Explode in Fragmentique

Noize: Feindflug-AK47

Nå skulle han faen meg ha hørt her!Orker ikke,vil ikke,skal ikke,aldri,aldri,aldri!
Jeg er på ingen måte redd for å leve,eller bekymret for å ikke overleve dette.
FYI.

Tror jeg har blitt syk,igjen,takket være mitt ikke-eksisterende immunforsvar og et virus som går for tiden.Helvete.
Midt i mellom igjen nå.Stay or go.
Nå som jeg muligens har eliminert ekstra-substansene for livstid,iallefall en måneds-tid,er det jo svært lite å unnskylde seg for og med og pga.Og man kan ikke gjøre dem til en gyldig grunn for å komme tilbake.Ikke substansene altså,jeg mener sjelevennene...
De er som regel ikke verdt det...og,iallefall,bryr de seg ikke.Og de gir ikke utrykk for det heller.

I am a girl.Therefore I complicate.

Hadde jeg visst hva jeg ville hadde dette vært et minor-problem.Nå er det mere major enn noe annet,men tatt proposjonene i betrakning,altså; at hodet mitt ikke er særlig stort eller fyllt med kompliserte tanker rent generelt,så bør man ta utrykket "major" med en klype,eller desiliter salt.

Jeg burde slippe å velge egentlig.Jeg ville ikke let go in the first place.Ingen har stilt meg noe ultimatum,heller...og om det ble stilt,så måtte jeg for en jævla gangs skyld valgt med hodet og ikke med hjertet.Eller med hjertet og ikke med hormonene...

the weird science
and mechanical masterpiece
exploding in fragments
atlast,and atleast