I was never a part of it

Noizez: Mew-Snow Brigade

Ja,nei,okay,kansje. MEN;vet ikke,tror det,mest sannsynlig...IKKE!
Siden igår har jeg drukket en hel flaske appelsinsaft,ALENE,og funnet ut at jeg ikke kan tygge på den venstre siden av kjeften.

Kom hjem fra hovedstaden og fant dem...halvtomme i skuffen.
Faen. Shouldn't, but still.

Back to fucking-narcotic-one-dimensional-Trondheim
idag. Snart. Så fort jeg kommer meg ut av morgenkåpa, får håret på plass og pakket jule-kortene i veska med resultatet av den rennende nesa nedi.

I store sko gjennom kjøpesenteret, og jeg vet ikke om paranoiaen er det hele tiden,eller hele tiden+litt til.Jeg synes det er urettferdig, men presser overleppen ut og har rett-frem-blikket og Dawn of Ashes i ørene.Jeg er alt i alt alt for heldig,og jeg forstår ikke bedre enn å utnytte det.

Jeg tror ikke jeg ska gi ham noe julegave. Jeg synes ikke han har vært noe snill i år. Vet du...?Jeg håper han faller ned en trapp, og får kjenne hvor vondt det er..Ja,den fulle effekten får han nok ikke,for da må noen du er glad i dytte deg ned.
GOD JUL.

Ferdig med å klage nå.
Engelsk julestemning og robbing av pepperkake-hus.
Trondheim,besøk og sykehus.

See you on the other side,Elizabeth. You we're beatiful from both sides, even though he was blind in color-vision.

xx

How to Bring Blush to the Snow

Noizez: Erotic Gasmask-Lullababy

It's
like
I re-discovered it.

Snakk om å åpne øynene etter tung, tung, tung søvn!
Trygg i armene hans, og en redsel jeg ikke behøvde å ha. Kalde hender i hans, og pusten hans bak øret mens jeg sov.

Jeg visste ikke at jeg kunne føle det slik. Igjen pluss enda mer.

Om dagene, etter sprøytene dro jeg inn til byen for å besøke M på jobb. Det var veldig fint å bare kunne plinge på for å høre om vi kunne treffes der og der,og så kunne vi det! Bestemte meg ikke før igår, du vet... Helt. Men det var under lysene, i de myke skrittene med det sjenerte smilet på at jeg kjente det. Helt sikkert.

Te, synge, te, synge, te, synge. Ikke angre egentlig, men bare si ifra. Jeg smiler ikke lenger når polaroidet ditt ruller over displayet. Det er ingen vits. Vi kan ikke være lykkelige samtidig.

Tror jeg begynner å få jule-stemningen nå. Den som ingen skjønner noe av når jeg prøver å forklare den.Den som er litt sånn engelsk. Kjoler innpakket i England dager før, og eclairs. Den kommer litt nå. Datamaskinen parkert ved bestemor's blomster og liljer. Jeg lytter intenst til min egen stemme og lurer på hva jeg skal gjøre med den. Idag blir jeg ikke med på butikken, jeg må tenke.

Han er den som tar meg med til tannlegen.
Smil.

SHIVER
Jeg tror jeg har beholdt kaos-kontrollen. Litt. Tross vondt i magen og tannverk.Jeg lytter, lytter og lytter-det er bare ikke nok. Jeg må åpne kjeften.

THROW-UP
Medisiner. Sykehus. Anti-Party. Sitte inne hele dagen, høre på goth-rock og vri invollene tilbake.

I'M
GONNA
DIE

Screwing on the tracks

Noizez: Yeah Yeah Yeah's-No No No

I tannverken's regi har jeg temmelig selv-opptatt og lykkelig stått opp på det riktige benet med tusen bekymringer i venstre hjerne-halvdel. Men det er greit. Har pain-killers, te og en veldig fin uke bak meg. Jeg hadde vinter-sko oppå asfalten bortover torget; alene, og med ham. Med musikk, og i stillhet. Jeg har smilt så mye at jeg har fått vondt i ansiktet.

