Whiplash-girlchild,in the Dark

Noize: Sigur Ròs-Hjarta Hàmast

Oi! En dag igjen! En eneste dag igjen, og hva har jeg fått gjort?
Nei, sant og si så bekymrer det meg ikke stort. Tror det er det som er hele problemet mitt.
Men året har vært fint. Våren spesielt. Da det ble bra, og det hang lapper som jeg ikke hadde skrevet selv på korktavlen. Selv når tv'n gikk i gulvet. Selv med elektroder på kroppen jeg ikke ville møte i speilet... med mindre det var hvitt på hvitt ved siden av dusjen. Rød, rennende nese under vannet. Lange, smale fingre på rommet ved siden av. Dansende hjem den april-kvelden, og alle dager etter det ble like. Telefonen liggende ved side av hodet. Alt dreide seg om alt annet enn meg etter påsken hvor jeg sov sittende i sofaen og trodde noe annet enn hva jeg burde. Dum.
Men fra januar i respiratoren til nå, så har tusen fine ting skjedd, og jeg glemmer det ikke.

Tok litt tid før jeg sovnet i natt, det var så underlig. Jeg lå å smilte og lo høyt.

FORDI DET ER DIN TANNBØRSTE JEG VIL LÅNE NÅR JEG HAR GLEMT MIN EGEN!

2009,you look beautifull.