Noize: ohGR-Cracker
Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.
Tror en uke i Trondheim ble til en måned,og alt etter det er bare en grå tåke av festing,flytting,sykehus-besøk og meg og Moe på badet.
Alt spennende skjer på badet egentlig.
Samtidig blir livet mitt til en dårlig mafia-film...gir opp.Offisielt:
GIR OPP.
lørdag 28. februar 2009
tirsdag 27. januar 2009
Make My Deathwish Come True
Noize: Röyksopp-49 Percent [ Angello & Ingrosso Remix ]
Fryser,fryser,fryser og nå vet jeg rett og slett ikke hva det grunnes lengre.Samme kan det være;om fire timer setter jeg meg på bussen og drar.Åh!
Dro ikke for å gi den,jeg sovnet,og jeg sov og sov og sov!
"Mamma" hjem med Pepto Bizmo og planlagte tirader grunnet bekymring og teaming up against me-det gjør susen!
Gleder meg sånn.Ringte Moe idag og forklarte om den underforståtte planen min,og det var han,som min beste venn,helt med på.
Ah,Koka-cola-eventyr x 1000.
[ Less
than
half
aint
really
much
of
nothing ]
Fryser,fryser,fryser og nå vet jeg rett og slett ikke hva det grunnes lengre.Samme kan det være;om fire timer setter jeg meg på bussen og drar.Åh!
Dro ikke for å gi den,jeg sovnet,og jeg sov og sov og sov!
"Mamma" hjem med Pepto Bizmo og planlagte tirader grunnet bekymring og teaming up against me-det gjør susen!
Gleder meg sånn.Ringte Moe idag og forklarte om den underforståtte planen min,og det var han,som min beste venn,helt med på.
Ah,Koka-cola-eventyr x 1000.
[ Less
than
half
aint
really
much
of
nothing ]
Trembling Heart
Noizez: Cinema Strange-Dead Eyes Open
Jeg fryser alltid i morgen-timene,og jeg fryser alltid når jeg er lei meg.Helt inn til beinet.Alt virker inn helt annerledes,ord og det andre som ikke blir sagt.Jeg har sommer-minner godt plassert på innsiden av øyenlokkene.Reiser ikveld.Og hun mente det ikke fantes annen kjærlighet mellom oss enn den vi hadde på cd-coverne.Men så vet hun heller ikke hva som skjedde...Eller hva som noensinne har skjedd.
Dro ut i nye sko med J i går,ord for ord kom det jeg aldri trodde jeg skulle si...og ingen smelte ølen i bordet og løp.
Vi kjøpte heller kake og lo vegen hjem.Fordi så fin er hun.
Det må bli mye lettere nå som jeg ikke har tre ekstra personer å forholde meg til.I hodet.Busrides lasts forever.
For det er lukten av ham...den fjerne følelsen som ér ham,med alt han har gjort og gjør og ikke får til.
Jeg ser dem på avstand,og blikk de sender hverandre uten å bruke språket de elsket (?) hverandre med.Treøster meg med at jeg,med min endeløse problem-barn-tilværelse i det minste har ført dem sammen igjen på et eller annet plan.Jeg er så redd for at jeg fører med meg en eller annen forbannelse-og at alt jeg tar i blir til dritt.
Jeg overlevde enden av november+litt til,men ikke pga piloten som krasjet rom-skipet sitt i hodet mitt (jeg trodde det var hjertet,men jeg følte feil .Det må ha vært hodet,for det hele ble så surrete.Kjente ikke forskjell,jeg.
Det er dessuten når jeg hører den krypiske gitar-spillingen til Zahl at jeg husker smaken av hosten og den vonde ryggen hele påsken.Hvorfor orker jeg?
Ettersom søndagen ikke ble som jeg hadde bestemt og ønsket og ville og lengtet etter må jeg ta det igjen med mengder av svensk musiiik og rett og slett bestemme meg om jeg skal gi meg i veg,med boken under armen,marsjere opp og frem og stå i rulletrappen til jeg ser det myke smilet bak glass-platene og si: "Hej"
Han kommer til å se unnskyldende på meg,litt forvirret idet jeg fortsetter:"Du må lese denne.Om jeg aldri treffer deg igjen,så må du lese denne."
Jeg fryser alltid i morgen-timene,og jeg fryser alltid når jeg er lei meg.Helt inn til beinet.Alt virker inn helt annerledes,ord og det andre som ikke blir sagt.Jeg har sommer-minner godt plassert på innsiden av øyenlokkene.Reiser ikveld.Og hun mente det ikke fantes annen kjærlighet mellom oss enn den vi hadde på cd-coverne.Men så vet hun heller ikke hva som skjedde...Eller hva som noensinne har skjedd.
Dro ut i nye sko med J i går,ord for ord kom det jeg aldri trodde jeg skulle si...og ingen smelte ølen i bordet og løp.
Vi kjøpte heller kake og lo vegen hjem.Fordi så fin er hun.
Det må bli mye lettere nå som jeg ikke har tre ekstra personer å forholde meg til.I hodet.Busrides lasts forever.
For det er lukten av ham...den fjerne følelsen som ér ham,med alt han har gjort og gjør og ikke får til.
Jeg ser dem på avstand,og blikk de sender hverandre uten å bruke språket de elsket (?) hverandre med.Treøster meg med at jeg,med min endeløse problem-barn-tilværelse i det minste har ført dem sammen igjen på et eller annet plan.Jeg er så redd for at jeg fører med meg en eller annen forbannelse-og at alt jeg tar i blir til dritt.
