Noize: Test Icicles-Boa vrs Python
Det kjennes litt uvirkelig...og temmelig uendelig-fra begynnelse til det jeg trodde var slutten,til nå og etterpå og forhåpentligvis for evig.I går på denne tiden kunne jeg kjenne ham puste,og i kveld på samme tid er det milevis imellom;oss og hjerteslag jeg skal kunne stole på.
Voksne besluttninger er blitt tatt og pusen er tilbake.
Uvant å være fri på over 18 kvadratmeter...men veldig deilig.Vondt i magen,og jeg vet hvorfor,men alt blir bedre,utenpå og inni,tilslutt.
Hodet,magen og innenfor det er i ulage,jeg svømmer ubesudlet i sengen,med mine egne hjemmelagede svømmetak som ikke,ikke,ikke virker like bra som jeg skulle ønske.Benekte eller akseptere?Pest eller kolera?
Gjøre det jeg må iallefall,har ingenting å tape på det :)
Har en stor pusekatt ved siden av meg,og en sigarett godt plassert mellom tørre lepper.Det lille hvite av øyet mitt tilsier at jeg burde sove...Snurr,snurr.Savn-savn.Så latterlig,så dypt.Et liksom-kutt,jeg er egentlig ikke emosjonell.
Absoulutt ikke.
Jeg er bare fokusert og målrettet.
Rene roboten...tom for batteri.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar