søndag 24. januar 2010

Let me catch the slit of light

Noizez: Kent-Dom Som Försvann

Det er mørkt utenfor,og innenfor,men på baksiden ser man lyset.
Et englekor på svensk,jeg fatter aldri hvordan,eller hva.
Står igjen alene,for å føle på følelsen man trodde var borte.

Jeg måler med en ukjent måleenhet,myser med såre øyne,kunn i noen øyeblikk,ved ditt piano,ved din stol.

Bak i bilen prøvde jeg å nå inn til deg,men jeg aner ikke om du lyttet.Noe sier meg,måneder etterpå,at du var langt borte,og at du aldri fikk med deg noesomhelst.Dessuten var det ikke bare da.Det var alltid.Du vet,helt siden vi skjøt hull i deg,og alt det fine du hadde spart opp til meg rant ut,litt etter litt.Det er kansje ikke din feil-men det kan jeg ikke vite når du ikke sier noe.
Du får sende et postkort,fra hvor enn du er nå.

Projektet mitt går langsomt fremover.Vanskelig å se segselv i speilet for øyeblikket.Ettersom jeg returnerer ensom i felleskapet har jeg kunn megselv å takke.Så svært lite underholdende det skulle bli å sitte der alene med alle tankene,avskrapet,og tenke meg inn i armene hans,når han selv ikke ville,når det bare ble for fult inne i hjertet hans.Jeg mente det ikke,men det sprakk når det utvidet seg der inne.Unnskyld.

.[ jag vil bara vara din
du är bara min ].

Du kan få lov å krasje inn i meg slik jeg krasjet inn i deg,jeg skal aldri åpne munnen min igjen om du bare skjønner det jeg prøver å si nå uten å bruke ord...fordi du synes det bråker sånn.Fordi du synes jeg burde brenne i helvete.

Ingen kommentarer: