Hurt You

Noize: Kent-Revolt III

Lettere misforståelig vil jeg påstå.Disse ordene,løsningene og forhåpningene jeg har sittet med i fanget nå,i åresvis.Er jo ikke rart jeg ikke klarer å reise meg.Fra nå av har jeg ingen knapper.

Klagingen min er unødig,og jeg vet det godt.Innenfor linjene får jeg ikke utrykkt min takknemlighet.Det er umulig.Fordi det fra den motsatte side er grenseløst generøst og storsinnet og kjærlig og omtenksomt,og fordi jeg,på min side,stadig vekk bare er meg...
Lære.Utvikle.Forstå.-Gi opp.Stå opp.Try again,re-start,nye løfter på en blank side,en telefon langveisfra for å snakke om været.
Hva skal jeg si,jeg som ikke kan å snakke engang?

Hjemlengselen er undertrykket,gjemt vekk og fornektet frem til jeg,til deres store fornøyelse,vender krokrygget hjem,uten å ha oppnådd noe.
Alt går i loop,uten at noen får det med seg.

Jeg krever noe jeg ikke har lov til å kreve,fra det samme,sårede produktet jeg overøste med det jeg trodde var ubetinget kjærlighet.
Når alt topper seg i nedoverbakken denne gangen,vet jeg at jeg ikke kommer til å makte det.Jeg kan allerede nå visualisere megselv som knekker på midten...Nakken min orker ikke å holde hodet mitt over vannet mer.

Kom nå med den jævla blomsterpotta.
I'm as ready as I'll ever be.
.
.

Create my Crucifixion

Noize: Garmarna-Vadergällningen

Jeg kan holde på til jeg har nådd det ubevisste målet.Lettere å betale i kvalme og ubehag enn de tradisjonelle virkemiddlene.På innsiden vet jeg dessuten veldig godt at det hormonelle spiller inn i går og i dag og helt sikkert imorgen.Visste hele tiden at jeg ikke måtte sette min lit til noen,man skal ikke det,man kan ikke det.Dette skjer,og plutselig er det tirsdag.Latterlig.Igjen.Jeg innehar all informasjonen som blir repetert igjen og igjen...men det er som om innholdet mister meningen for hver gang han åpner munnen.Og jeg kan ikke gjemme meg bort.Jeg klarer ikke slappe av noe sted.Ingen fremgang.Ingen blikk opp fra asfalten.Bak gardinene skinner sola.Tørsten gnager.Utakknemlig.Jeg går opp i linningen.Medlidenheten hans går til spille.Jeg føler meg så alene.Omringet av hva jeg skulle ha gjort.Stolt på feil magefølelse.
Metodene fra årene før ville kansje fungert nå,nå som de er gjennomtenkt og analysert.Kansje ville det uansett ikke gitt eg det jeg søker.Annerkjennelsen kan det være det samme med,har jeg ikke fått den nå,etter tyve år,så bør jeg vel innse det.Speilet er regelrett knust.Tok meg et milisekund.Jeg er så veldig,veldig sørgelig-nå når jeg ser hva jeg absoulutt,aldri har hatt,eller vil få.
.
.
.

Little distortion on your freaquency

Noize: Sopor Aerternus-We have a dog to exercise

Fortvilelsen har rammet.Totalt og fullstendig.Fyllt til randen av påtvungne minner og manglende forståelse ovenfor den man var,den man er og den man vil være.De river og sliter i meg,og jeg er ingen av dem på en og samme tid.Patetisk-dramatisk.Veldig.Iallfall nå.Vil ta med meg Lukas og dra.Langt vekk.Låse oss inne i en kjeller fyllt med kvalitets-hermetikk som makrell i tomat (til ham) og ananas-skiver (til meg).En vannkran måtte vi også hatt,og noen ostepop til ham.


En familiær bekjennelse vil frelse oss alle,jeg er så overbevist.Og... jeg VIL IKKE.Vil ikke møte noen,vil ikke snakke med noen-AV DEM.Det telles ikke å bry seg om man bare gjør det to ganger i året.Ærlig talt.Datter 100 % og mor 21,5 %.Doesen't add up does it.

Hjem til Pjusk og mann idag.
Crosses.Burning.Niggers.

.
.

Glam-death,and dirty

Noize: Albrecht & doLL-Death of Soulmate

Ikke et sekund med fred for mitt eget hode!Jeg spiser megselv fra innsiden og ut med alt som fortæres kan!Jeg har tusen liv på meg,jeg rekker det,jeg rekker det,det ER JO ingen fare!Men det klapper sammen før jeg har våknet,og blåser vekk som støv idet jeg sovner.Intet mål.Ingen mening.Jeg har glemt hele årsaken til hvorfor jeg la det tunge sinnet mitt i hendene,og mistet det i gulvet.Latterlig.

