We Get To Sleep Tonight

Noize: Cinema Strange - Agent-X-Ray

Det går mellom å sove og konsumere tid slik at den passerer raskere.Jeg har aldri villet lytte til intuisjonen som pleier å stemme,men innser at det kansje er avgjørende for slutten på 2009,for ikke å si begynnelsen på 2010.
Jeg vil knapt vise meg for deg,hvordan skal jeg kunne multiplisere ydmykelsen på display,ufrivillig,for å redde stumpene av det du engang skal ville utspille og oppleve til tross for din kjærlighet for meg?

Can't see the picture.

Leker med livet,bedøvd adrenalin-kick.Lagt dem begge vekk slik at jeg ikke vil orke likevel.Legger lista lavt for det nye året.
Men jeg vil.
Er jo det jeg har glemt vettu,i all min fornektelse.
Prøvd å overse ubehaget med høyere doser-direkte LURT av legene,rene justismordet!Vel,forbered dere på meg om ti år,ha blindehunden min klar og gi meg all ære for speilbildet som kostet meg livet!

Vi fyrer og fyrer med dosettene fulle,blodtrykket til værs,etter den siste høydaren er man lengre nede enn noensinne.Tanken på imorgen er usikker og utmattende.Er noe egentlig verdt akkurat det?Er det ikke bare en standard vi alle setter..for å være trygge?Du er uansett utrygg.Paranoid.Og ensom.

Men ikke alltid <3

Flesh and Rage

Noizez: Steinkind-Deutscland Brennt


Åh,så vakker har ikke trondheims-natten vært siden forrige jul og jula før der!Fremad og opp med jule-ånden vel impregnert og stadfestet nynnet jeg lydløst de nittifem minuttene fra mitt varme,trygge helvete til et langt mer kjølig et.Tårer i taxikøen,men til gjengjeld brann i hjertet da han ankom rommet,da han så meg,tvers igjennom.

Film på lerret var så mye mer enn hva jeg husket!Gleder meg til 2013,da blir det vel kino-tur igjen :)

Gjennomfrosset og lite overbevisende slo jeg alikevel gjennom og forbi argumentene (unnskyldningene).Safety is sexy,og hjelmfesten var en suksess!Og med gode venner,god musikk og isbitene hans i glasset mitt innså jeg på badet foran speilet hvor utrolig heldig jeg er.Det er gammelt nytt antar jeg,men i natt,på en måte,reddet det meg på tusen måter jeg ikke hadde tatt med i regnskapet.Takk.

Dagen derpå med en person som sier at jeg er alt og mere til.
Jeg er fylt til randen av følelser som jeg ikke kan sette ord på.Älskling.

Sonaten om det nye året må komme-akkurat når jeg har funnet ut at det kan være samma faen hva slags dato det er at jeg velger å innse hva som er best for meg,hva jeg må gjøre,hva det er jeg vil.Ingen latterlige,urealistiske,påtatte "løfter" i år.Ikke faen.Nederlaget vil knuse meg,og det har jeg på ingen måte tid til.

Avkledd forsto jeg at jeg ser lik ut i alle typer lys.
Min svart/hvitt-linse er tilgriset av kjemisk løgn.
Avslutt nå og kom helhjerta og tilstoppet ut av dette,Helena.
Memento Mori.

Born and Sold

Noize: Steinkind-Wut [Ccanays EvilTwin Remix]

Etter å ha sovet hele 1.juledag våknet jeg uthvilt og forvirret for en drøy time siden.Tankene mine går ut til de som ikke har noe eller noen nå i julen,jeg tenker på dere,og ønsker dere alt godt nå og i det nye året [ kärlek ] .

Ambisjonene mine brenner bakerst,innerst og utenfor strekene.Nattdyrene kravler under huden,knapt synlig for det utrente øyet hvor mye de alledere har fortært på innsiden-hvor lite det er å ta av.Men med restene kan man omskape,ombestemme,slutte å være så inderlig bitter for alt som egentlig er min feil,min fengselsstraff og hovne arr.
På natten innser jeg det hele ovenifra,og ser litt av det ganske så klart.Jeg vil så gjerne fortelle deg at dette egentlig ikke er meg,og at jeg lover,lover,lover å være snill fra nå av hvis du bare tar telefonen,gir meg blodet ditt,og deretter lar meg være!
Kansje er det langt ifra som jeg tror,kansje alle telefonene i England er ødelagte...ledninger i brann,gnister når man tar i røret.Da skjønner jeg.Da er det ikke det at du ikke er glad i meg.Det har det aldri vært,ikke sant?Typisk UK,så slapp av,jeg er fremdeles glad i deg også.Jeg tenker på deg når jeg går forbi hotellet du jobbet på.Jeg tenker at der hvor jeg etterlater mine avtrykk har du allerede vært,med sko med ullsokker nedi,med bristende hjerte kansje,om det er slik at du har et.

