Iceblink Blue

Noize: Fever Ray-If I had a Heart

Aand o-o-o!
Ikväld!

Fryser,uten at dét gjør særlig vondt lengre.Var tannverken som holdt meg våken i natt,opp og ned trappene og vondt med vondt fordrev.
De stiveste leddene har neste stoppet opp,men det har sluttet å svi på baksiden.Ett fenomen uten like,at det skulle føles slik ovenfor hver og en på hver sin måte.Må ikke,men gjør det likevel.Kjennes ut som det er mitt ansvar-et jeg skulle tatt om alt var som normalt der oppe.
Alt er umulig i enkelte øyeblikk.
Går rundt med konstante frysninger.Først trodde jeg kvalmen kom av de små rosa,men det er nok karma-poengene.Akkurat som på film.

Så ble jeg overasket igjen.Satt på stolen med Jocke's stemme i ørene og gråt og gråt og gråt.Han er så godt for så mye.
Men tankene var bare virr-varr.Så annerledes.Og ting skjer iløpet av sekunder.Den seksuelle våren da jeg var 14,og evnen til å ikke føle noe under sålene når man gikk...og gikk.Eller ikke i det hele tatt,på sykkelen,i bakkene,malboro'er og følelsen av at man ikke kunne bli mer levende enn dette!

"Nå lurer vi bare oss selv,Helena.Dette er ikke å leve i det hele tatt.Du bare merker ikke at du er død"

JAMMEN JEG KAN JO LATE SOM!