God forgive Me,God forgive You

Noize: Zeromancer-Sinners International

Lenge siden jeg har følt det slik,så sterkt,fra hodet til håndleddet.I et siste forsøk på å gjenskape sovnet jeg,og drømte hinsides hva jeg trodde jeg kunne.

Verden i ruiner,men bare ikveld,jeg skal ikke prøve mer.Skal ikke si ifra,og ikke ligge våken,vri meg i lukten av narkoreir.

Sint,skjønner ikke.

Alt kan være perfekt,ingenting utenfor strekene,ingen tramping i trappen.Å gjøre noen kvalm på den måten må sette spor,uansett.Alle er ikke like heldige,det vet jeg.Det tar fyr idet jeg forsøker å slukke,høye stemmer nedenunder,og at det i hele tatt går inn på meg.

Jeg er ikke et barn lenger.

Da fortjener man ikke lengre den ene telefonen som ville gjøre alt godt igjen,på et øyeblikk!Jeg lover!Jeg skulle holdt te-koppen fyllt foralltid!
Noen måtte gi opp tilslutt.Det var iallefall ikke meg,og det betyr at jeg vant!

For å fungere som den roboten jeg egentlig er må jeg rett og slett gjøre noen grep [nye].
Nummer 1: Flytte kattedoen LANGT unna pc'n.

Jeg sover,våkner,og sovner igjen-dette var bivirkningene,ja.Full av smertestillende og forhåpninger.Jeg tror ikke på noen lengre,beklager... men overlever jeg frem til den 29.juli skal jeg være evig takknemlig,selv om det ikke spiller noen rolle.Jeg vil bare høre ham si det.