The Beat To Everything

Noize: Cocteau Twins-For Phoebe Still A Baby

Da er det avgjort vil jeg tørre påstå.Prosjektet som gikk ut på å legge den destruktive oppførselen,for ikke å si tankegangen,på den hemmelige hylla har mislykktes.Men vi har konkludert oss frem til en løsning (han gjemmer seg,overbevist om at han er lydløs)..;for selv om det er juleaften for tyvende gang i livet mitt,er det først nå jeg innser at jeg slett ikke feirer,forstår eller bryr meg om 24.desember.Å innrømme det betyr vel kansje at jeg ...endelig.. er voksen.Så det er slik det føles.


Det foregår rett foran nesen på meg,og ingen av de seende skjønner at jeg er blind.Jeg har viklet meg inn i et klissete nett av utgåtte klimax og angrer fremdeles som en hund,som seg hør og bør.At de rakk å utvikle sine potensialer burde vekke en inspirasjon eller så et frø eller NOE.

Det er gått sjuhundreogtredve dager.
Og ingenting er annerledes.

Hjemme alene,fri til å dyrke tomheten i postkassen.Trodde jeg kansje han skulle fortsette i all evighet?Jeg vet jeg ikke har noen rett til å føle meg foreldreløs,men jeg gjør det likevel.Jeg samler opp,ubevisst,og lar det eksplodere,publikum eller ei,når det er fullt.

Han tok for seg hver og én klokketime fra og med begynnelsen på slutten.Jeg vil lære av hans uhørte etikette som ikke kan annet enn å slå feil.Lære meg et annet språk,for å lettere forstå hva som skjer rundt meg.Men selv med lukkede øyne vet jeg presis hva det er du gjør.
Konspirasjonen er så fryktelig avslørt,sikre tegn og symptomer på en sinnsykdom man lett klarer å kreere på egenhånd.Finn deg en kjærlighet du kan beseire alt med,så skal jeg muligens slippe deg inn.La deg stå i døråpningen en stund før jeg sier navnet ditt-høyt og tydelig... Ni måneder i en omfavnelse du var påtvunget.. Ingen klagerett.

Hvis vi forstår hverandre imorgen er det forsent.
Du skal forstå det hvert sekund av tiden du skylder meg.
Du skal tilkalle hva du har av krefter,de du aldri har benyttet deg av,fordi du ikke visste bedre.Med de skal du gjøre alt godt igjen,og jeg forventer intet mindre med mitt arrogante og knuste hjerte.

[ Jeg kjenner det akkurat som deg ]

Ettersom ingen leser dette uansett så er det kansje poengløst å ønske alle mine nærmeste en god jul,men jeg tar sjansen likevel,da det er dem så vel fortjent,alle sammen <3

Å se segselv utenfra på denne måten skulle kansje i utgangspunktet hjelpe meg på vegen?Jeg kan skamme meg et helt år tilbake i tid og jeg kan gi opp.Nå som det har seg slik at jeg ser dårligere for hver dag som går,kombinert med utsikten herifra så vil det vel kansje si at jeg er min egen verste betrakter og at jeg ikke har rett til å utale meg om min egen,åpenbare undergang.

Hvis noen andre kan se det,så sifra.
Kansje det ikke er forsent.

Jag
tror
dig
Jag
tror
dig
Du
vet
at
jag
alltid
har
trodd
på
nånn
som
du

.