Importune Me No More

Noizez:Test Icicles-Sharks

Nå får jeg ikke sove, men det er greit. Jeg våknet med et smil, og jeg føler meg bedre ( bank i bordet ). Klokken er halv fem, ute er verden absurd stille. Dekket av hvitt krystal, og minner fra samme tid ifjor. Jeg lengtet slik... og ingen visste det.

Det var ganske bekymringsløst noen dager.. jeg burde visst det ikke ville vare. Skal jeg velge? Det er ve ikke opp til meg?

Jeg må uansett gjøre alvor av det jeg absoulutt burde fokusere på. Vi så hva som skjedde sist jeg mistet fokus! Typisk! Faen!
Miste kontroll meg-langt-opp-i-rompa.

Hjem til Moe imorgen. Jeg akter å rydde og vaske, og ikke tenke på det. Uoppnåelig. Vær så god.
Det som bekymrer meg mest er det samme gamle.
Men så ble jeg og Moe enige,tidlig på søndagsmorgenen, at vi ikke skulle ha dårlig samvitighet mer.

Men hør;
Give me a reason; to love you.

Marble Love-Making

Noizez: Nirvana-Hairspray Queen

Ingen kan ha så mye kaos-kontroll som meg, ich weisse! De siste to ukene har vært skreddersydd for livet mitt; noe som tilsier at jeg har fallt så mye utenfor systemet at det å komme inn igjen vil bli lettere sagt enn gjort, INDEED.

Fester, koselige netter, varme hender og kalde dusjer. Takk, Skjebnen. Sorry alt maset. Du trengte jo bare litt tid : )

Moe sier jeg må bestemme meg. Men det er jo ikke noe å bestemme seg for jo!

Huff.
Jeg er syk, altså, sykere enn vanlig-og alt jeg vil er å bli frisk.
Så nå driver jeg å tar initiativ til å leve "normalt".
Vet ikke jeg altså... alt gikk ganske så bra, også BAM, sjanse-taking igjen.

Så det er slik det skal være å være ung, svartkledd og på kanten av loven i Trondheim?

Planene mine er nok for kjedelige svart på hvitt for det blotte øyet men jeg vil tørre påstå at jeg er langt mindre destruktiv og svært mye mer målrettet enn la oss si for et år siden.
Jeg må ikke være så streng.
Jeg har jo ikke stått stille.

I mellomtiden er det
svært
søtt
at
lyset
får
deg
til
å
SMILE

Funny,sad and cruel

Noizez: Bloody,dead & Sexy- A Friend in Mescalin

I could sleep for a thousand years, virkelig. Har omtrent ikke gjort annet enn å sove siden jeg kom tilbake. Gruver meg til i morgen-har ikke lyst. Men okay, jeg skulle liksom ikke være redd lenger da. Plutselig ble jeg alene her også, de bare dro. Men ok. H kommer kansje ikveld, magen gjør vondt, everything is repeating, bam-bam-bam. Hjem imorgen, møte T og ut på livet. You're nothing till the weekend, right?

Hva er det å være redd for forresten? Det er bare en gammel vane-det at jeg tenker slik. Bullshit!
Jeg burde være glad.
Jeg er glad.
Glad
glad
glad
glad
glad
glad
!!!

Det er på en måte Helena's Distress; Jørgen halvnaken foran pc'n før jeg løp avgårde i de hullete strømpebuksene-gjennom byen, over broen, hjerteklapp når jeg banket på døren.
Vi kom dit vi trengte å komme.
Vi er ferdige nå.
S N D
<3

Nej, nå skal jeg faen meg reise meg og gjøre masse konstruktive ting før jeg reiser hjem og gjør masse destruktive ting som MEST sannsynlig og forhåpentligvis resulterer i noe stort og skinnende og nydelig og bra, innpakket i gavepapir fra Skjebnen.

På forhånd takk.
xx

Give A Little

Noizez: Test Icicles-Mantain The Focus

Jeg måtte bare snu.
Endelig er jeg fremme. Gikk av bussen i Trondheim imorgest, og rett på toget til Levanger. Der sto P og ventet på meg, og jeg kunne dra hjem, sliten, og skitten i batgirl-t-shirt og platformz.

[ fremdeles mett etter middagen, venter på H ]

ÅH, har ligget på sofaen i mange timer med Pelle i armene og pledd over magen; tenkt og tenkt og tenkt. På kortene, på armen, vinke-mannen og den grønne engelen. Jeg har skjønt at det ikke er noe poeng i å lete etter logikk i dette lenger, det finnes ingen. Ute står sykkelen-venter på vår. Tøyskoene er kastet. Det kommer til å vokse nytt gress under våre barbente ben.... og du... Du er ikke det jeg vil ha.

[ ... ]

På bussen satt jeg bare å smilte; så over ordene. Forsto litt mer... men ikke mye. Lukas satt på skulderen og malte, uten at jeg visste-o verken benet eller skuddet. Jeg vet så skjelden noenting.

