I Vomit in My Skeleton

Noize: Trentemøller-The Forrest

[ Synes det er så hysterisk morsomt når navnene deres havner ved siden av hverandre ]

Mein Gott,the ultimate chill med dansk electronica og te sånn på morgenkvisten.Jeg er i bedre humør enn vanlig,rett og slett fordi jeg gleder meg,og fordi jeg vil innføre det som en underforstått vane i livet mitt å være glad.Don't see why not.Hvorfor har jeg ikke tenkt på dette før?Kom ikke på det før jeg lå nederst i trappa.Men takk,takk alikevel.

Tusen måter å takle dette på,men min metode ligger øverst på løsnings-lista.Sånn er det bare.Fordi jeg er sånn.Jeg kan skrive det ned mange ganger til-for å overbevise,for å konkludere.
Hva problemet er vet jeg omtrent ikke lenger... Når en gir meg hjerteklapp,en ikke svarer og en annen inviterer meg ut sier det seg selv i enhver annens logikk...bare ikke min.Fordi jeg er litt dum.
Det tok jo bare ett sekund å kjenne noe jeg ikke hadde kjent på tusen år...og lengtet etter.Forhåpninger on the down side,men jeg nyter å glede meg over det,selv om jeg kansje blir skuffet.Noe fint kom det jo ut av det-og når det er vår i januar så kan man ikke forvente annet.

I kveld skal jeg si det jeg vil si,og ikke det riktige.Skal ikke holde meg for munnen når jeg ler,eller lyve om alderen min.
Og om jeg vil si noe på tulle-svensk,så akter jeg å gjøre det....!
Tenk om vi sier det samtidig?
"Spor 3 på Ágatis Byrjun". (Eller noe annet sinnsykt!)
Også tenker jeg straks at jeg må finne svenske navn til barna våre og lære meg å lage blåbærsuppe til påsketurene våre på familiehytta!
(Typisk jente-tenkning.Jeg skulle ønske jeg var gutt...)

Nei,ærlig talt.Jeg gleder meg.Samme for meg med hårklippen.Noen har ikke annlegg for å være stygge.Og NOEN skal bare ta det helt med ro.
Det er så fint,fordi,tror jeg;alle klærne har vært på,og alt har vært så hensynsfult under ordene og jeg slapp å tenke på det.
Utenom den ene gangen,haha!

Jag
Behøvde
Ett
Hundradels
Sekund
<3>