The Pain that Navigates Me

Noize: Robyn & Röyksopp-The Girl and The Robot

Jeg vet sannelig ikke hva jeg skal føle angående det der jeg.Leave it alone?Samme kan det være when I come to think of it,og noe som aldri skulle være-noen blir truffet rett i skallen av den satan's blomsterpotta,og de tåler det bare ikke.Intens smerte inntil de iløpet av få milisekunder innser hvor latterlig det hele var.Og det er det det var; latterlig.

Kjemper litt for å fjerne fokuset jeg til vanlig ikke innebærer,men som jeg nå bærer mer enn noen gang synes jeg..."Slik er det alltid" er lett å tenke,men det er jo bare å la være å tenke det da-eller?
I'm not the only one,iallefall.Prøver å sove vekk det jeg har av min egen intense smerte (uten noen blomsterpotte å skylde på,jeg må bare være takknemlig).Dessuten kommer det,bank i bordet,til å være kjempefint å se tilbake på S.oh.9 med dette soundtracket.Jeg lover.

Ingenting teller med vondt i magen!
Bare..litt.

Speak In Tongues

Noize: Rabia Zorda-Save me From my Course

Oi på ordentlig.Fra å hoppe ut og inn av døra,frem og tilbake i bilen-distanser jeg ikke la merke til engang.Lot telefonen ligge og tenkte i andre rettninger;jeg visste ikke hva jeg skulle si.
...men så kom det hele til meg,du kom til meg,alt kom på en gang,og jeg ble overveldet,men jeg klarte stadig vekk å snakke,og forstå deg og se deg og skjønne hvor forferdelig forelsket jeg er!

S N D S N D S N D

Forutenom lykke og tjolahopp og regnværskvelder under vinduet var det tidligere litt non-stop-party.Det har stoppet nå,men kjente at det var litt vanskelig å sakke farten...
Hva gjør vel forresten det,jeg har en hel bakke rett nedi her full av venner og ponnier.

Terror-ground

Noize: Shadow Reichenstein-Bella Was A Junkie

For første gang på lenge gråt jeg faktisk.Sånn hulke-gråt.Sov,trakk,spiste,sovnet,våknet,gråt.
Men alt i alt en fin dag,da.Lå i senga,sang og sparket med beina-utenfor satt de på terrassen,med tusen ting til felles,til og med samme kjøtt og blod...jeg er en sutrende drittunge,og jeg vet utmerket GODT hvem som har smitta meg.Men du er fin,fordi.

Hun durer frem og tilbake,mindre og mindre verdt for alt jeg kan klare å konkludere...Jeg klarer ikke å være voksen angående dette lengre.Klarer ikke å se forbi.
Du skal ikke være sånn.

Hjem til the big T imorgen,til Moe,til møkkaby nr 1 med alt som er kjent og kjært og dritt og lort.
You look so sexy,big city
.

Slow-motion-suicide

Noize: Air-Lucky and Unhappy

Ja,det ble ikke så mye søvn-derav ingen drømmer-bare tanker,og tusenvis av dem.Smerten tok meg igjen ved fem-tiden,-
da ringte dessuten alarmen og det hele var så og si greit.Etter frokost løste det seg på feil side av loven og jeg halvsov en stund til Molko's nye mesterverk før jeg ramlet ned trappa igjen,like rastløs.
Pussig hvor mye jeg skulle komme til å ønske hennes velsignelse.
Pussig hvor vanskelig det skulle være å få den.

Nok om det,det ser ut til å bli en strålende dag
og jammen har jeg ikke fortjent det også!

Og som om jeg følte noe.Som om jeg noensinne har følt noe somhelst noengang noensinne?Jeg er superwoman på undersiden,men jeg snur meg jo aldri,aldri,aldri rundt-midt i mitt eget årtusen,og jeg hater det minst like mye som jeg elsker det...Om jeg i det hele tatt forsto noe,hadde lært noe av egoet mitt,av alle andre sitt,av alt jeg lovte jeg SKULLE lære av;så hadde det jo vært greit nå.Personlig går jeg for teorien om hjertet og hodet og alt sølet [ we're all pink on the inside ]...Jeg skal begynne å puste,og huske hva som er viktig,for når jeg kan kjenne igjen deg fra britiske krim-serier og opplyse megselv om at du er skyldig,og ikke jeg,ikke jeg i det hele tatt mer,så er det et sikkert TEGN.Men heldigvis da,så har jeg ikke lært noe-eller,jeg har det-men jeg velger å sette informasjonen til side,og snike meg forbi bokhyllen din,bare for å se på deg...
Alt jeg har lært skulle holde oss på plass.Forhindre nye nederlag og knuste tekopper.Alt jeg har lært opphører når jeg tenker i rettning av bokstavene i navnet ditt,tallene i telefonnummeret ditt-du aner ikke hvor godt jeg ser deg utenifra.Gjennom glass og stein og hud og skjelett og liksom-subtile blikk jeg ikke skal se.
Jeg er blind i colour-vision,lucky me.
.
.

Watch the bed-sheets turn bloodred

Noize: Caustic-The bible,the bottle,the bomb [ mOdULaTe mIx ]

Måtte bare si det ja.Superfuckingsmart!Men så må man heller ikke...om man vet det er sant.Jeg ville nok bare høre det igjen,tross unødvendigheten.

Dagen har vært varm,og jeg har vært sovende.Det rosa hodet mitt har snurret de riktige veiene til og med,idet de dro avsted i morgest;med skrik og gråt og rop.Jeg hadde iallefall ikke orket,og ble hjemme med en liten pus i øyekroken-døsig i sengen nedenunder.Hvorfor vi alltid skal heve stemmen,og hvorfor man ikke,aldri,kan forstå grunnen eller annen vesentlig lærdom er gått meg hus forbi.Jeg spiller liksom alltid på repeat,jeg.

Det er ikke så vondt at det ikke er godt for noe.Det er bare det at jeg VET.Du er forstyrrende,summing på linjen,konsumerende og altomfattende.Tre ord fra og til deg og jeg er skjelvende og døden nær...Alle kjærlighetssanger som er skrevet handler jo om deg,jo-
du kunne sagt i fra.

S.N.D da eller,or keep pretending?
Hah.

Grønt ute,for what it's worth
.
.

Dream-brother,my killer,my lover

Noize: Prodigy-Warriors Dance

Oi,igjen!Det er vel ingen fare når man har korsrygg-ekstremiteter hele to ganger i måneden.Det er dagen derpå etter en hel helg på byen;dansing på bordet på fredag,og spilling for DC på lørdag...
Har gått litt ett i ett siden jeg kom hjem fra Oslo på onsdag.Myggspist og halvegs kjär-JEG vet ikke,men det gjør han tydeligvis.Come with me to the dancefloor?

På besøk på landet etter lang uke i byen.Overdose kjentfolk,og ca akkurat nok av de jeg liker...Men tequila-kapitellet er herved avsluttet( håper jeg ).

Jeg kom til å våkne på sofaen,rapid eye movements og myke ord i munnen.Sa det helt uten å tenke.Og han sa det,på ekte,og plutselig tenkte jeg masse.Nådde bussen,men idet jeg skiftet sang rullet den forbi og jeg gikk på skyer hjem.

I know how to stay awake,all natural.

.