Tilbake til byen på fredag, opp i store sko og konstant forkjølelse. Jeg kjenner meg tusen kilo lettere, eminent under kvinne-vokal og lunken te. Tenk så fort tiden har gått, og at jeg ikke har hørt noe!
Jeg savner t-banen, og trappene ned til isen. Og at alle ler av regn-bue-familien. Neseblod, frokost-blanding. Stille sang på kjøkkenet. Jeg kunne vært en del av det.

H kommer ikveld, gleder meg.
Tomheten forsvinner, bank i bordet.

Skal ikke undervurdere, jeg lover. Bak all dramatikken er jeg rolig, og ferdig-sminket. Og det spiller ingen rolle. Rolig.

Mr.Cipralex har imidlertidig fratatt meg all opphisselse, so it's back to basic's. Det er nå uansett det smarteste-å følge magen litt igjen.. slik jeg gjorde før, og alt gikk bra. Faen heller, jeg gidder ikke å være bitter, men SERIØST.

Det er slik Griffin sa til Sabine;
Du finnes jo ikke
<3

Change the costumes she shall wear

Noizez: Skinny Puppy-Dead Doll

Oi, oi, oi! Jeg sitter oppe og ser barne-tv sammen med K! Har sovet minimalt inatt, på sofaen-med vinduene åpne.... Fantastique! Ikveld reiser jeg hjem. Jeg har skapt nok uro, aha, my work is done, un-intentionally. K er syk så vi chiller med te og Disney-Playhouse. Forutenom at det klør overalt, og at armene mine svir [ ... ] er det veldig koselig. Klær i vaske-maskinen, og ny-vasket hår+at tanken på akkurat DET er veldig lite fristende, savnet eller nødvendig. Håper da bare inderlig at jeg får med meg Moe hjem i kveld, haha. En stund siden jeg har fulgt hjertet iallefall, men ok. Kansje det skal være november-forsettet mitt?

Herregud, er det mulig. Jeg hater den, og straks jeg får den tilbake skal jeg knuse den!

Ok-på tide å få på seg hår og sminke og klær, and fake it like I mean it. Synd å si at han ikke hadde noe å si, men slik er det nå bare engang-jeg har det med å legge litt for mye i det. Skjebnen sitter der og jeg kan kjenne han pønsker på noe. Stryker meg over håret til jeg sovner, og skriver ned planenene på rosa servietter. Gjemmer dem under puta mi, uansett hvor det er jeg befinner meg. Men jeg finner dem aldri-så jeg vet jo aldri hva jeg skal gjøre!

Dårlig jobba!

xx

Death sleeps soundly upon her shoulders

Noizez: Deathchovsky-Butterfly Psycho Effekt

Nå, endelig, etter mange dagers festing, I am at peace! Og hvem skulle trodd; at sinns-roen har vært svært tilstede i hele helgen også? Det er høst ute, og inne-jeg står så veldig, veldig stille mens alt rører seg by the speed of light. Når skal det ta slutt?

På onsdags-kvelden dro jeg og Moe avsted på natt-bussen, deretter til mamma, også til Kira på vorsh, and atlast; Fabrikken. Lenge siden jeg har hatt det så gøy! Traff igjen masse kjentfolk, og nye folk,og svenske folk!

Ut og inn på alle riktige steder og måter, dunkende musikk i alle årer og nesebor og anlegg-danset til jeg trodde hjertet skulle stoppe-til den ene vakre låten etter den andre.

ÅH.
Bilder kommer senere.

xx

If it can be broken,then it can be fixed

Noizes: Trentemöller-Give a litte

Det er ikke noe nytt å melde. Ute er det grått-slik som dagen før, og dagen før der. Jeg har tatt megselv i å dagdrømme mareritt de siste dagene. Kvalmen har heldigvis tatt overhånd og jeg har havnet på baderoms-gulvet før jeg har rukket å bli mer lei meg enn nødvendig. Utenom det har jeg det veldig fint hos Moe. Særlig konstruktive er vi ikke, men det er lenge siden vi fant ut at det ikke er nødvendig. Personlig synes jeg at vi lever mer enn nok i helgene, så når ukedagen kommer kan man liksågodt ligge i syke-sengen og vente på en ny lege med ett nytt råd eller diagnose eller tablett.


Etter tårer og hjerte og smerte og ett-eller-annet jeg så absoulutt og heldigvis ikke husker så ble det en fin Halloween. Jeg var iallefall det.
Dog, finere var jeg dagen etter; halleluja, endelig et party det gikk ann å overleve! It was good old fashion house, sexy, smooth and NICE!

Jeg ser da fordelene jeg også-men jeg tenker meg litt om!
Det er akkurat plass til meg i dobbelt-sengen, og jeg sover så godt :) Om du ikke regner med i natt da-ARGH-men ok. Jeg burde ikke klage. Jeg burde så absoulutt ikke klage.

T L W
S N D