Julen blir en liten avgrunn jeg kryper nedi,også glemmer jeg liksom alt det fine jeg har!Det var ikke meningen,og jeg lover nesten å være ferdig nå.
.
.
.
.

The Beat To Everything

Noize: Cocteau Twins-For Phoebe Still A Baby

Da er det avgjort vil jeg tørre påstå.Prosjektet som gikk ut på å legge den destruktive oppførselen,for ikke å si tankegangen,på den hemmelige hylla har mislykktes.Men vi har konkludert oss frem til en løsning (han gjemmer seg,overbevist om at han er lydløs)..;for selv om det er juleaften for tyvende gang i livet mitt,er det først nå jeg innser at jeg slett ikke feirer,forstår eller bryr meg om 24.desember.Å innrømme det betyr vel kansje at jeg ...endelig.. er voksen.Så det er slik det føles.


Det foregår rett foran nesen på meg,og ingen av de seende skjønner at jeg er blind.Jeg har viklet meg inn i et klissete nett av utgåtte klimax og angrer fremdeles som en hund,som seg hør og bør.At de rakk å utvikle sine potensialer burde vekke en inspirasjon eller så et frø eller NOE.

Det er gått sjuhundreogtredve dager.
Og ingenting er annerledes.

Hjemme alene,fri til å dyrke tomheten i postkassen.Trodde jeg kansje han skulle fortsette i all evighet?Jeg vet jeg ikke har noen rett til å føle meg foreldreløs,men jeg gjør det likevel.Jeg samler opp,ubevisst,og lar det eksplodere,publikum eller ei,når det er fullt.

Han tok for seg hver og én klokketime fra og med begynnelsen på slutten.Jeg vil lære av hans uhørte etikette som ikke kan annet enn å slå feil.Lære meg et annet språk,for å lettere forstå hva som skjer rundt meg.Men selv med lukkede øyne vet jeg presis hva det er du gjør.
Konspirasjonen er så fryktelig avslørt,sikre tegn og symptomer på en sinnsykdom man lett klarer å kreere på egenhånd.Finn deg en kjærlighet du kan beseire alt med,så skal jeg muligens slippe deg inn.La deg stå i døråpningen en stund før jeg sier navnet ditt-høyt og tydelig... Ni måneder i en omfavnelse du var påtvunget.. Ingen klagerett.

Hvis vi forstår hverandre imorgen er det forsent.
Du skal forstå det hvert sekund av tiden du skylder meg.
Du skal tilkalle hva du har av krefter,de du aldri har benyttet deg av,fordi du ikke visste bedre.Med de skal du gjøre alt godt igjen,og jeg forventer intet mindre med mitt arrogante og knuste hjerte.

[ Jeg kjenner det akkurat som deg ]

Ettersom ingen leser dette uansett så er det kansje poengløst å ønske alle mine nærmeste en god jul,men jeg tar sjansen likevel,da det er dem så vel fortjent,alle sammen <3

Å se segselv utenfra på denne måten skulle kansje i utgangspunktet hjelpe meg på vegen?Jeg kan skamme meg et helt år tilbake i tid og jeg kan gi opp.Nå som det har seg slik at jeg ser dårligere for hver dag som går,kombinert med utsikten herifra så vil det vel kansje si at jeg er min egen verste betrakter og at jeg ikke har rett til å utale meg om min egen,åpenbare undergang.

Hvis noen andre kan se det,så sifra.
Kansje det ikke er forsent.

Jag
tror
dig
Jag
tror
dig
Du
vet
at
jag
alltid
har
trodd
på
nånn
som
du

.

2000

Noize: The Residents-Santa's Dog

Jeg vil,jeg ønsker det inderlig.For ham og for meg og for dem.Det kan godt være fake,om man faker riktig og overbevisende-men jeg får det jo ikke til!

Et snev av julestemning da evertyrerne pyntet treet utpå kvelden.Jeg vet knapt hva godt jeg skal gjøre for ham.Beholde jakken på...ikke minne ham på det.
Han lyttet lenge,stilte påkrevde spørsmål om omfang og omstendigheter,til hvilket jeg svarte med mitt patetiske forsvar og løy for megselv.Nå trår de omtrent på glasskår rundt meg,uten at de på noen måte behøver,det var ikke det jeg mente!Jeg mente ingenting.Jeg mener aldri noe,jeg sier aldri noe innenfor disse tusen veggene som ikke har beskyttet meg mot annet enn vær og vind.

Julestemningen kommer i natt.Det må den bare.Værsåsnill?

