Soulmates Never Die

Noize: Kent-Hur Jag Fick Dig Att Älska Mig

Når han ser på meg er jeg endelig fullstendig.Alle klisjér om hva jeg føler kan alikevel ikke beskrive,fortelle,eller gi et bilde på det språket jeg endelig tror vi har lært oss å kommunisere på.
Jeg er knapt utviklet ferdig-på alle måter,på ingen måte... Men jeg er så sikker.Jeg har vært sikker så lenge..på bussen på veg bort fra alt,på værelset,innelåst og alene.Midt i felleskapet,mens jeg trodde alt var blødd ut av meg...Tallet skulle ikke ha noe å si.Det hadde det ikke heller.Three is a charm.

Dagen gikk sakte,magen gjorde vondt.Så på displayet,og regnet selv ut at det ikke var i nærheten av hva jeg ventet på engang.Kontroll så lenge vi var i samme radius,forstår jeg.Tordnende kveld,og timene gikk...Når ordene ankom var alt glemt.Heldigvis.
Og de våte,svarte øyeblikkene er skrevet ned ett eller annet sted.Aner ikke hvor,men der skal de være trygge.Skjult,og trygge.

Rev i meg da jeg motvillig vendte hjem etter tohundre skritt.
Natten har forandret alt som alikevel er som før.Jeg spytter ren og klar kjærlighet på fortauskanten,uten noe å fordrive tiden som nå kommer med.
Kjenner det i brystet-at det nesten blir for mye,og at det er like før det sprenges og sprer seg i kroppene våre.Ved siden av ham,så varm at det hele smelter sammen...Lovte å huske følelsen av å ha hodet mitt hvilende på skulderen neste gang det tordner...inne i oss.Lovte å glemme alle kveldene med regn.

Ute skinner sola.
Sammen,fra hverandre,knuste partikler av ting jeg trodde var gått tapt.Drikker av tekoppen,og lengter,slik kun forelskede kan lengte.
Åh.Jeg har ikke grått gledestårer på en evighet.

Jeg gleder meg til å bli gammel.
.