Anger/Desire

Noize:Kent-Kevlarsjäl

Det er ikke plass.Det har aldri vært plass.

Hvordan kan en som meg bære nag?Jeg har ingen rett.Ingen rett,til noesomhelst,i noensomhelst sak,situasjon,eller drøm om hevn.
Dessuten våkner jeg ikke lenger midt på natten av det.Det hindrer meg bare i å sovne.

Jeg er baksmellen.Et sinne uten like.Så mye jeg aldri fikk sagt fordi ingen sa noe.Stille dem opp på rekke og rad,og aldri gi dem muligheten til å forklare seg.Ikke før jeg eksploderer gjennom dem med alt jeg egentlig har fortjent.Karma satt på skulderen hans,noterte nøye,stikkord og veiforklaringer-og jeg så det,gjennom solbrillene jeg mistet i Tyskland den gangen.Man er ikke unnskyldt bare fordi det er lenge siden.Jeg vet det.Ikke fordi man følte seg alene eller var sinnsyk i øyeblikket.Burde vi ikke stå frem som gode eksempler for hverandre,tenkte jeg før jeg slettet minnet,den utslitte harddisken,gjennomhullet av ord man ikke var i stand til å mene,verken den gangen,eller nå.

Du sitter urørlig i skinnet av et stearinlys,endelig sier du noe.Hvasomhelst.Jeg vil bare høre stemmen din.Sånn som den første gangen,jo.Akkurat sånn som den første gangen.Og alt som gjorde vondt får bare vente,for i dette øyeblikket er alt godt.Hvis vi alle skal få som fortjent,så gjelder det både godt og vondt.
Belønning.01.04.06.

Fokuserer på alt annet nå,skulle ønske jeg bare ville kollapse når jeg går ut døra imorgen.Sett meg på plass.Trill meg vekk!Ikke hale ut tiden mer.Om det er mer alvorlig enn hva jeg lar publikum se og høre forblir innelåst,innestengt,tomt.Enten så får det skje nå,eller så må det bli etter 29.juli-tenke seg til!

Jeg skulle jo bli berømt,flytte til Fredriksberg med mannen i mitt liv.Haha,det var herlig å være femten!Det var helt utrolig å leve,ikke bare eksistere.Ikke bare sitte her,på berget mitt av flesk.Jeg skal iallefall aldri si at det aldri spilte noen rolle,det gjør det fremdeles.Jeg er så lykkelig som jeg har lov til å være!
Begrenset av megselv og mine handlinger,alt i alt,slik er det bare.
Teller dere på en hånd,men det er kjærlighet jeg føler helt ut i fingertuppene,den jeg aldri får forklart.Den som liksom ikke forsvinner i røykskyene.Aldri.

Och jag blöder ihjäl.
.
.