Noizez: Kent-Music Non Stop
Un-included!
Det skulle bare ett hundredels sekund til,både på den gode og den dårlige siden.Den dagen,og idag.Idag overrasket jeg megselv temmelig lite.Etter å ha besøkt den andre atmosfæren igjen;drukket væske som var dyrere enn antrekket mitt og spist ting fra mor Russland fikk jeg mine velforjente (eller ikke) frynsegoder og dro hjem med tunge poser.Jeg burde ha visst det.Jeg burde ha visst det,og skjønt det;allerede når jeg sto i gangen med hovne ankler og nye rosa tabletter.Jeg burde mest av alt visst det før jeg dro hit i det store og hele!Men så langt tenkte jeg selvsagt ikke...
Innser det for sent,later som ingenting har hendt og spiser det siste måltidet på rommet nedenunder.Det første,på en måned,hvor jeg greide å tygge ordentlig,uten øyne i nakken og nede i skåla.
Jeg vil ikke si det om og om igjen der oppe i min egen sfære,men jeg gjør det...jeg GJØR det.Jeg hater å gjøre det,men jeg gjør det.Jeg er og blir en klisje,nå med nye tusjmerker på armen,nå med rennende sminke på ying,og ikke yang.
Nå har det gått gjennom stoffet på stilongsen...klistrer seg inntil den hvite huden.
Man mister det litt.Skynder meg å spise nå for tiden,slik at det setter seg fast i halsen og magen og hjertet.Gjør ikke vondt.Bare ubehagelig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar