A moon without a tide

Noize: Mew-She Came Home for Christmas

Våkna, atlast! Og på to glatte med kniv til vedboden for å skjære kjøttet... Jesus Kristus, trodde jeg skulle blåse vekk med eggen i buken omtrent, men kom meg helskinnet opp med både kjøtt og praktisk mobil-lys opp. Jeg kjennte meg helt ok. Sånn som dagen før. Det går bra. Det er helt fint.

Fra sekund nummer én til jeg dro fra byen igår var det som om jeg aldri hadde dratt. Men jeg har smilt, og jeg har gått.... De lange bakkene, opp og ned uten å fryse på ørene og mens jeg nesten turte å synge med tenkt at dette var jammen lenge siden. Kommet inn døren, der tomheten satt i sofaen. Etter te-kopper med K hver dag, og julefrokost hos Nina var smilet fremdeles der. Etter café-besøk med the others og kake og busskort og bussene som aldri kom med frosne fingre så forble smilet på plass!
Tilslutt klarte jeg ikke å snakke mer, ordene fortullet seg inn og vekk og jeg sovnet mykt i klærne fra dagen før. Jule-kort levert, ting gjort klart og hemmeligheter avslørt. Onsdagsmorgenen sto bestevennene for dårlig påkledd i garasjen og hun lo som hun aldri har ledd på lenge,ikke med ham iallefall. Kjede-røykende-blind-kjærlighet, og Dirty Secret's on the rocks når vi var unge og i Syden... <3

Hentet, konfekt, og oldemor igår.
Så ba jeg ham om å hjelpe henne litt i samme slengen om det faktisk var slik at han liksom drev å hjalp oss tjuefiresju også! Aner ikke om han hørte meg, inne på doen, og tårene trillet.
Hun vil bare opp dit. Det er det eneste. Det interiserer henne ikke å spise eller drikke eller prate eller gjøre noesomhelst. Ingen kan overbevise henne-og det forstår jeg. Vi lyver,og hun vet. Vi tror vi vet hva hun skal, og hun vet... eller vil iallefall; til ham.

Jeg teppet på henne. La dyne på dyne over pledd og natt-tøy. Fra den gamle,lille,stønnende konen i stolen hans ble hun med et bare et lite barn. Hun ble rundere i kinnene, og hun trakk dynen opp til haken. Smilte. Tok den ene hånden hennes i min da hun sa hun frøs på hendene. Bittesmå, kalde,fingre.Knuget dem i mine løgn-befengte, trøstende ord.. blåste forsiktig varmen i dem. Sa farvel.

Utenom det er jeg svært opprørt uten å ville innrømme det.
H kom på besøk, og håret er farvet.
Dansen på verandaen er ikke den samme.
Forget-me-not-beads?

xx