Noize: Robyn & Röyksopp-The Girl and The Robot
Jeg vet sannelig ikke hva jeg skal føle angående det der jeg.Leave it alone?Samme kan det være when I come to think of it,og noe som aldri skulle være-noen blir truffet rett i skallen av den satan's blomsterpotta,og de tåler det bare ikke.Intens smerte inntil de iløpet av få milisekunder innser hvor latterlig det hele var.Og det er det det var; latterlig.
Kjemper litt for å fjerne fokuset jeg til vanlig ikke innebærer,men som jeg nå bærer mer enn noen gang synes jeg..."Slik er det alltid" er lett å tenke,men det er jo bare å la være å tenke det da-eller?
I'm not the only one,iallefall.Prøver å sove vekk det jeg har av min egen intense smerte (uten noen blomsterpotte å skylde på,jeg må bare være takknemlig).Dessuten kommer det,bank i bordet,til å være kjempefint å se tilbake på S.oh.9 med dette soundtracket.Jeg lover.
Ingenting teller med vondt i magen!
Bare..litt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar