onsdag 31. desember 2008

Whiplash-girlchild,in the Dark







Noize: Sigur Ròs-Hjarta Hàmast

Oi! En dag igjen! En eneste dag igjen, og hva har jeg fått gjort?
Nei, sant og si så bekymrer det meg ikke stort. Tror det er det som er hele problemet mitt.
Men året har vært fint. Våren spesielt. Da det ble bra, og det hang lapper som jeg ikke hadde skrevet selv på korktavlen. Selv når tv'n gikk i gulvet. Selv med elektroder på kroppen jeg ikke ville møte i speilet... med mindre det var hvitt på hvitt ved siden av dusjen. Rød, rennende nese under vannet. Lange, smale fingre på rommet ved siden av. Dansende hjem den april-kvelden, og alle dager etter det ble like. Telefonen liggende ved side av hodet. Alt dreide seg om alt annet enn meg etter påsken hvor jeg sov sittende i sofaen og trodde noe annet enn hva jeg burde. Dum.
Men fra januar i respiratoren til nå, så har tusen fine ting skjedd, og jeg glemmer det ikke.

Tok litt tid før jeg sovnet i natt, det var så underlig. Jeg lå å smilte og lo høyt.

FORDI DET ER DIN TANNBØRSTE JEG VIL LÅNE NÅR JEG HAR GLEMT MIN EGEN!

2009,you look beautifull.






tirsdag 30. desember 2008

Body-tempel,music-mind

Noizez: Christian Death-I hate you

Oh,my
Nyttårsforsetter:

-Skaffe meg en ny plante, og ikke la noen rive den i filler og kaste den ut vinduet
-Skrive mer
-Gå barbent hele sommeren
-Gå til tannlege-timene mine
-Gå... sånn rent generelt
-Spise sunnere
-Være snill(ere)
-Kjøpe og blåse opp ballonger minst en gang i måneden
-Lære meg en eller annen britisk dialekt
-Gjøre skikkelig voksne ting
-Slutte å spille dum bare for å slippe at folk skal forvente noe av meg
-Synge
-Plukke blomster hver dag fra og med det øyeblikket de første hestehovene står i veikanten.

Oh. Ok. Da er det på plass. Avsted for å pakke ferdig og dusje og drikke te og bla bla bla.
Har ikke lyst.Har overhodet ikke lyst.Har fjoråret friskt i minne, og de rosa prikkene på veggen når jeg våknet uten ansiktet mitt på.

Tror jeg skal droppe hele verden og skrible noe på den jævla veggen.
Bare for å være rebelsk en siste gang.

WHORE.

Pleasure to pain

Noizez: Gorillaz-Sunshine in a bag

Finne reise-dato, drikke teen sin, og oppdage at jeg selv satt med vemodig blikk ut gjennom kjøkken-ruten. Pelle er trygg på den hemmelige gjemme-plassen, og jeg sovnet i morgest en gang, med silke over og under.

Jeg får den engelske følelsen nå og da. Den er fin, og det gjør at det er ganske okay egentlig-selv om det sikkert ikke er det.
Dessuten kom jeg meg opp idag, gjorde alt jeg skulle gjøre og litt til. Lager middag nå, og jeg har nesten oppfyllt drømmen.

Fryser noe innihælvette, fyller på, fyller på. Feil middel. Eller riktig fra nå av. Noe jeg ikke vil imorgen, men likevel skal. River og sliter i meg. Men en av oss må jo være the bigger man. Jeg har nå iallefall tenkt å late som!
Tre uker før jeg lurte oss begge ved tog-sporet.
Tre år før jeg skjønte det.
Det ligger i den hysteriske latteren din, og i måten du ikke forstår at du lyver på.

Nok om det.
Fremdeles kaldt, pakke pikkpakket og komme seg avgårde.

Vet bare ikke helt hvor.

mandag 29. desember 2008

Is it medicine or social skill?


Noizez: Zombina & The Skeletones-Counting on your suicide

Jøss, jeg får ikke sove.

Tenker på smale håndledd, tynne fingre som spiser frokost. Drikker te. Ser stille ut av vinduet og sukker.

Jeg gleder meg til å dra. Uventet forbasket meget mye!




Flash-light,nightmares,sudden explosions

Noize: Cinema Strange-Intermezzo Bright Euphoria

Hjelpe meg,jeg sov hele natten!

Pelle vandrer halvskadd rundt, haltende på hvert ett ben. Fant han på det vanlige skjulestedet etter at bestemor hadde lett hele huset og frustert dro på butikken idet jeg lovte å ransake huset. Ransake og ransake-han lå jo der. Med blanke øyne, med blødende sår.

Byen kom og gikk, jeg løp rundt på alle bena, stort sett.
Og den tredje lidenskapen var fantastisk å være vitne til. De hadde det virkelig gøy-mellom vinflasker og orkester-musikk.

Jeg var nesten en del av det.

Dagen derpå vandret jeg langs byen jeg skal vekk ifra. Trodde det skulle være noe som ville holde meg igjen, men alt jeg klarte å forestille meg var bare vage minner fra sjanglende steg "hjem". Det er jo ikke verdt det. Det er jo ikke verdt det i hele tatt.

Hjem tilslutt, med en forventet blomster-potte i hodet. Dt var i det minste godt ment. Søvn og te-kopper i flertall ned i magen på en-to-tre. Natten med blåbær og Radio, for ikke å si vifte-ovnen, siden det var så kaldt.
Trodde kansje jeg hadde bestemt meg den åttende gangen jeg våknet for å sjekke.Ikke vet jeg.
Kaldt nå også, men fire-ny-innkjøpte sorter te redder meg,skitten fremdeles og dusjen venter, men Pelle ligger på dør-karmen. Venter litt.


lørdag 27. desember 2008

Push me,and then just touch me


Noize: Ladytron-Seventeen

Skal si jeg er flink! Kattene matet, hunden luftet og frokost og te på veg ned!

To av fire er sjuke i vår hustand og jeg drar heldigvis avsted til hele Norge's amfetamin-by idag. Meeting up, going up, and the world is a vampire.

I natt sov jeg, så etter mye om og men hadde jeg da likevel rett! Tusen bat-points til meg! Jeg prøvde til og med å forklare det, men jeg tror han mistok det for å være mangel på penetrering og berøring og det som verre er. Var ikke det jeg mente. Jeg prøvde å si at jeg savnet deg. Hele deg!


torsdag 25. desember 2008

Musique to fuck to


Noize: Bauhaus-She's in Parties

Ned på alle fire. Ventet,pustet tungt. Årene som forandret dem, timene som skapte dem...fattige skritt hjem.

Tanken på at hun ikke kunne tenke. Ikke uten at det helle ville vende seg mot henne, og ikke at hun måtte starte på null igjen. Trykket ivrig på telefonen, med lysbildet-showet i hodet. Flash, flash, flash; ned på alle fire.

Lå øverst i halsen, det hun ville si-men det kom ikke. Dette var riktig, dette var det som skulle utspilles, iallefall til de innså at det var feil. Hun hadde kjærlighet i øynene; igjen. Trofaste toner i alle ord. Men han trodde henne ikke. Ikke han heller. Patetisk,og villedet ville hun trykke seg inntil ham, og senke blikket. Ikke si det nå. En annen gang. En annen person. Noe helt annet. Og svien i magen ville gi seg tilslutt. Så rart å kjenne på den nå. Begynte som funklende, kilende smil der nede. Hun våknet fylt av dem, hver morgen. Før påfyllet, før badet, før perfeksjonen i den gamle stolen. Var som et barn de få ukene, de eksakte dagene, som virket som en evighet, En tålelig evighet.

Å skape var like enkelt som å slette. Alt hun husket av den nye begynnelsen; klippet ut og limt inn. Hun var hans. Hun gikk ned på alle fire.

tirsdag 23. desember 2008

Gun-slut-to-headphonez


Noizez: Residents-Santa Dog

Nå skal jeg være snill.Flink.Holde kjeft.Det er ikke jul før noen gråter!Er ikke noe å si heller,da.Jeg er jule-deprimert,og det er nok mer vanlig enn jeg tror.Det er sikkert bare ikke sånn greie som man liksom skryter av,så man vet ikke hvem man kan dele hemmeligheten med.

Jeg og Radio har begynt en slags jule-innredning oppe.Det er iallefall ryddig(ere),og adventsstaken er tent. Tv'n er stillt inn,katter kastet ut av skapene.Skal ikke ha noe mer jule-depping nå...men kansje holde meg på rommet for sikkerhets skyld?

Er jeg seriøs?
Jeg ringte nå iallefall og sa at det ikke var vondt ment.
Ingen blomsterpotter i hodet enda.


mandag 22. desember 2008

Yes Master,no Master

Noize: The Knife-Heartbeats

Come on God,do I seem bullet-proof? At alt skal være så innviklet er SELVVALGT sa hun til segselv.Ganske så finurlig.Er ikke som om hun skulle avsted til store steder med nye lukter og teksturer under fotsålene... skulle jo bare sitte her.
Smile skakt.
Spille liksom-synth.

Idag må jeg få julestemning...deadline'z today! Prince Charming hjalp meg godt på veg imorgest med alskens julesanger svart på hvitt+latter. Jule-stress på butikken med jule-sur-bestemor fremskynda også prossesen.
Everything's in it's right place.
Hamstrer sukkertøy og sigaretter for å overleve høytiden om det skulle gå så ille som jeg forventer og motarbeider.

Det gjør vondt på den andre måten.


søndag 21. desember 2008

Sleep for a thousand years

Noize: Cocteau Twins-Frou-Frou-Foxes in Midsummer Fires

Endelig sto jeg opp. Altså,ikke bare for å spise og trykke på mobilen, men også for å pusse tennene og vaske meg i ansiktet.
Det er ganske trist, men også akseptabelt; i år har jeg ingen julestemning.
Til mitt forsvar har jeg masse andre ting da, og det må bare duge, for nå er jeg blitt voksen (!)

Det var ikke min feil,og jeg frøs. Skapet;tomt for påfyll,og kroppen;tom for tiltak og lysten... Men uansett tok jeg feil! Og jeg er alltid like glad hver gang jeg gjør det!
Så drømmen kan fortsette,samme hvor klissete den er.
Men den andre drømmen,den som vekket meg,den bør komme seg ut,jeg blir jo redd,og jeg vil ikke ha noe ansvar for hva som skjer om den hopper utfor en stillasje i 10.etasje og nesten dør!Så måtte jeg liksom løpe rundt de brennende trærne, og vi sto i honningen foralltid. Det gjentar seg,og jeg er temmelig lei.

Orket ikke butikken, venter på godteri.
Orket ikke alt styret, men er ganske sikker likevel.


fredag 19. desember 2008

The kiss,the kill,the poetry the freak-way

Noizez: Kraftwerk-Autobahn

Å,såpass ja... Holder på til jeg er kvalm, fra alle vinkler. Huset rister når det blåser, og når jeg vasker klær.
Tilbrakte den tredje eller fjerde timen i senga,med klærne på igjen, og våknet andpusten til stemmen hans,mitt eget smil og det lille som var igjen av rapid-eye-movements.
Smil.
Får følelsen av at jeg stadig vekk befinner meg i grenselandet for hva som er virkelighet og pur destruktiv oppførsel. Å tenke positivt er lett når man inntar substanser som stimulerer alle de riktige nervene,men sant og si så er det ikke så utrolig vanskelig uten heller-iallefall til tider.Noen ganger er det jo for sent også-paranoiaen har tatt over og det eneste som hjelper mot kvalmen er å snurre rundt noen ganger til. Motsatte effekter, ord som lød fint på innsiden,fint helt til de skulle ut og ødela alt.

Jeg burde ikke ha mistanker.Jeg tar alltid feil,og virker som en idiot.

Det finnes dessuten tusen sanger om meg allerede. Kjennes ut som jeg må kaste opp når jeg tenker på det.Man kan ikke gi en gave også ta den tilbake... man kan ikke lage en sang om henne,også bare slette den.Som om den aldri har eksistert.Som om hun aldri har det.Eller følelsene du hadde for henne,grunnene du hadde,tanken bak hvert ord,reaksjonen hennes når du spilte den for henne og måten saltvannet sved sakte hver gang hun spilte den-om og om igjen,med det skjeve smilet og sang med.
Du glemmer alltid at du kan skape,du.Og idet du oppdaget at du kunne slette så forsvant du.
Ser på deg fra den gamle stolen, gestikulerer fanatisk og hysterisk om alt som ikke måtte omhandle henne...og alt jeg klarer å tenke er at jeg endelig har sluttet å bry meg. Tar posen min og går hjem, for alene er så uendelig mye bedre enn selskapet ditt.

I mellomtiden er det jul. Jeg har null stemning,null lyst. Vil at ting skal skje og komme igang.

Slutt.

torsdag 18. desember 2008

A moon without a tide

Noize: Mew-She Came Home for Christmas

Våkna, atlast! Og på to glatte med kniv til vedboden for å skjære kjøttet... Jesus Kristus, trodde jeg skulle blåse vekk med eggen i buken omtrent, men kom meg helskinnet opp med både kjøtt og praktisk mobil-lys opp. Jeg kjennte meg helt ok. Sånn som dagen før. Det går bra. Det er helt fint.

Fra sekund nummer én til jeg dro fra byen igår var det som om jeg aldri hadde dratt. Men jeg har smilt, og jeg har gått.... De lange bakkene, opp og ned uten å fryse på ørene og mens jeg nesten turte å synge med tenkt at dette var jammen lenge siden. Kommet inn døren, der tomheten satt i sofaen. Etter te-kopper med K hver dag, og julefrokost hos Nina var smilet fremdeles der. Etter café-besøk med the others og kake og busskort og bussene som aldri kom med frosne fingre så forble smilet på plass!
Tilslutt klarte jeg ikke å snakke mer, ordene fortullet seg inn og vekk og jeg sovnet mykt i klærne fra dagen før. Jule-kort levert, ting gjort klart og hemmeligheter avslørt. Onsdagsmorgenen sto bestevennene for dårlig påkledd i garasjen og hun lo som hun aldri har ledd på lenge,ikke med ham iallefall. Kjede-røykende-blind-kjærlighet, og Dirty Secret's on the rocks når vi var unge og i Syden... <3

Hentet, konfekt, og oldemor igår.
Så ba jeg ham om å hjelpe henne litt i samme slengen om det faktisk var slik at han liksom drev å hjalp oss tjuefiresju også! Aner ikke om han hørte meg, inne på doen, og tårene trillet.
Hun vil bare opp dit. Det er det eneste. Det interiserer henne ikke å spise eller drikke eller prate eller gjøre noesomhelst. Ingen kan overbevise henne-og det forstår jeg. Vi lyver,og hun vet. Vi tror vi vet hva hun skal, og hun vet... eller vil iallefall; til ham.

Jeg teppet på henne. La dyne på dyne over pledd og natt-tøy. Fra den gamle,lille,stønnende konen i stolen hans ble hun med et bare et lite barn. Hun ble rundere i kinnene, og hun trakk dynen opp til haken. Smilte. Tok den ene hånden hennes i min da hun sa hun frøs på hendene. Bittesmå, kalde,fingre.Knuget dem i mine løgn-befengte, trøstende ord.. blåste forsiktig varmen i dem. Sa farvel.