Right where it belongs

Noizez: Sigur Ròs-Ny batterì








Det er så fryktelig dramatisk og overdrevet; det som skjer i et ungpike-hjerte til stadighet!
Jeg har ikke sovnet enda... Spiste frokost med B, og matet dyrene. Det kjennes ut som jeg har alle følelsene mine utenpå huden.
Det er greit det. Men da må de være forsiktige.
Var omtrent pen i dusjen, men det hjelper ikke så mye.
Tenker på å reise imorgen, og at jeg kan slappe av og at det blir fint.

Nedstemt
bak
snø-krystall

Det er riktig størrelse, riktig tid-men det bare snør og snør.
Masse triste sanger.

xx

A growing pain behind my pop divine

Noizez: Depeche Mode-World in My Eyes

Nei,selvfølgelig får jeg ikke sove!Jeg er unødvendig jentete av meg og drikker litersvis med te for å dempe skammen. Havnet på dansegulvet (verandaen) med Tara,men hun gadd ikke noe særlig mer når jeg tok opp en ny sigg. Skjønner jo helt fint selv at det ikke går ann å holde på sånn... men var liksom ment som "en siste gang". Jaja. Synth-pop pleier å hjelpe på blanke øyne og myke kinn, men det er ensomt likevel. Jeg er en time og noen minutter unna verdenen jeg lever i til vanlig; jeg savner den, jeg vil vekk fra den.Jeg trives i møkka mi... Jeg krever jo ikke mer.

Men man kan ikke stå på stedet hvil under hele den tilmålte tiden. Man har faktisk ikke tid til det. Jeg har iallefall stirret lenge nok på den jævla sykkelen med saltvanns-pupiller og Brian Molko dansende på tromme-hinnen min... Ripping the picture of the wall,gluing it to my mind.

Stor jente nå, värklegen. Vil jo ikke ha støtte-hjul,men så dukker jeg liksom ned bak alt rotet for å dobbelt-sjekke eller noe. Finner alltid så mye møkk, tror iallefall noen nyter det om jeg skal få være en smule paranoid... Det er konkret, det er ganske enkelt;
DO IT.

Jeg har gjentatt megselv altfor lenge. Bare snakk. Begynner alltid i feil ende,og irriterer meg over det hver gang jeg skal prøve igjen slik at det går nedenunder til Henry uten klokka det også.
Lapper over såret med Air. Hjelper alltid <3

Var så opphengt i sorgen over tapet og alt det der. Prøvde å se under huden, og bak øyenlokkene, og i et nano-sekund, mens jeg tok min syvende sigg på rad; trodde jeg jeg så noe. Men jeg tror det var en placebo-effekt. Ønske-tenkning. Eller kansje det stemte i den brøk-delen av tid den gangen, but still.. Klikket stille med lave hæler da jeg forsvant ned trappen for andre gang. Jeg sjekket iallefall!

Nok om det, han sto ute å så på at jeg danset tror jeg, men han er så gammel, han henger ikke helt med. Dessuten liker han nok ikke at jeg røyker heller. Lurer på om han ser på meg hele tiden? Som ett slags overvåknings-kamera fra den andre siden? Jeg hadde satt pris på om han ikke gjorde det... Jeg gjør så mye som jeg skammer meg over.

Synes likevell jeg er flink. Har jo tatt det største valget der da. Tipper jeg får en temmelig fin premie for det også. Hemmelig dog. Ikke at man skal ta sorgene på forskudd, eller få blomsterpotta rett i skolten, men det hadde jo vært ganske pinlig om det ikke gikk. Om så bare på første forsøk. Jeg prøver i all hemmelighet... Det verste som kan skje er at det ikke går, og at jeg aldri får levd livet jeg ønsket meg og DØR, ulykkelig,og alene!
Så... Wish me luck?

Radio opptar senga mi, men samme kan det være, jeg er ikke trøtt. Urovekkende bekymret, ironisk nok, men det er bare en gammel vane tror jeg. Prøvde meg på mer te, men nei. Kroppen har fått nok av både det ene og det andre.
Jeg liker meg hjemme på landet, fint med det stille,trygge,fine.. Men føler meg,patetisk nok,fryktelig ensom her. Akkurat som når jeg var barn og bodde her... Ingenting har forandret seg;utenom oss.

Og takke faen for det.

Uansett, nok stress og vanskeligheter og forviklingar hjemme i byen..og vi kunne ikke klart oss uten! :)
Viser seg jo,logicaly,at det er problemene man skal finne en løsning på som gjør at det ikke stopper totalt opp. Altså.. livet er èn eneste stor problem-løsning. Intet mindre kreativt enn et data-spill! Og det er en god stund siden jeg fant ut det, og også ganske lenge siden jeg fant ut det en gang til, og jammen har vi ikke funnet ut det på de fleste av nachspielene våre også! Så, sitter jeg her med spill-konsolen da... fått utdelt mitt eget personlige spill og alt mulig... Ikke særlig avansert ser det ut som heller. Men jeg vet ikke hva jeg skal trykke på, hvor jeg skal begynne, hvilke fingre man styrer best med eller noesomhelst!

Jaja. Som sagt; vet iallefall at jeg skal spille. Ikke verst bare det heller, ville oldingen ha sagt om jeg kunne få med meg noe av det slik som mamma og hippie-vennene hennes gjør.
Jeg over-analyserer, og slik skal det være, for sånn er jeg.
Gleder meg dessuten til fredag. Da reiser jeg vekk bittelitt med den minste kofferten på slep! Up up and away for å se fine ting, og gjøre fine ting, tilbringe øre-merket tid med fine mennesker, og SOVE. Fanatastique!
Har også lovet K å bli med på jule-avslutning. Blir så stolt når de er så flinke og vakre og fine. Jeg var ikke sånn når jeg var liten jeg. Men jeg tror det kommer etterhvert! Det blir nok folk av meg også.

Damene på kortene presterte å opplyse meg,tidløst på mamma's kjøkken, om at jeg var for streng mot megselv.
Jeg har EN ting å si om det:

FORDI JEG FORTJENER DET.

Nå ringte klokka til B. Kommer til å spørre meg om jeg har sovet. Jeg kommer til å si ja. Det kommer jeg til å si. Fordi sånn er jeg.
Med frosne fingre og ett dypt røyk-sug blir jeg sittende urørlig. Iallefall nesten. Tom i hele meg, men på den bra måten. Jeg kan få ti andre betydninger ut av alt, men ikke med vilje. Jeg tror jeg er en crack-baby... Det må jo være noe sånt.

Glemte nesten hvorfor jeg faktisk har hjerteklapp. Det har jeg hatt siden fredag. Sånn ordentlig. Gjeste-lister og ord fordelt på feil plass i munnen. Men når han bare står der så sier det seg liksom selv. Det føles veldig fint. Og jeg la den tomme siggaret-esken i veska... bare i tilfelle.
Det er som vanlig både veldig typisk meg å ville unngå å være en klisjè, og samtidig selvfølgelig bli det. Men igjen; sånn er jeg.
Og når jeg plutselig ligger mellom dynene med musikken og smilet og de ny-lakkerte tå-neglene og kjenner sommerfuglene gå helt amok... Da er det faktisk en ny vår. Desember kan komme med alt som er kaldt og vått og vondt og barbeint, men jeg kan faktisk bare ligge oppe på loftet, trekke inn mai-luft, og tenke på ham.

Forøvrig, og over til værmeldingen eller noe annet som ikke har noe med saken å gjøre burde jeg få litt system på det hele mens jeg er i gang. Vet ikke om jeg burde tennene oftere, kutte ned på det raffinerte sukkeret eller la være å gå med sammen-bolta kjever 24-7? Det gjør iallefall vondt, og nr 4, som da selvfølgelig er å gå til tannlegen er uaktuelt.

Det er heller ingen andre enn meg som kan ha det så godt med migrene-light halve døgnet :) Det er sikkert kvalmende for alle andre enn meg... [ og forhåpentligvis ham ],men det er ok.
Har nesten pakket ferdig også-resten ligger i byen, skal fint klare å plukke det med meg på veg til jernbane-stasjonen.