Jeg overlevde enden av november+litt til,men ikke pga piloten som krasjet rom-skipet sitt i hodet mitt (jeg trodde det var hjertet,men jeg følte feil .Det må ha vært hodet,for det hele ble så surrete.Kjente ikke forskjell,jeg.
Det er dessuten når jeg hører den krypiske gitar-spillingen til Zahl at jeg husker smaken av hosten og den vonde ryggen hele påsken.Hvorfor orker jeg?
Ettersom søndagen ikke ble som jeg hadde bestemt og ønsket og ville og lengtet etter må jeg ta det igjen med mengder av svensk musiiik og rett og slett bestemme meg om jeg skal gi meg i veg,med boken under armen,marsjere opp og frem og stå i rulletrappen til jeg ser det myke smilet bak glass-platene og si: "Hej"
Han kommer til å se unnskyldende på meg,litt forvirret idet jeg fortsetter:"Du må lese denne.Om jeg aldri treffer deg igjen,så må du lese denne."
mandag 26. januar 2009
Ooze out and away,Onehow
Noizez: Cocteau Twins & Dead Can Dance-Alice (S.B-soundtrack)
Åh,Jesus og lignende!
Jeg er ikke blind eller stum eller døv lenger,easy as that.Fant det ut mens jeg lå på baderoms-gulvet og prøvde å sove-jeg trenger jo egentlig ikke da.Er jo ingen due heller.
noe sier meg at det kan komme til å gå temmelig bra om jeg gjør det alene.Kansje er det til og med det jeg VIL.
Det gjør vondt øverst i halsen.Det er ikke noe der,men det kjennes sånn ut.Og i øret og i tennene,i det dypeste,helt inn til nervene av alt jeg er...når jeg hører stemmen din.
Å bli syk av det,å nyte noe som gjør så vondt er på godt og vondt det eneste ene jeg krever av deg.At du skal gi meg det.Jeg er ingen enestående person med noesomhelst å gi deg,utenom det du har fått,og utenomom det du kastet i bakken og knuste.
Jeg kommer på fra tid til annen at jeg burde hate deg...men jeg glemmer det-og da kan det ikke bety noe mer enn hva det er med oss to;...Deleted Memories,og annen super-dramatisk effekt under det du kaller "ok".Snart har det gått tusen år,og du har ikke fått gjort noe.Akkurat som meg.
Reiser for å besøke den eneste mannen i mitt liv imorgen,Trondheim!♥
søndag 25. januar 2009
Every Reason To Pretend
Noize: Daft Punk-Around the World
Frysijhæl!
Er ikke alltid som man hadde villet det skulle være,men tror det er ganske naturlig og ikke bare skjer med meg.Derfor er det greit.Jeg har iallefal ikke tenkt til å svare.
Innbilt teori: alle med dette navnet er bullshit-material.
To dager til det jeg kommer nærmest hjem :)
Frysijhæl!
Er ikke alltid som man hadde villet det skulle være,men tror det er ganske naturlig og ikke bare skjer med meg.Derfor er det greit.Jeg har iallefal ikke tenkt til å svare.
Innbilt teori: alle med dette navnet er bullshit-material.
To dager til det jeg kommer nærmest hjem :)
Iceblink Blue
Noize: Fever Ray-If I had a Heart
Aand o-o-o!
Ikväld!
Fryser,uten at dét gjør særlig vondt lengre.Var tannverken som holdt meg våken i natt,opp og ned trappene og vondt med vondt fordrev.
De stiveste leddene har neste stoppet opp,men det har sluttet å svi på baksiden.Ett fenomen uten like,at det skulle føles slik ovenfor hver og en på hver sin måte.Må ikke,men gjør det likevel.Kjennes ut som det er mitt ansvar-et jeg skulle tatt om alt var som normalt der oppe.
Alt er umulig i enkelte øyeblikk.
Går rundt med konstante frysninger.Først trodde jeg kvalmen kom av de små rosa,men det er nok karma-poengene.Akkurat som på film.
Så ble jeg overasket igjen.Satt på stolen med Jocke's stemme i ørene og gråt og gråt og gråt.Han er så godt for så mye.
Men tankene var bare virr-varr.Så annerledes.Og ting skjer iløpet av sekunder.Den seksuelle våren da jeg var 14,og evnen til å ikke føle noe under sålene når man gikk...og gikk.Eller ikke i det hele tatt,på sykkelen,i bakkene,malboro'er og følelsen av at man ikke kunne bli mer levende enn dette!
"Nå lurer vi bare oss selv,Helena.Dette er ikke å leve i det hele tatt.Du bare merker ikke at du er død"
JAMMEN JEG KAN JO LATE SOM!
lørdag 24. januar 2009
Weird Science
Noizez: Tyske Ludder-Kahled Aker
Don't you ever!På veg mot den røde bilen var det greit,smilte og mimet og myste mot vinden med sneen bak.Kaldt under klærne,men koke-varmt i hodet.Dit,hit,det jeg skulle ha for alt annet i verden.De tror det skal være sånn,alle sammen,mens jeg sakte men sikkert utvikler mannehatet mitt,er jeg smart nok til å felle tårer uten at noen merker det.
Søndag i morgens,søndag,søndag,søndag!Og tenke på tusen fine ting så det går over!
Var så kvalm og svimmel da jeg kom tilbake,sjanglet inn på butikken og ut igjen-som i en tåke,skittne hender,skittent alt.
Bare litt til nå.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
