Sleep for a thousand years

Noize: Cocteau Twins-Frou-Frou-Foxes in Midsummer Fires

Endelig sto jeg opp. Altså,ikke bare for å spise og trykke på mobilen, men også for å pusse tennene og vaske meg i ansiktet.
Det er ganske trist, men også akseptabelt; i år har jeg ingen julestemning.
Til mitt forsvar har jeg masse andre ting da, og det må bare duge, for nå er jeg blitt voksen (!)

Det var ikke min feil,og jeg frøs. Skapet;tomt for påfyll,og kroppen;tom for tiltak og lysten... Men uansett tok jeg feil! Og jeg er alltid like glad hver gang jeg gjør det!
Så drømmen kan fortsette,samme hvor klissete den er.
Men den andre drømmen,den som vekket meg,den bør komme seg ut,jeg blir jo redd,og jeg vil ikke ha noe ansvar for hva som skjer om den hopper utfor en stillasje i 10.etasje og nesten dør!Så måtte jeg liksom løpe rundt de brennende trærne, og vi sto i honningen foralltid. Det gjentar seg,og jeg er temmelig lei.

Orket ikke butikken, venter på godteri.
Orket ikke alt styret, men er ganske sikker likevel.