A Friend In Mescalin

Noize:










Blood Brothers-Burn Piano Island,Burn!

Jeg.har.sovet.en.hel.natt!ÅH,seier og awardwinning eternal victory,sier nå jeg og klapper megselv på skuldra.Jula er (desverre) over,men på sett og vis er det jo litt bra også.Kjennes kansje ut som at gjørma har tint litt opp,at tæla mi kansje ikke er frosset inn til beinet lengre.

Utenom min master-plan,utenom den grusomme løsningen er jeg sånn middels på humørstigen,håper det kan være til glede for dem rundt meg.Når jeg fra tid til annen står på utsiden for å se inn merker jeg ganske så godt hvor utrolig forferdelig jeg er.Hva jeg har blitt.MEN nå som jeg har sovet ser jeg alt med et passe sløret syn som faktisk oppklarer,om du skjønner,at jeg ikke ser helt klart ikke sant,det er kansje et pluss å ikke få med seg alle detaljene?De er bare i vegen.Du er bare i vegen.

Smitter over,når alt jeg vil er å være takknemlig for det jeg har.Fortjent og ufortjent.Nøler før jeg sier noe,og sier kansje ingenting.Føler så mye på engang og uten bedøvende tilskudd ser jeg ingenting galt i å gråte,le og føle i det hele tatt,samme hvilken følelse.Stått opp fra de døde,jo.Ser du meg?

Det kjennes uvant å være oppriktig positiv,ikke bare late som.

Husker det som det var i går,med den altfor tynne blå jakka,dyttet sykkelen oppover mens spor 1 bare fortsatte og fortsatte-melkesyre i armene,mobilen som såvidt fikk plass i lomma.Leste meldingene hans igjen og igjen,til de automatisk festet seg...og jeg husker dem enda.Alt jeg følte,og alt jeg tenkte.Hvilken kopp jeg drakk te av når jeg kom hjem.Den påsken varte nesten evig.Jeg vil mer enn gjerne tilbringe reste av livet med deg,du.S.N.D.
.
Kvalmen må man nesten bare akseptere,en gang for alle.
Det går bra.Det er sikkert verdt det.
Så kansje,hvis noen finner det tilstrekkelig engasjerende og "catchy" nok,så kan dere skrive en anekdote om meg i avisa som ingen leser,og påstå at det hele er svært trist.

[ lie ]