Utenom det er jeg svært opprørt uten å ville innrømme det.
H kom på besøk, og håret er farvet.
Dansen på verandaen er ikke den samme.
Forget-me-not-beads?

xx


Forget-me-not-beads

Noizez: Derniére Volonté-La Nuitrevient

Ut i de siste natte-timene ble det endelig varmt. Jeg har vært frossen og kokende om hverandre de siste dagene. Byen er krysset av listen.Besøket, skritt over torget og fest. Enkelt å være våken-enda enklere å sovne.

søndag 14. desember 2008

I was never a part of it


Noizez: Mew-Snow Brigade

Ja,nei,okay,kansje. MEN;vet ikke,tror det,mest sannsynlig...IKKE!
Siden igår har jeg drukket en hel flaske appelsinsaft,ALENE,og funnet ut at jeg ikke kan tygge på den venstre siden av kjeften.

Kom hjem fra hovedstaden og fant dem...halvtomme i skuffen.
Faen. Shouldn't, but still.

Back to fucking-narcotic-one-dimensional-Trondheim
idag. Snart. Så fort jeg kommer meg ut av morgenkåpa, får håret på plass og pakket jule-kortene i veska med resultatet av den rennende nesa nedi.

I store sko gjennom kjøpesenteret, og jeg vet ikke om paranoiaen er det hele tiden,eller hele tiden+litt til.Jeg synes det er urettferdig, men presser overleppen ut og har rett-frem-blikket og Dawn of Ashes i ørene.Jeg er alt i alt alt for heldig,og jeg forstår ikke bedre enn å utnytte det.

Jeg tror ikke jeg ska gi ham noe julegave. Jeg synes ikke han har vært noe snill i år. Vet du...?Jeg håper han faller ned en trapp, og får kjenne hvor vondt det er..Ja,den fulle effekten får han nok ikke,for da må noen du er glad i dytte deg ned.
GOD JUL.

Ferdig med å klage nå.
Engelsk julestemning og robbing av pepperkake-hus.
Trondheim,besøk og sykehus.

See you on the other side,Elizabeth. You we're beatiful from both sides, even though he was blind in color-vision.

xx

lørdag 13. desember 2008

How to Bring Blush to the Snow

Noizez: Erotic Gasmask-Lullababy

It's
like
I re-discovered it.

Snakk om å åpne øynene etter tung, tung, tung søvn!
Trygg i armene hans, og en redsel jeg ikke behøvde å ha. Kalde hender i hans, og pusten hans bak øret mens jeg sov.

Jeg visste ikke at jeg kunne føle det slik. Igjen pluss enda mer.

Om dagene, etter sprøytene dro jeg inn til byen for å besøke M på jobb. Det var veldig fint å bare kunne plinge på for å høre om vi kunne treffes der og der,og så kunne vi det! Bestemte meg ikke før igår, du vet... Helt. Men det var under lysene, i de myke skrittene med det sjenerte smilet på at jeg kjente det. Helt sikkert.

Te, synge, te, synge, te, synge. Ikke angre egentlig, men bare si ifra. Jeg smiler ikke lenger når polaroidet ditt ruller over displayet. Det er ingen vits. Vi kan ikke være lykkelige samtidig.

Tror jeg begynner å få jule-stemningen nå. Den som ingen skjønner noe av når jeg prøver å forklare den.Den som er litt sånn engelsk. Kjoler innpakket i England dager før, og eclairs. Den kommer litt nå. Datamaskinen parkert ved bestemor's blomster og liljer. Jeg lytter intenst til min egen stemme og lurer på hva jeg skal gjøre med den. Idag blir jeg ikke med på butikken, jeg må tenke.

Han er den som tar meg med til tannlegen.
Smil.

SHIVER
Jeg tror jeg har beholdt kaos-kontrollen. Litt. Tross vondt i magen og tannverk.Jeg lytter, lytter og lytter-det er bare ikke nok. Jeg må åpne kjeften.

THROW-UP
Medisiner. Sykehus. Anti-Party. Sitte inne hele dagen, høre på goth-rock og vri invollene tilbake.

I'M
GONNA
DIE




Screwing on the tracks

Noizez: Yeah Yeah Yeah's-No No No

I tannverken's regi har jeg temmelig selv-opptatt og lykkelig stått opp på det riktige benet med tusen bekymringer i venstre hjerne-halvdel. Men det er greit. Har pain-killers, te og en veldig fin uke bak meg. Jeg hadde vinter-sko oppå asfalten bortover torget; alene, og med ham. Med musikk, og i stillhet. Jeg har smilt så mye at jeg har fått vondt i ansiktet.


torsdag 4. desember 2008

Right where it belongs


Noizez: Sigur Ròs-Ny batterì








Det er så fryktelig dramatisk og overdrevet; det som skjer i et ungpike-hjerte til stadighet!
Jeg har ikke sovnet enda... Spiste frokost med B, og matet dyrene. Det kjennes ut som jeg har alle følelsene mine utenpå huden.
Det er greit det. Men da må de være forsiktige.
Var omtrent pen i dusjen, men det hjelper ikke så mye.
Tenker på å reise imorgen, og at jeg kan slappe av og at det blir fint.

Nedstemt
bak
snø-krystall

Det er riktig størrelse, riktig tid-men det bare snør og snør.
Masse triste sanger.

xx




A growing pain behind my pop divine

Noizez: Depeche Mode-World in My Eyes

Nei,selvfølgelig får jeg ikke sove!Jeg er unødvendig jentete av meg og drikker litersvis med te for å dempe skammen. Havnet på dansegulvet (verandaen) med Tara,men hun gadd ikke noe særlig mer når jeg tok opp en ny sigg. Skjønner jo helt fint selv at det ikke går ann å holde på sånn... men var liksom ment som "en siste gang". Jaja. Synth-pop pleier å hjelpe på blanke øyne og myke kinn, men det er ensomt likevel. Jeg er en time og noen minutter unna verdenen jeg lever i til vanlig; jeg savner den, jeg vil vekk fra den.Jeg trives i møkka mi... Jeg krever jo ikke mer.

