,jeg er blitt en heltinne i boblejakke,og pussig nok gir det meg sårt etterlengtet selvtillit... og varme.Den siste olje forberedes gradvis.Jeg er så sikker,jeg er så ute å kjøre...

Det får så være!Det har etter tilstandene vært en marvelous dag!Disse gamle damene sparker fra seg må jeg si.Jeg var død etterpå,sovnet nesten på gulvet mens de mellom stålet skravlet iherdig om mangelen på action.Fantastique!Elsker at det finnes sånne mennesker!Selv svarte jeg stille,kansje uhørlig-vet ikke om det kom ut av munnen min i det hele tatt; at man trenger ikke svette for å styrke sinnet.

Det var nok all in my head.



tirsdag 5. januar 2010

Revolt III


Noize: Leather Strip-The Pleasure Of Penetration

Oi!Ut av ingenting,maximum volume,og fyrverkeri på denne ukjente innsiden av megselv fant jeg en av dybdene uten fallgruve.Jeg nekter å tro at jeg idag ikke har gjort en innsats!Fantastique!

I lyset av min ene gode gjerning prøver jeg å få mest mulig varme i mitt Body Company før den umedisinerte sannhet setter inn.Dette er det avsnittet jeg unngår.Legger hodet i hendene,synker sammen,ser ned og vekk fra faktum og frykt.De river og sliter,begge to.En for den ene,en annen for en annen naturligvis.Det rekker bare ikke,det holder ikke,det nytter ikke.Men lyset kan brenne lenge enda.

Ingen julekort fra utlandet.Postvesenet er i streik og telefonene er ute av drift.Skjønner da det.Ta kontakt når du får det til.Jeg venter.Helt sikkert.

Snøen kom med vinden,la seg oppetter husveggene.Jeg la merke til det,og jeg så det-slik det ville bli sett.Akkurat som sangtekstene inne i munnen min-ville at hun skulle lytte og tolke ordene slik jeg hadde gjort.Oversatt for henne med den opprevne stemmen min.Hun skulle synes det var det vakreste hun noensinne hadde hørt..Slik ville gjennomsiktigheten hennes opphøre en gang for alle,og hun ville klare å spille piano plettfritt igjen.

I dette øyeblikk forbrenner det segselv fra innsiden og ut,og jeg trenger ikke bekymre meg,for det er masse å ta av.

Åh,hvordan kunne jeg glemme hvordan jeg skulle gjøre det!Sakte.Sikkert.For en stund.

J <3




mandag 4. januar 2010

A Friend In Mescalin

Noize:










Blood Brothers-Burn Piano Island,Burn!

Jeg.har.sovet.en.hel.natt!ÅH,seier og awardwinning eternal victory,sier nå jeg og klapper megselv på skuldra.Jula er (desverre) over,men på sett og vis er det jo litt bra også.Kjennes kansje ut som at gjørma har tint litt opp,at tæla mi kansje ikke er frosset inn til beinet lengre.

Utenom min master-plan,utenom den grusomme løsningen er jeg sånn middels på humørstigen,håper det kan være til glede for dem rundt meg.Når jeg fra tid til annen står på utsiden for å se inn merker jeg ganske så godt hvor utrolig forferdelig jeg er.Hva jeg har blitt.MEN nå som jeg har sovet ser jeg alt med et passe sløret syn som faktisk oppklarer,om du skjønner,at jeg ikke ser helt klart ikke sant,det er kansje et pluss å ikke få med seg alle detaljene?De er bare i vegen.Du er bare i vegen.

Smitter over,når alt jeg vil er å være takknemlig for det jeg har.Fortjent og ufortjent.Nøler før jeg sier noe,og sier kansje ingenting.Føler så mye på engang og uten bedøvende tilskudd ser jeg ingenting galt i å gråte,le og føle i det hele tatt,samme hvilken følelse.Stått opp fra de døde,jo.Ser du meg?

Det kjennes uvant å være oppriktig positiv,ikke bare late som.

Husker det som det var i går,med den altfor tynne blå jakka,dyttet sykkelen oppover mens spor 1 bare fortsatte og fortsatte-melkesyre i armene,mobilen som såvidt fikk plass i lomma.Leste meldingene hans igjen og igjen,til de automatisk festet seg...og jeg husker dem enda.Alt jeg følte,og alt jeg tenkte.Hvilken kopp jeg drakk te av når jeg kom hjem.Den påsken varte nesten evig.Jeg vil mer enn gjerne tilbringe reste av livet med deg,du.S.N.D.
.
Kvalmen må man nesten bare akseptere,en gang for alle.
Det går bra.Det er sikkert verdt det.
Så kansje,hvis noen finner det tilstrekkelig engasjerende og "catchy" nok,så kan dere skrive en anekdote om meg i avisa som ingen leser,og påstå at det hele er svært trist.

[ lie ]




søndag 3. januar 2010

A Part Of A Key

Noize: Kent-Hur Jag Fick Dig Att Älska Mig

Årets første innlegg:
Mitt eneste forsett var å ikke ha noen forsetter,og så langt har det fungert utmerket!Ingen forventninger,ingen skuffelser,ingenting!

Nyttårsaften var uventet bra,for ikke å si de to påfølgende dagene som jeg tilbringte med Den Ene.Så langt har 2010 vært svært tilfredsstillende-nå må man bare se langt langt vekk og bort fra fakta.
Jeg hadde helt glemt min standhaftighet når det gjaldt den ukonvensjonelle metoden vi tok i bruk.10 %.
Da synes jeg også å huske at jeg var smart nok til å ikke holde papiret for nært øynene,lese det med liten skrift.Det viser seg nemlig å være kvalmende lektyre av den sannferdige sorten.Men jeg,har med all min anti-etikette valgt å overse det,sammen med en hel masse andre feildiagnoser.

Tok sin tid.

Diabetes mellitus og alle dens venner.Stjel ordene ut av munnen min,du.Insomnia fra et astral-ståsted,hvis du får plass inne i sirkelen med meg.Jeg har skapt deg uten tanke på konsekvensene det ville medføre.Nå må jeg bare innse hvor uviktig det er.Vil hele min ultra-kompliserte plan uten rettningslinjer slå feil før den i det hele tatt er unnfanget,frembåret og født?Jeg ville slippe å tenke på det,men samtidig være så ute av det at jeg ikke orket knapt mer enn å sove.Nei.Nei.For dette er riktig,uansett.
Tidligere har styrken min strukket akkurat til,og det får duge,også i år,og året etter som muligens følger.Gjennomsnittlig levealder:45 år.

Så lite synd som det er på oss,og så jævlig langt herifra til England...Bak den lille døra di,og kansje lås og slå;sitter du,og jeg gleder meg til den dagen du skjønner at jeg ikke kommer til å komme.Tross 15 julekort,tross din fysiske bistand wich is no longer required.Alt blodet i verden kunne ikke gjøre oss i slekt igjen.
..
..