Beg the flowers to blossom

Noize: Skinny Puppy-Past Present

Det har ikke gjort særlig vondt,jeg har hatt nok smertestillende til å dekke det viktigste.Det satt uansett bakerst i hodet hele tiden,uten at noen la nevneverdig merke til det.Jeg burde uansett visst det selv.Stor nå.

Queen of Ignorance.

Jeg og Moe fikk det endelig til å bli varmt i stua,etter dagesvis på nashspiel,uvitende om den lille og hva man skulle gjøre med den.Stjålen skjønnhet på badet,kunn en uke etter,og jeg sto maktesløs,stille og stum med ubrukte billeter i hånden ovenfor ett nytt dilemma i tillegg til alle de andre.Vi gikk skjelvne bortover fortauet (ordet Moe aldri klarer å huske ) med frosne,hvite neser og noe å si om alle som hadde noe å si om oss... Sjalusien kom aldri,og vi undret i øst og vest og innom kiosken med katten på slep.Hadde alt vi eide i lommene og lo til jeg nesten svimte av.
Jeg savner deg sånn,Moe!

[ Bra jeg skal hjem allerede denne uken... ]

Utenom det synes jeg Hellfire kom og gikk,og at det var svært høy aktivitet på dansegulvet og ved målingene på hjerterytmene mine.Fikk truffet J & N igjen,og det var mer enn fint.

Da talevenen ovenfor ham sluttet å fungere,så kjente jeg ingenting.Kjente betydelig mer når den lille fisken svømte sin veg,og jeg satt å hylte i bilen på veg til ingensteds.
Det seksuelle scenarioet er heller over og forbi for evig og alltid,så jeg puster ut,og havner i Bærum en iskald februar-morgen hvor jeg innser at jeg ikke klarer å verken snakke eller gå.
To blå,og tusen takk!

Men ÅHERREJESUS.
Snakk om å få tilbake luktesansen i greven's tid!
Det går över,og det lukter gjenkjennelig hvit hud og kalde lepper av sengetøyet,det lukter vår ute,her om dagen var jeg ute i bare genser (altså...) og i de få sekundene jeg IKKE sover så er det ikke så ille.En liten krasj,men snart hjemme...Snart.

P.S
You're not wrid of you're wrists.