Jeg skrur voldsomt og intenst på humørknappen,sent og tidlig,fra ytterpunkt til ytterpunkt.Vi er så lost in space.
Forelsket og tilfredstilt og smiler på alle bilder.
Det kan kansje muligens trygt bli jul idag,men om jeg får ta det litt rolig i svingene hadde jeg satt så utrolig stor pris på det..

På forhånd takk,tuner inn på en annen kanal ganske straks og da ser jeg tilgivelse i enden av tunnelen din.Hører henne i telefonen i rommet ved siden av,og vet hun ikke kan takle et sekund alene.Hun låser døren og lever ut et ungdomsopprør jeg ikke har sett maken til.Det er natt tre ganger i døgnet,det er limt inn bilder fra den negative fotorullen på innsiden av øyenlokkene mine,jeg har alt som betyr noe skrevet på svenskt i håndflata mi,og ingen,ingen,ingen har opplevd deg som jeg har og du er MIN.

NoOneKnows

Noize: Kent-2000

Jeg har nådd nye høyder innenfor min tause selvmedlidenhet.Den jeg skulle beholde,men ikke vise.Jeg har ligget her i timesvis,alt svir,alt er fanget og innelåst i en periode igjen..jeg har allerede gitt den navn og vet akkurat hvordan jeg vil huske den.
Tilsist gikk alle å la seg,men da var det forsent.
Skaden er absoulut og definitivt allerede skjedd,og alle vet det,og alle skjønner det.

Det er uansett EN dag til julaften..
Jeg dekker meg til,forventer en siste forandring.
Jeg visste jeg var til å stole på og at alt annet var løgn.
Alt var ikke mye bedre på de gamle bildene,
men det kjennes slik ut.
Jeg er gått tom for ideer for å gjenskape det jeg ikke satt pris på den gang.Nå kan alle le av meg hvis de vil.
Jeg sitter pen og pyntelig lenket til computeren,i håp om at tekstene skal feste seg.Kansje jeg kan oppnå en opphøyd tilstand av apati,ensomhet og sinne.

Jag tror dig,jag tror dig,du vet at jag alltid har trodd på nån som du.

Voksen og voksen-jeg har begynnt å drikke kaffe.Umåtelige mengder såklart,når vi sumerer oss frem til hva det skal erstatte så skal det faktisk litt til.I håp om at jeg muligens har snudd døgnet mitt riktig veg lager jeg nok en liste over dagens gjøremål.Brukte den tomme konveluten fra UK til å tørke opp med.A fucking piece of art.

"Play" en gang til.Det skriker liksom fra innsiden.Han aner ingenting,for helst vil han slippe å tørke tårer.
Det går fint.
Jeg har begynnt å svare ærlig når folk spør hvordan det går.
Dumme spørsmål skal få fatale svar.At de faller av stolen i den nye stua er meg plutselig klinkende likegyldig.Kan det være seg og muligens ha seg slik at jeg tilslutt ble det alle mente at jeg var?

You created a monster.

Gårsdagen var gammelromantisk som nesten aldri før.Vi to la ut på eventyr og kjøpte juletre og kornbånd og jeg bakte kaker mens han snekret i kjelleren.Sovnet tilslutt,tross kannen med kaffe innabords.Trodde til og med at jeg var forberedt til julebesøket kom.Den gang absoulut ei.Bakholdsangrep fra et uventet hold.Jeg rakk ikke å trekke våpen eller snu hesten i riktig rettning.
Det blodige utfallet kom med tårer og metall-esker uten riktig innhold-men riktig nok for natten som gikk,og morgenen som går så sakte.

Det finnes ingen ord som kan bøte på et slikt åpent sår.
Så nå får man bandasjere segselv og trykke play en gang til.

Sex Will Cover My Black Machinery

Noize: And One-Traumfrau

Oh my God and back again.Jeg har,som alltid,ingen forklaring eller forbedring på gang,men med to dager igjen til jul og evig tilgivelse kan det vel umulig spille noen rolle?
Etter en særdeles hyggelig førjul er jeg i ingen posisjon til å klage.Aldeles ikke,aldri.

Ufrivillig,og kansje til og begynne med;ubevisst,har nyttårsforsettene,eller kansje mer tanken på dem begynnt å skremme meg.Jeg hadde jo great big plans sist gang,og vi vet jo alle (noen) hvordan det ble kjørt i grøfta,bkstavelig talt,utafor Bærum en sen februar-natt.

Let me inside,let me inside.

Ingen skal spørre det helt riktige spørsmålet
Det finnes en brennende het fare der,for at alt går rett vest,og muligens sørover.
Det er ingenting på netthinnene våre som kan tilsi noe annet enn hva vi alle har sett.Skulle ønske jeg kunne si at jeg sakte men sikkert svinner hen,men det er helt motsatt,og jeg er omringet og oppslukt av skam.

Tekopp på tekopp,svenskt og innsiktsfult fra alle andre enn den jeg var-hah,og kansje muligens fortsatt er,under hud og kjøtt og blod.


Julegavene er stort sett unnagjort,bakingen blir visst gjort på bakeriet i år,og jeg får ikke sove igjen.Alt er standard.Så fryktelig standard.

Right is wrong

Noize: Blastfist-Vapid Sky Movement

Midt i uka-party var ikke det dummeste vi har gjort.Litt dumt,men ikke så veldig.Det resulterte i gode minner,og på en måte en god dag derpå.

Nattdyrene er fremdeles våkne... Skribler ord på de få sidene som ikke er tilgriset av fantasier og løfter jeg har fornyet for siste gang.Poengløst.Evigvarende skuffelse.

Etter litt etterlengtet fred og ro i den andre sengen våknet jeg igjen av en ny drøm.Urovekkende hvordan alt kan stemme så bra (altså dårlig) med hva jeg nettop oppfattet i mitt private astral-univers.Pararelt,trivielt,men til punkt og prikke og eksakt som jeg forutså.Sjangler støl og stiv over gulvet,uvitende om at jeg mest sannsynlig fremdeles sover-med øynene åpne som om de var lukket.Kjennes ut som jeg kveles; konstant,stabilt.

Det er fremdeles skuffelsen på badet som plager meg mest.Latterlig,når det har seg slik at jeg aller helst burde bekymre meg for langt alvorligere ting og tilstander.Rett før jeg mister pusten gjør han det altså helt klinkende klart,at alt jeg har fornektet ved min egen personlighet,prøvd å skjule,forandre og skyve fra meg synes godt bak masken...så godt at han høylytt annonserer det fra øverst i trappen,og setter meg kraftig på plass,ti skritt tilbake,der jeg startet,og absoulutt hvor jeg hører hjemme.Akseptere det nå da kansje?Ta følgene av hvem jeg faktisk er,hva jeg er født som,og tydeligvis eksponerer mine nærmeste for mens jeg freidig og "lykkelig" og med det omvente ytterpunkt av ydmykhet unnskylder hva jeg er med "god gammeldags erfaring" og "sånn er livet".

Jeg har lurt megselv.
To valg-et enkelt og et vanskelig.
For meg;gi opp.
For alle andre:forandre meg.
Tenker mens sanden i timeglasset forsvinner til bunns og enda lengre ned.

Gleder meg på sett og vis til helgen iallefall,Bat-Rave to the Death med Hellfire,god musikk,gode venner og fantastiske opplevelser!
En hel ny kolleksjon av memory-polaroidz til samlingen bak netthinnen.

Roen legger seg tilsist i et hode som såvidt er skrudd fast.Det må bety at det stadig vekk er en forbindelse mellom sinn og kropp.

Da er det jo ikke for sent.
.
.

The beauty ends here

Noize: Kent-Ensamheten

Det tar seg dårlig ut å gråte i kjøledisken,men det var ikke min feil.-
Han sang inn i øret mitt og jeg klarte ikke velge.Etter timene i sengen,stikkene i armen,skrikingen fra magen så var alt temmelig stille rundt meg,asfalten glitret,og jeg glemte at jeg frøs.Hvert ord er skrevet til meg,og jeg er ham evig takknemlig.

Kinnene blusset opp der ute og natten før i natt.Jeg tørr ikke forklare,og jeg våger ikke å forstå.
På pluss-siden var helga umåtelig koselig og jeg skal herved slutte å klage.

Men vær så snill: ikke se på meg.
The beauty ends here.

Music to fuck to

Noize: Cinema Strange-Speak Maruder!

Stille overalt og rundt.kaster bort sekunder og timer på ingenting.Dette skal forestille livet,og speilbildet i tusen knas skal forestille meg.Det velder opp under overflaten,og jeg ramser opp-dag ut og dag inn med lister og lapper og feilberegninger og selvbedrag.Jeg er mitt eget verste mareritt.

Jeg ser meg nødt til å stadig vekk fylle på,for å unngå ubehaget,nå,og i fremtiden.Å holde kjeft blir vanskeligere og verre-jeg vil rope og skrike og klage og ødelegge for megselv.
Desember-vær og kalde føtter.Selv-realisering når jeg finner tid.Å ta til takke med og være glad for hva jeg fremdeles har burde være prioritert på den gjeldende listen...jeg må bare smile og være glad og aldri avsløre hvem jeg egentlig er og hvordan jeg egentlig har det så er jeg safe for now,og bare ensom i tannlegelys.

Misfoster.