Å bry seg gjør det bare verre.
Vold i live colour-vision,hun hikster ute på vaskerommet.
Jeg tar plass,jeg tar plass.

Headset på,all is forgotten.
.

Fall in love for the thousand time

Noize: La Roux-Quicsand

Natt i huset.Står bastant i jorden,uforandret til idag.Alltid rom for forbedring?Forandring fryder?Det gjelder for byggningen med øyne,og det gjelder for meg.Ekko når jeg går forbi.Plasten utgir seg for å være tykk,tåkete røyk når jeg stikker hodet opp fra skittentøyet,pen-klærne og de unevnelige.Jeg trekker pusten tungt,tyngre enn jeg ønsker,og så dypt at jeg nesten besvimer etter trappe-turen opp til senga.Det blir til bekymringer,det store og hele...men om jeg har mavesår,så merker jeg ganske lite til det.Iallefall nå som jeg har Lukas i armene,og etterlengtede ord på displayet.Og familie-lykken!Den glimter til når jeg minst venter det!Det må jeg si!Og det beste av alt er at jeg faktisk klarer å nyte det,mellom raseri-utbrudd og melodramatiske reaksjoner på tvangshandlingene mine,så er det jo riktig fornøyelig å tilhøre noe større enn megselv,og å rett og slett kjenne seg elsket.Lykken varer skjelden særlig lenge,men det er som oftest min egen feil,det vet jeg nå.Og da.

Det skremmer meg at jeg vil fylle på.Hele tiden.Litt til.Ikke fordi jeg IKKE kjenner til det...det er absoulutt ikke nytt og fremmed.Tvert imot.

Hjem imorgen.Kalde bein på flisgulv.Solen på by-toppene.Ekko ekko,og se seg tilbake,ha dårlig samvittighet,og hige.
Jeg kjenner da rutinen.Jeg skal da forandre den.Jeg skal forandre meg.

Soulmates Never Die

Noize: Kent-Hur Jag Fick Dig Att Älska Mig

Når han ser på meg er jeg endelig fullstendig.Alle klisjér om hva jeg føler kan alikevel ikke beskrive,fortelle,eller gi et bilde på det språket jeg endelig tror vi har lært oss å kommunisere på.
Jeg er knapt utviklet ferdig-på alle måter,på ingen måte... Men jeg er så sikker.Jeg har vært sikker så lenge..på bussen på veg bort fra alt,på værelset,innelåst og alene.Midt i felleskapet,mens jeg trodde alt var blødd ut av meg...Tallet skulle ikke ha noe å si.Det hadde det ikke heller.Three is a charm.

Dagen gikk sakte,magen gjorde vondt.Så på displayet,og regnet selv ut at det ikke var i nærheten av hva jeg ventet på engang.Kontroll så lenge vi var i samme radius,forstår jeg.Tordnende kveld,og timene gikk...Når ordene ankom var alt glemt.Heldigvis.
Og de våte,svarte øyeblikkene er skrevet ned ett eller annet sted.Aner ikke hvor,men der skal de være trygge.Skjult,og trygge.

Rev i meg da jeg motvillig vendte hjem etter tohundre skritt.
Natten har forandret alt som alikevel er som før.Jeg spytter ren og klar kjærlighet på fortauskanten,uten noe å fordrive tiden som nå kommer med.
Kjenner det i brystet-at det nesten blir for mye,og at det er like før det sprenges og sprer seg i kroppene våre.Ved siden av ham,så varm at det hele smelter sammen...Lovte å huske følelsen av å ha hodet mitt hvilende på skulderen neste gang det tordner...inne i oss.Lovte å glemme alle kveldene med regn.

Ute skinner sola.
Sammen,fra hverandre,knuste partikler av ting jeg trodde var gått tapt.Drikker av tekoppen,og lengter,slik kun forelskede kan lengte.
Åh.Jeg har ikke grått gledestårer på en evighet.

Jeg gleder meg til å bli gammel.
.

His every breath is music

Noize: Das Ich-Die Hand An Der Wiege

Vært tom lenge nå.Sett inn i en fremmed vegg,lagt hodet i hendene.Selv omgivelsene er innlysende,høsten er varm,omfavnelsene trygge,så ligger jeg konstant flatt ut med det tankeløse spøkelselset i beinmargen.Evig paranoia når jeg går og står,redd for å drukne i tekoppen min.Jeg sverger til at det hele kunn er en periode.FAEN,en NY periode!Og problemstillingen som ikke finnes,og som,om den hadde eksistert,ville vært lekende lett å løse,er evigvarende!Tærende!Hvorfor!
Jeg venter,venter,venter.
Jeg har det jo perfekt.