søndag 12. april 2009

Point Klimax

Noize: Blood Brothers-My First Kiss at The Public Execution

Jeg er ikke sint,tross hva omverdenen måtte tro.Da jeg sto fast i snøen uten evne til å bruke det latterlige språket for hva det var verdt; DA var jeg sint.Men nå,underneath it all,så spiller det ingen rolle,og det er helt greit.

British electroclash,verdens sykeste Moe i køyesenga,og jeg har tilbringt morgenen på sofaen med minner og tannpine.Imorgen skal jeg hjem til byen,må huske planten (som har begynnt å blitt litt bereist nå) og alt det andre...(liste).

Jeg må jo leve mens jeg kan jeg også da!

Ingen kommentarer: