fredag 5. februar 2010

God forgive Me,God forgive You

Noize: Zeromancer-Sinners International

Lenge siden jeg har følt det slik,så sterkt,fra hodet til håndleddet.I et siste forsøk på å gjenskape sovnet jeg,og drømte hinsides hva jeg trodde jeg kunne.

Verden i ruiner,men bare ikveld,jeg skal ikke prøve mer.Skal ikke si ifra,og ikke ligge våken,vri meg i lukten av narkoreir.

Sint,skjønner ikke.

Alt kan være perfekt,ingenting utenfor strekene,ingen tramping i trappen.Å gjøre noen kvalm på den måten må sette spor,uansett.Alle er ikke like heldige,det vet jeg.Det tar fyr idet jeg forsøker å slukke,høye stemmer nedenunder,og at det i hele tatt går inn på meg.

Jeg er ikke et barn lenger.

Da fortjener man ikke lengre den ene telefonen som ville gjøre alt godt igjen,på et øyeblikk!Jeg lover!Jeg skulle holdt te-koppen fyllt foralltid!
Noen måtte gi opp tilslutt.Det var iallefall ikke meg,og det betyr at jeg vant!

For å fungere som den roboten jeg egentlig er må jeg rett og slett gjøre noen grep [nye].
Nummer 1: Flytte kattedoen LANGT unna pc'n.

Jeg sover,våkner,og sovner igjen-dette var bivirkningene,ja.Full av smertestillende og forhåpninger.Jeg tror ikke på noen lengre,beklager... men overlever jeg frem til den 29.juli skal jeg være evig takknemlig,selv om det ikke spiller noen rolle.Jeg vil bare høre ham si det.

tirsdag 2. februar 2010

Anger/Desire

Noize:Kent-Kevlarsjäl

Det er ikke plass.Det har aldri vært plass.

Hvordan kan en som meg bære nag?Jeg har ingen rett.Ingen rett,til noesomhelst,i noensomhelst sak,situasjon,eller drøm om hevn.
Dessuten våkner jeg ikke lenger midt på natten av det.Det hindrer meg bare i å sovne.

Jeg er baksmellen.Et sinne uten like.Så mye jeg aldri fikk sagt fordi ingen sa noe.Stille dem opp på rekke og rad,og aldri gi dem muligheten til å forklare seg.Ikke før jeg eksploderer gjennom dem med alt jeg egentlig har fortjent.Karma satt på skulderen hans,noterte nøye,stikkord og veiforklaringer-og jeg så det,gjennom solbrillene jeg mistet i Tyskland den gangen.Man er ikke unnskyldt bare fordi det er lenge siden.Jeg vet det.Ikke fordi man følte seg alene eller var sinnsyk i øyeblikket.Burde vi ikke stå frem som gode eksempler for hverandre,tenkte jeg før jeg slettet minnet,den utslitte harddisken,gjennomhullet av ord man ikke var i stand til å mene,verken den gangen,eller nå.

Du sitter urørlig i skinnet av et stearinlys,endelig sier du noe.Hvasomhelst.Jeg vil bare høre stemmen din.Sånn som den første gangen,jo.Akkurat sånn som den første gangen.Og alt som gjorde vondt får bare vente,for i dette øyeblikket er alt godt.Hvis vi alle skal få som fortjent,så gjelder det både godt og vondt.
Belønning.01.04.06.

Fokuserer på alt annet nå,skulle ønske jeg bare ville kollapse når jeg går ut døra imorgen.Sett meg på plass.Trill meg vekk!Ikke hale ut tiden mer.Om det er mer alvorlig enn hva jeg lar publikum se og høre forblir innelåst,innestengt,tomt.Enten så får det skje nå,eller så må det bli etter 29.juli-tenke seg til!

Jeg skulle jo bli berømt,flytte til Fredriksberg med mannen i mitt liv.Haha,det var herlig å være femten!Det var helt utrolig å leve,ikke bare eksistere.Ikke bare sitte her,på berget mitt av flesk.Jeg skal iallefall aldri si at det aldri spilte noen rolle,det gjør det fremdeles.Jeg er så lykkelig som jeg har lov til å være!
Begrenset av megselv og mine handlinger,alt i alt,slik er det bare.
Teller dere på en hånd,men det er kjærlighet jeg føler helt ut i fingertuppene,den jeg aldri får forklart.Den som liksom ikke forsvinner i røykskyene.Aldri.

Och jag blöder ihjäl.
.
.

mandag 1. februar 2010

Green Cold Night

Noize: Kaizers Orchestra-Evig Pint

Plutselig husker man.Helt utrolig.At man tillot segselv å glemme forblir en gåte,foralltid.Jeg forstår det iallefall ikke.Etter å ha prøvd å huske så lenge,så dukker det endelig opp-vekker meg på en annen innside.Jeg ser det klart gjennom et annet vindu.
Det har dessuten skjedd før,sånn,i de siste årene-da hadde jeg ikke glemt det,men iallefall latt være å forstå.Det gjorde vondt,på en annen måte,på en mer betydelig måte,fordi det betyr jo mer!Det betyr jo alt!Og HVA er det som skjer nå da?Jeg er livredd!

Alt er et konstant rot,men det gjør ingenting.Eller,kansje noenting,men langt ifra alt.De fine stundene er utrolig fine,så da betyr liksom ikke det andre så mye,det må jeg ærlig talt si.Men jeg vil ut herifra,og vurderer løsning nr 2.
Det er selvfølgelig ganske feigt,og langt ifra problemløsende,men det setter ting i perspektiv.Jeg kan gjerne være et ubetydelig støvkorn i universet,og jeg bryr meg faktisk ikke om hvor dyptgående og grønne og jævlig smarte dere er jeg.

Skal huske å fange kodak-øyeblikkene før det går til helvete.
Og bare så det er sagt så er det en grunn til at jeg ikke sier det-en stille hevn.Unnskyld,takk,og dra til helvete.

Tvers igjennom råtten,totalt avhengig av å bli høstet nå,før de hogger meg ned,brenner meg i peisen.

.kansje jeg er glemt.Good for you.