Viktige ting å gjøre nå;mellom røyke-sekvenser inkl dans utenfor glass-døren med Tara som trykker trynet sitt mot den kalde ruta,så skal jeg få pynta det satan's pepperkake-huset med de jævla nille-nissene som tilskuere. +vaske flere klær samt skrive noe smart shit jeg kom til å tenke på... mest sannsynlig ta en dusj mens jeg fremdeles er våken, and from there så skal jeg finne frem det spillet,tenne meg en sigg og drikke en god kopp te også skal jeg faen meg

GAME!

Holding my breath for explosions to hurt me

Noizez: Binärpilot-Robot Wars

Han kastet ikke en blomster-potte i hodet på meg! Skjebnen feirer jul på forhånd, og det gagner meg så mye at jeg nesten ikke klarer å tro på det. Jeg sov i natt, for første gang på lenge. Det var godt, slik som så mye annet har vært den siste tiden... Våkner med kattepuser på magen og smil om munnen, skrive og rable litt mellom turer til sykehuset. Snart ferdig. Snart, snart, snart.

Mystisk myk over hele meg!

Jeg er ikke så god på klartekst, og jeg vet ikke plutselig hva jeg skal ta meg til...; men jeg vet at jeg skal ta meg til noe, og at det ikke er så alt for lenge til heller.Det er ganske oppmuntrende, og det gjør ikke noe at det ikke er nå bjørkene blomstrer og jeg setter meg på sykkelen med Malboro mellom leppene og tyve-kroningen i lomma...det kommer det også.

At jeg ikke er blitt lei enda er ett kryss i taket, sammen med papir-lappene og det nye arm-båndet som så DEFINITIVT bringer lykke! Takk til B.
Den dårlige samvittigheten som kom var svært forbigående, til og med jeg, som ikke er særlig smart eller utstyrt med logikk forsto at det ikke skulle kicke inn. Det får da være grenser.

Rosa-bukse-lykke og sigaretter nå, så pakke ferdig. Radio tramper meg i hælene og passer på, selv om jeg ikke tror det er så livsnødvendig lengre. Har usansynlig vondt i tennene og hodet igjen, men jaja-jeg skal pynte pepperkake-hus og gjøre kjempe-konstruktive greier uansett, pain comes with that XD
Danser litt on the side og koker te-og nei, jule-stemningen har ikke satt inn enda, men satser på at hovedstaden's sus og dus tar seg av det. Ingen brennende trær eller tomme gater med meg inne i telefon-kiosken med blanke negler...

Bare glad nå.

Come back home

Noize: Adam Ant-Prince Charming

AMAGAWD!
Med ett er hele verden snudd på hodet! I all min elendige personlighet og samvittighet havnet jeg på dansegulvet og balanserte kjærlighets-nerven på platåskoene og bpm og glow-sticks. Trondheim @ night og elendige sjekke-replikker, skuffet foran mobilen, på knær med avklipte sugerør; men tilslutt ble det lørdag-i lotus-stilling i sofaen hele dagen inntil telefonen pep.

Zam,K og Moe og jeg dro hjem etter at husverten i Fjordgata kom inn døra med klager på høy, støgg techno-musikk som holdt hele huset våkent. Taxi, taxi og dusj, dusj.

Jeg visste ikke at jeg kunne føle det slik. Igjen, pluss enda litt til.

Kom akkurat ut av dusjen, og vasker klær.Det nye er at plutselig beveger jeg meg. Jeg står ikke stille og irriterer meg over alt jeg vil men ikke tørr eller klarer eller orker å prøve på! Takk Skjebnen for sparket i rompa! Ingenting virker særlig fjernt eller umulig, og søppel-tømmerne utenfor Shell-stasjonen fortjente så jævlig den langefingeren opp i trynet idag... !

B er så snill å lage favoritt-middag til meg idag, mens kattene ligger i sofaen, jeg er ny-dusjet, ny-forelsket og teen koker. Snart frisk, snart klar, skrible ned og fortsette.
Og idag er det første desember!

Har kjøpt pepper-kake hus, spist en mandarin og har tannverk.
Everything in it's place
We're safe
We're safe

xx