Men man kan ikke stå på stedet hvil under hele den tilmålte tiden. Man har faktisk ikke tid til det. Jeg har iallefall stirret lenge nok på den jævla sykkelen med saltvanns-pupiller og Brian Molko dansende på tromme-hinnen min... Ripping the picture of the wall,gluing it to my mind.

Stor jente nå, värklegen. Vil jo ikke ha støtte-hjul,men så dukker jeg liksom ned bak alt rotet for å dobbelt-sjekke eller noe. Finner alltid så mye møkk, tror iallefall noen nyter det om jeg skal få være en smule paranoid... Det er konkret, det er ganske enkelt;
DO IT.

Jeg har gjentatt megselv altfor lenge. Bare snakk. Begynner alltid i feil ende,og irriterer meg over det hver gang jeg skal prøve igjen slik at det går nedenunder til Henry uten klokka det også.
Lapper over såret med Air. Hjelper alltid <3

Var så opphengt i sorgen over tapet og alt det der. Prøvde å se under huden, og bak øyenlokkene, og i et nano-sekund, mens jeg tok min syvende sigg på rad; trodde jeg jeg så noe. Men jeg tror det var en placebo-effekt. Ønske-tenkning. Eller kansje det stemte i den brøk-delen av tid den gangen, but still.. Klikket stille med lave hæler da jeg forsvant ned trappen for andre gang. Jeg sjekket iallefall!

Nok om det, han sto ute å så på at jeg danset tror jeg, men han er så gammel, han henger ikke helt med. Dessuten liker han nok ikke at jeg røyker heller. Lurer på om han ser på meg hele tiden? Som ett slags overvåknings-kamera fra den andre siden? Jeg hadde satt pris på om han ikke gjorde det... Jeg gjør så mye som jeg skammer meg over.

Synes likevell jeg er flink. Har jo tatt det største valget der da. Tipper jeg får en temmelig fin premie for det også. Hemmelig dog. Ikke at man skal ta sorgene på forskudd, eller få blomsterpotta rett i skolten, men det hadde jo vært ganske pinlig om det ikke gikk. Om så bare på første forsøk. Jeg prøver i all hemmelighet... Det verste som kan skje er at det ikke går, og at jeg aldri får levd livet jeg ønsket meg og DØR, ulykkelig,og alene!
Så... Wish me luck?

Radio opptar senga mi, men samme kan det være, jeg er ikke trøtt. Urovekkende bekymret, ironisk nok, men det er bare en gammel vane tror jeg. Prøvde meg på mer te, men nei. Kroppen har fått nok av både det ene og det andre.
Jeg liker meg hjemme på landet, fint med det stille,trygge,fine.. Men føler meg,patetisk nok,fryktelig ensom her. Akkurat som når jeg var barn og bodde her... Ingenting har forandret seg;utenom oss.

Og takke faen for det.

Uansett, nok stress og vanskeligheter og forviklingar hjemme i byen..og vi kunne ikke klart oss uten! :)
Viser seg jo,logicaly,at det er problemene man skal finne en løsning på som gjør at det ikke stopper totalt opp. Altså.. livet er èn eneste stor problem-løsning. Intet mindre kreativt enn et data-spill! Og det er en god stund siden jeg fant ut det, og også ganske lenge siden jeg fant ut det en gang til, og jammen har vi ikke funnet ut det på de fleste av nachspielene våre også! Så, sitter jeg her med spill-konsolen da... fått utdelt mitt eget personlige spill og alt mulig... Ikke særlig avansert ser det ut som heller. Men jeg vet ikke hva jeg skal trykke på, hvor jeg skal begynne, hvilke fingre man styrer best med eller noesomhelst!

Jaja. Som sagt; vet iallefall at jeg skal spille. Ikke verst bare det heller, ville oldingen ha sagt om jeg kunne få med meg noe av det slik som mamma og hippie-vennene hennes gjør.
Jeg over-analyserer, og slik skal det være, for sånn er jeg.
Gleder meg dessuten til fredag. Da reiser jeg vekk bittelitt med den minste kofferten på slep! Up up and away for å se fine ting, og gjøre fine ting, tilbringe øre-merket tid med fine mennesker, og SOVE. Fanatastique!
Har også lovet K å bli med på jule-avslutning. Blir så stolt når de er så flinke og vakre og fine. Jeg var ikke sånn når jeg var liten jeg. Men jeg tror det kommer etterhvert! Det blir nok folk av meg også.

Damene på kortene presterte å opplyse meg,tidløst på mamma's kjøkken, om at jeg var for streng mot megselv.
Jeg har EN ting å si om det:

FORDI JEG FORTJENER DET.

Nå ringte klokka til B. Kommer til å spørre meg om jeg har sovet. Jeg kommer til å si ja. Det kommer jeg til å si. Fordi sånn er jeg.
Med frosne fingre og ett dypt røyk-sug blir jeg sittende urørlig. Iallefall nesten. Tom i hele meg, men på den bra måten. Jeg kan få ti andre betydninger ut av alt, men ikke med vilje. Jeg tror jeg er en crack-baby... Det må jo være noe sånt.

