torsdag 16. april 2009

Freak,unique,musique,fantastique!

Noize: The Knife-We Share Our Mothers Health [ Ratata Mix ]

Hurtigt,og utløsende;hjemme fra påskeferie med franskbøkene under den ene armen og gitaren i den andre.Spiller igjen!Skriver igjen!Og det er sol ute,og...

Bussen hjem var lettvint,rett etter at jeg våknet.Spørsmålene hviler under fire av dem,sånn ca.Glemte planten hjemme på levanger,;da jeg dro i hast og i unødvendig men berettighet sinne.
Underneath it all,I did'nt mean it.
Hjem-hjem,hjemme alene med den siste resten av å ville sove.
Lycklig da Moe kom hjem og justerte det jeg hadde feil-justert samt Mercedes Lullaby mens fru Mor healet meg fra den andre siden.

Det er greit nå,tror jeg,siden jeg vet akkurat hvilken veg det er jeg skal gå hjem :)
Still on for friday,og gleder meg masse.

[ øynene hans er de samme ]

Og tenk,kom hjem,den andre gangen,uten sukker-arter i posen!

[ Fleichendreier Drug Twins ]

søndag 12. april 2009

Point Klimax

Noize: Blood Brothers-My First Kiss at The Public Execution

Jeg er ikke sint,tross hva omverdenen måtte tro.Da jeg sto fast i snøen uten evne til å bruke det latterlige språket for hva det var verdt; DA var jeg sint.Men nå,underneath it all,så spiller det ingen rolle,og det er helt greit.

British electroclash,verdens sykeste Moe i køyesenga,og jeg har tilbringt morgenen på sofaen med minner og tannpine.Imorgen skal jeg hjem til byen,må huske planten (som har begynnt å blitt litt bereist nå) og alt det andre...(liste).

Jeg må jo leve mens jeg kan jeg også da!

lørdag 11. april 2009

Explode in Fragmentique

Noize: Feindflug-AK47

Nå skulle han faen meg ha hørt her!Orker ikke,vil ikke,skal ikke,aldri,aldri,aldri!
Jeg er på ingen måte redd for å leve,eller bekymret for å ikke overleve dette.
FYI.

Tror jeg har blitt syk,igjen,takket være mitt ikke-eksisterende immunforsvar og et virus som går for tiden.Helvete.
Midt i mellom igjen nå.Stay or go.
Nå som jeg muligens har eliminert ekstra-substansene for livstid,iallefall en måneds-tid,er det jo svært lite å unnskylde seg for og med og pga.Og man kan ikke gjøre dem til en gyldig grunn for å komme tilbake.Ikke substansene altså,jeg mener sjelevennene...
De er som regel ikke verdt det...og,iallefall,bryr de seg ikke.Og de gir ikke utrykk for det heller.

I am a girl.Therefore I complicate.

Hadde jeg visst hva jeg ville hadde dette vært et minor-problem.Nå er det mere major enn noe annet,men tatt proposjonene i betrakning,altså; at hodet mitt ikke er særlig stort eller fyllt med kompliserte tanker rent generelt,så bør man ta utrykket "major" med en klype,eller desiliter salt.

Jeg burde slippe å velge egentlig.Jeg ville ikke let go in the first place.Ingen har stilt meg noe ultimatum,heller...og om det ble stilt,så måtte jeg for en jævla gangs skyld valgt med hodet og ikke med hjertet.Eller med hjertet og ikke med hormonene...

the weird science
and mechanical masterpiece
exploding in fragments
atlast,and atleast


The Sound of the Flick in your Switch


































Noize: Falchenbach-The Arden Awaited Land

My oh my,nydelig vær ute,strukturerte tanker (!)og pick-up-humør.
Fanalginen tok the edge of tannpinen og dusjen venter.Moe er fremdeles syk,sykere enn meg så et par dager til her ute burde ikke skade...Det gjorde det forresten ikke når jeg plukket opp pennen igjen idag tidlig.Det blir bare noen små notater her og der,og jeg har ikke satt det inn i noe obskurt system enda...men det gjør jo ikke noe egentlig...Terapi er ikke systematisert i kategorier i alfabetisert rekkefølge-ikke for min del iallefall.Men jeg tørr liksom ikke glede meg til å komme hjem til byen heller.Ikke for å gjøre det jeg tror jeg vil iallefall,det går jo ikke,for da blir det jo feil igjen.
Kansje jeg ikke skal være så redd for å gjøre feil?!

Røykepaus[e]


fredag 10. april 2009

Mechanical Masterpiece




Noizez: ohGr-Minus

Det er ikke måte på,synes nå jeg.Våknet av poter i trynet igjen,og det var veldig fint.Hormonene hennes løper vel løpsk nå tenker jeg,og nøstene piper nederst i skapet.
Sola er litt av og på,men jeg får tid til å tenke,og det er ikke verst bare det.
Figuring out at det ikke skal stå det samme skrevet på de hvite sidene i år...

Moe er som alle andre i huset blitt dårlig.Jeg var så heldig å bli infisert forrige uke,så jeg tror jeg overlever.Kansje.Og om ikke så telles det sikkert for noe når det gjelder mine hormoner også.Bouncing of the walls kjennes det ut som,dog,det hele er i kjent vår-stil...jeg har jo skjønt det nå da...;
Jeg får jo ingenting av det tilbake.

Det er nok liksågreit.

Blomsterpotta suste ganske så hardt inn i hodet hans vil jeg tro,jeg har aldri opplevd ham sånn,og jeg skjønner mer enn jeg har lyst til også.Jeg lot dem plukke opp bitene selv,og fikk et eller annet tegn som jeg,pussig nok,ikke husker hva var...jeg lo så mye at jeg glemte det,og det er jo liksom prikken over i'en,for jeg kunne jo heller ikke huske sist gang vi lo sammen!

Uvant å ikke være syntetisk energisk 24/7 lengre,men veldig,veldig avslappende,og befriende.Viste seg at jeg hadde,om ikke direkte energi,så iallefall litt pågangsmot!Så nå skal jeg lære meg fransk og sånn.

heLena doLL
Dj'ing for DarkCity 4.april var forresten
over all forventning vellykket!Next up,guest-dj
for Hellfire,Memento Mori 17.april og med
HyperCinetic natt til 1.mai.

Hvis jeg våkner igjen imorgen,var det nok en natt med fine drømmer og skeptiske smil.
-you make me like charity.

torsdag 9. april 2009

The International Dateline


Noize: Placebo-InfraRed

Åh!Påske!Le fantastique!
Og etter a
lt jeg burde være opprørt og oppstemt og ikke minst nedstemt over,så er jeg ikke det!Jeg er ingenting,pluss litt glad.Det tok uansett litt tid,men over og under ser det okay ut...bakfra også.I think.
Viktigst av alt er følelsen av at det ikke er som sist og gangen før der...For det vil jeg ikke.

Utenom det feirer jeg fireårs-dag.Hva jeg feirer er jeg derimot litt usikker på.

Livet på landet nå,og Moe ankom igår!
Det gjorde Radio's kattunger og killingene i fjøset også.
I must say!

Problematikk:
Are you or are you not?

Tannverk,hestehov og sykkel.Passe mett,passe forvirret.Men ting har faktisk forandret seg nå.Det er ikke noe jeg bare skriver.
Rent og ryddig,men på alle andre måter enn før,siden jeg ikke er konstant forkjølet lengre.

Vi ler sammen,og gråter fra hverandre.
You know I know,and I'm still not sure.

Ut på påsketur nå,fritt for å oppbevare all kvikk-lunsjen i MIN sekk-.