Glemte nesten hvorfor jeg faktisk har hjerteklapp. Det har jeg hatt siden fredag. Sånn ordentlig. Gjeste-lister og ord fordelt på feil plass i munnen. Men når han bare står der så sier det seg liksom selv. Det føles veldig fint. Og jeg la den tomme siggaret-esken i veska... bare i tilfelle.
Det er som vanlig både veldig typisk meg å ville unngå å være en klisjè, og samtidig selvfølgelig bli det. Men igjen; sånn er jeg.
Og når jeg plutselig ligger mellom dynene med musikken og smilet og de ny-lakkerte tå-neglene og kjenner sommerfuglene gå helt amok... Da er det faktisk en ny vår. Desember kan komme med alt som er kaldt og vått og vondt og barbeint, men jeg kan faktisk bare ligge oppe på loftet, trekke inn mai-luft, og tenke på ham.

Forøvrig, og over til værmeldingen eller noe annet som ikke har noe med saken å gjøre burde jeg få litt system på det hele mens jeg er i gang. Vet ikke om jeg burde tennene oftere, kutte ned på det raffinerte sukkeret eller la være å gå med sammen-bolta kjever 24-7? Det gjør iallefall vondt, og nr 4, som da selvfølgelig er å gå til tannlegen er uaktuelt.

Det er heller ingen andre enn meg som kan ha det så godt med migrene-light halve døgnet :) Det er sikkert kvalmende for alle andre enn meg... [ og forhåpentligvis ham ],men det er ok.
Har nesten pakket ferdig også-resten ligger i byen, skal fint klare å plukke det med meg på veg til jernbane-stasjonen.

Viktige ting å gjøre nå;mellom røyke-sekvenser inkl dans utenfor glass-døren med Tara som trykker trynet sitt mot den kalde ruta,så skal jeg få pynta det satan's pepperkake-huset med de jævla nille-nissene som tilskuere. +vaske flere klær samt skrive noe smart shit jeg kom til å tenke på... mest sannsynlig ta en dusj mens jeg fremdeles er våken, and from there så skal jeg finne frem det spillet,tenne meg en sigg og drikke en god kopp te også skal jeg faen meg

GAME!

onsdag 3. desember 2008

Holding my breath for explosions to hurt me


Noizez: Binärpilot-Robot Wars

Han kastet ikke en blomster-potte i hodet på meg! Skjebnen feirer jul på forhånd, og det gagner meg så mye at jeg nesten ikke klarer å tro på det. Jeg sov i natt, for første gang på lenge. Det var godt, slik som så mye annet har vært den siste tiden... Våkner med kattepuser på magen og smil om munnen, skrive og rable litt mellom turer til sykehuset. Snart ferdig. Snart, snart, snart.

Mystisk myk over hele meg!

Jeg er ikke så god på klartekst, og jeg vet ikke plutselig hva jeg skal ta meg til...; men jeg vet at jeg skal ta meg til noe, og at det ikke er så alt for lenge til heller.Det er ganske oppmuntrende, og det gjør ikke noe at det ikke er bjørkene blomstrer og jeg setter meg på sykkelen med Malboro mellom leppene og tyve-kroningen i lomma...det kommer det også.

At jeg ikke er blitt lei enda er ett kryss i taket, sammen med papir-lappene og det nye arm-båndet som så DEFINITIVT bringer lykke! Takk til B.
Den dårlige samvittigheten som kom var svært forbigående, til og med jeg, som ikke er særlig smart eller utstyrt med logikk forsto at det ikke skulle kicke inn. Det får da være grenser.

Rosa-bukse-lykke og sigaretter nå, så pakke ferdig. Radio tramper meg i hælene og passer på, selv om jeg ikke tror det er så livsnødvendig lengre. Har usansynlig vondt i tennene og hodet igjen, men jaja-jeg skal pynte pepperkake-hus og gjøre kjempe-konstruktive greier uansett, pain comes with that XD
Danser litt on the side og koker te-og nei, jule-stemningen har ikke satt inn enda, men satser på at hovedstaden's sus og dus tar seg av det. Ingen brennende trær eller tomme gater med meg inne i telefon-kiosken med blanke negler...

Bare glad nå.




mandag 1. desember 2008

Come back home

Noize: Adam Ant-Prince Charming

AMAGAWD!
Med ett er hele verden snudd på hodet! I all min elendige personlighet og samvittighet havnet jeg på dansegulvet og balanserte kjærlighets-nerven på platåskoene og bpm og glow-sticks. Trondheim @ night og elendige sjekke-replikker, skuffet foran mobilen, på knær med avklipte sugerør; men tilslutt ble det lørdag-i lotus-stilling i sofaen hele dagen inntil telefonen pep.

Zam,K og Moe og jeg dro hjem etter at husverten i Fjordgata kom inn døra med klager på høy, støgg techno-musikk som holdt hele huset våkent. Taxi, taxi og dusj, dusj.

Jeg visste ikke at jeg kunne føle det slik. Igjen, pluss enda litt til.

Kom akkurat ut av dusjen, og vasker klær.Det nye er at plutselig beveger jeg meg. Jeg står ikke stille og irriterer meg over alt jeg vil men ikke tørr eller klarer eller orker å prøve på! Takk Skjebnen for sparket i rompa! Ingenting virker særlig fjernt eller umulig, og søppel-tømmerne utenfor Shell-stasjonen fortjente så jævlig den langefingeren opp i trynet idag... !

B er så snill å lage favoritt-middag til meg idag, mens kattene ligger i sofaen, jeg er ny-dusjet, ny-forelsket og teen koker. Snart frisk, snart klar, skrible ned og fortsette.
Og idag er det første desember!

Har kjøpt pepper-kake hus, spist en mandarin og har tannverk.
Everything in it's place
We're safe
We're safe

xx

onsdag 26. november 2008

Importune Me No More

Noizez:Test Icicles-Sharks

Nå får jeg ikke sove, men det er greit. Jeg våknet med et smil, og jeg føler meg bedre ( bank i bordet ). Klokken er halv fem, ute er verden absurd stille. Dekket av hvitt krystal, og minner fra samme tid ifjor. Jeg lengtet slik... og ingen visste det.

Det var ganske bekymringsløst noen dager.. jeg burde visst det ikke ville vare. Skal jeg velge? Det er ve ikke opp til meg?

Jeg må uansett gjøre alvor av det jeg absoulutt burde fokusere på. Vi så hva som skjedde sist jeg mistet fokus! Typisk! Faen!
Miste kontroll meg-langt-opp-i-rompa.

Hjem til Moe imorgen. Jeg akter å rydde og vaske, og ikke tenke på det. Uoppnåelig. Vær så god.
Det som bekymrer meg mest er det samme gamle.
Men så ble jeg og Moe enige,tidlig på søndagsmorgenen, at vi ikke skulle ha dårlig samvitighet mer.

Men hør;
Give me a reason; to love you.

tirsdag 25. november 2008

Marble Love-Making



Noizez: Nirvana-Hairspray Queen

Ingen kan ha så mye kaos-kontroll som meg, ich weisse! De siste to ukene har vært skreddersydd for livet mitt; noe som tilsier at jeg har fallt så mye utenfor systemet at det å komme inn igjen vil bli lettere sagt enn gjort, INDEED.

Fester, koselige netter, varme hender og kalde dusjer. Takk, Skjebnen. Sorry alt maset. Du trengte jo bare litt tid : )

Moe sier jeg må bestemme meg. Men det er jo ikke noe å bestemme seg for jo!

Huff.
Jeg er syk, altså, sykere enn vanlig-og alt jeg vil er å bli frisk.
Så nå driver jeg å tar initiativ til å leve "normalt".
Vet ikke jeg altså... alt gikk ganske så bra, også BAM, sjanse-taking igjen.

Så det er slik det skal være å være ung, svartkledd og på kanten av loven i Trondheim?

Planene mine er nok for kjedelige svart på hvitt for det blotte øyet men jeg vil tørre påstå at jeg er langt mindre destruktiv og svært mye mer målrettet enn la oss si for et år siden.
Jeg må ikke være så streng.
Jeg har jo ikke stått stille.

I mellomtiden er det
svært
søtt
at
lyset
får
deg
til
å
SMILE





torsdag 13. november 2008

Funny,sad and cruel

Noizez: Bloody,dead & Sexy- A Friend in Mescalin

I could sleep for a thousand years, virkelig. Har omtrent ikke gjort annet enn å sove siden jeg kom tilbake. Gruver meg til i morgen-har ikke lyst. Men okay, jeg skulle liksom ikke være redd lenger da. Plutselig ble jeg alene her også, de bare dro. Men ok. H kommer kansje ikveld, magen gjør vondt, everything is repeating, bam-bam-bam. Hjem imorgen, møte T og ut på livet. You're nothing till the weekend, right?

Hva er det å være redd for forresten? Det er bare en gammel vane-det at jeg tenker slik. Bullshit!
Jeg burde være glad.
Jeg er glad.
Glad
glad
glad
glad
glad
glad
!!!

Det er på en måte Helena's Distress; Jørgen halvnaken foran pc'n før jeg løp avgårde i de hullete strømpebuksene-gjennom byen, over broen, hjerteklapp når jeg banket på døren.
Vi kom dit vi trengte å komme.
Vi er ferdige nå.
S N D
<3

Nej, nå skal jeg faen meg reise meg og gjøre masse konstruktive ting før jeg reiser hjem og gjør masse destruktive ting som MEST sannsynlig og forhåpentligvis resulterer i noe stort og skinnende og nydelig og bra, innpakket i gavepapir fra Skjebnen.

På forhånd takk.
xx

onsdag 12. november 2008

Give A Little


Noizez: Test Icicles-Mantain The Focus

Jeg måtte bare snu.
Endelig er jeg fremme. Gikk av bussen i Trondheim imorgest, og rett på toget til Levanger. Der sto P og ventet på meg, og jeg kunne dra hjem, sliten, og skitten i batgirl-t-shirt og platformz.

[ fremdeles mett etter middagen, venter på H ]

ÅH, har ligget på sofaen i mange timer med Pelle i armene og pledd over magen; tenkt og tenkt og tenkt. På kortene, på armen, vinke-mannen og den grønne engelen. Jeg har skjønt at det ikke er noe poeng i å lete etter logikk i dette lenger, det finnes ingen. Ute står sykkelen-venter på vår. Tøyskoene er kastet. Det kommer til å vokse nytt gress under våre barbente ben.... og du... Du er ikke det jeg vil ha.

[ ... ]

På bussen satt jeg bare å smilte; så over ordene. Forsto litt mer... men ikke mye. Lukas satt på skulderen og malte, uten at jeg visste-o verken benet eller skuddet. Jeg vet så skjelden noenting.

Tilbake til byen på fredag, opp i store sko og konstant forkjølelse. Jeg kjenner meg tusen kilo lettere, eminent under kvinne-vokal og lunken te. Tenk så fort tiden har gått, og at jeg ikke har hørt noe!
Jeg savner t-banen, og trappene ned til isen. Og at alle ler av regn-bue-familien. Neseblod, frokost-blanding. Stille sang på kjøkkenet. Jeg kunne vært en del av det.

H kommer ikveld, gleder meg.
Tomheten forsvinner, bank i bordet.

Skal ikke undervurdere, jeg lover. Bak all dramatikken er jeg rolig, og ferdig-sminket. Og det spiller ingen rolle. Rolig.

Mr.Cipralex har imidlertidig fratatt meg all opphisselse, so it's back to basic's. Det er nå uansett det smarteste-å følge magen litt igjen.. slik jeg gjorde før, og alt gikk bra. Faen heller, jeg gidder ikke å være bitter, men SERIØST.

Det er slik Griffin sa til Sabine;
Du finnes jo ikke
<3






tirsdag 11. november 2008

Change the costumes she shall wear

Noizez: Skinny Puppy-Dead Doll

Oi, oi, oi! Jeg sitter oppe og ser barne-tv sammen med K! Har sovet minimalt inatt, på sofaen-med vinduene åpne.... Fantastique! Ikveld reiser jeg hjem. Jeg har skapt nok uro, aha, my work is done, un-intentionally. K er syk så vi chiller med te og Disney-Playhouse. Forutenom at det klør overalt, og at armene mine svir [ ... ] er det veldig koselig. Klær i vaske-maskinen, og ny-vasket hår+at tanken på akkurat DET er veldig lite fristende, savnet eller nødvendig. Håper da bare inderlig at jeg får med meg Moe hjem i kveld, haha. En stund siden jeg har fulgt hjertet iallefall, men ok. Kansje det skal være november-forsettet mitt?

Herregud, er det mulig. Jeg hater den, og straks jeg får den tilbake skal jeg knuse den!

Ok-på tide å få på seg hår og sminke og klær, and fake it like I mean it. Synd å si at han ikke hadde noe å si, men slik er det nå bare engang-jeg har det med å legge litt for mye i det. Skjebnen sitter der og jeg kan kjenne han pønsker på noe. Stryker meg over håret til jeg sovner, og skriver ned planenene på rosa servietter. Gjemmer dem under puta mi, uansett hvor det er jeg befinner meg. Men jeg finner dem aldri-så jeg vet jo aldri hva jeg skal gjøre!

Dårlig jobba!

xx

Death sleeps soundly upon her shoulders

Noizez: Deathchovsky-Butterfly Psycho Effekt

Nå, endelig, etter mange dagers festing, I am at peace! Og hvem skulle trodd; at sinns-roen har vært svært tilstede i hele helgen også? Det er høst ute, og inne-jeg står så veldig, veldig stille mens alt rører seg by the speed of light. Når skal det ta slutt?

På onsdags-kvelden dro jeg og Moe avsted på natt-bussen, deretter til mamma, også til Kira på vorsh, and atlast; Fabrikken. Lenge siden jeg har hatt det så gøy! Traff igjen masse kjentfolk, og nye folk,og svenske folk!

Ut og inn på alle riktige steder og måter, dunkende musikk i alle årer og nesebor og anlegg-danset til jeg trodde hjertet skulle stoppe-til den ene vakre låten etter den andre.

ÅH.
Bilder kommer senere.

xx

mandag 3. november 2008

If it can be broken,then it can be fixed


Noizes: Trentemöller-Give a litte

Det er ikke noe nytt å melde. Ute er det grått-slik som dagen før, og dagen før der. Jeg har tatt megselv i å dagdrømme mareritt de siste dagene. Kvalmen har heldigvis tatt overhånd og jeg har havnet på baderoms-gulvet før jeg har rukket å bli mer lei meg enn nødvendig. Utenom det har jeg det veldig fint hos Moe. Særlig konstruktive er vi ikke, men det er lenge siden vi fant ut at det ikke er nødvendig. Personlig synes jeg at vi lever mer enn nok i helgene, så når ukedagen kommer kan man liksågodt ligge i syke-sengen og vente på en ny lege med ett nytt råd eller diagnose eller tablett.


Etter tårer og hjerte og smerte og ett-eller-annet jeg så absoulutt og heldigvis ikke husker så ble det en fin Halloween. Jeg var iallefall det.
Dog, finere var jeg dagen etter; halleluja, endelig et party det gikk ann å overleve! It was good old fashion house, sexy, smooth and NICE!

Jeg ser da fordelene jeg også-men jeg tenker meg litt om!
Det er akkurat plass til meg i dobbelt-sengen, og jeg sover så godt :) Om du ikke regner med i natt da-ARGH-men ok. Jeg burde ikke klage. Jeg burde så absoulutt ikke klage.

T L W
S N D