Musique to fuck to

Noize: Bauhaus-She's in Parties

Ned på alle fire. Ventet,pustet tungt. Årene som forandret dem, timene som skapte dem...fattige skritt hjem.

Tanken på at hun ikke kunne tenke. Ikke uten at det helle ville vende seg mot henne, og ikke at hun måtte starte på null igjen. Trykket ivrig på telefonen, med lysbildet-showet i hodet. Flash, flash, flash; ned på alle fire.

Lå øverst i halsen, det hun ville si-men det kom ikke. Dette var riktig, dette var det som skulle utspilles, iallefall til de innså at det var feil. Hun hadde kjærlighet i øynene; igjen. Trofaste toner i alle ord. Men han trodde henne ikke. Ikke han heller. Patetisk,og villedet ville hun trykke seg inntil ham, og senke blikket. Ikke si det nå. En annen gang. En annen person. Noe helt annet. Og svien i magen ville gi seg tilslutt. Så rart å kjenne på den nå. Begynte som funklende, kilende smil der nede. Hun våknet fylt av dem, hver morgen. Før påfyllet, før badet, før perfeksjonen i den gamle stolen. Var som et barn de få ukene, de eksakte dagene, som virket som en evighet, En tålelig evighet.

Å skape var like enkelt som å slette. Alt hun husket av den nye begynnelsen; klippet ut og limt inn. Hun var hans. Hun gikk ned på alle fire.

Gun-slut-to-headphonez

Noizez: Residents-Santa Dog

Nå skal jeg være snill.Flink.Holde kjeft.Det er ikke jul før noen gråter!Er ikke noe å si heller,da.Jeg er jule-deprimert,og det er nok mer vanlig enn jeg tror.Det er sikkert bare ikke sånn greie som man liksom skryter av,så man vet ikke hvem man kan dele hemmeligheten med.

Jeg og Radio har begynt en slags jule-innredning oppe.Det er iallefall ryddig(ere),og adventsstaken er tent. Tv'n er stillt inn,katter kastet ut av skapene.Skal ikke ha noe mer jule-depping nå...men kansje holde meg på rommet for sikkerhets skyld?

Er jeg seriøs?
Jeg ringte nå iallefall og sa at det ikke var vondt ment.
Ingen blomsterpotter i hodet enda.

Yes Master,no Master

Noize: The Knife-Heartbeats

Come on God,do I seem bullet-proof? At alt skal være så innviklet er SELVVALGT sa hun til segselv.Ganske så finurlig.Er ikke som om hun skulle avsted til store steder med nye lukter og teksturer under fotsålene... skulle jo bare sitte her.
Smile skakt.
Spille liksom-synth.

Idag må jeg få julestemning...deadline'z today! Prince Charming hjalp meg godt på veg imorgest med alskens julesanger svart på hvitt+latter. Jule-stress på butikken med jule-sur-bestemor fremskynda også prossesen.
Everything's in it's right place.
Hamstrer sukkertøy og sigaretter for å overleve høytiden om det skulle gå så ille som jeg forventer og motarbeider.

Det gjør vondt på den andre måten.

Sleep for a thousand years

Noize: Cocteau Twins-Frou-Frou-Foxes in Midsummer Fires

Endelig sto jeg opp. Altså,ikke bare for å spise og trykke på mobilen, men også for å pusse tennene og vaske meg i ansiktet.
Det er ganske trist, men også akseptabelt; i år har jeg ingen julestemning.
Til mitt forsvar har jeg masse andre ting da, og det må bare duge, for nå er jeg blitt voksen (!)

Det var ikke min feil,og jeg frøs. Skapet;tomt for påfyll,og kroppen;tom for tiltak og lysten... Men uansett tok jeg feil! Og jeg er alltid like glad hver gang jeg gjør det!
Så drømmen kan fortsette,samme hvor klissete den er.
Men den andre drømmen,den som vekket meg,den bør komme seg ut,jeg blir jo redd,og jeg vil ikke ha noe ansvar for hva som skjer om den hopper utfor en stillasje i 10.etasje og nesten dør!Så måtte jeg liksom løpe rundt de brennende trærne, og vi sto i honningen foralltid. Det gjentar seg,og jeg er temmelig lei.

Orket ikke butikken, venter på godteri.
Orket ikke alt styret, men er ganske sikker likevel.

The kiss,the kill,the poetry the freak-way

Noizez: Kraftwerk-Autobahn

Å,såpass ja... Holder på til jeg er kvalm, fra alle vinkler. Huset rister når det blåser, og når jeg vasker klær.
Tilbrakte den tredje eller fjerde timen i senga,med klærne på igjen, og våknet andpusten til stemmen hans,mitt eget smil og det lille som var igjen av rapid-eye-movements.
Smil.
Får følelsen av at jeg stadig vekk befinner meg i grenselandet for hva som er virkelighet og pur destruktiv oppførsel. Å tenke positivt er lett når man inntar substanser som stimulerer alle de riktige nervene,men sant og si så er det ikke så utrolig vanskelig uten heller-iallefall til tider.Noen ganger er det jo for sent også-paranoiaen har tatt over og det eneste som hjelper mot kvalmen er å snurre rundt noen ganger til. Motsatte effekter, ord som lød fint på innsiden,fint helt til de skulle ut og ødela alt.

Jeg burde ikke ha mistanker.Jeg tar alltid feil,og virker som en idiot.

Det finnes dessuten tusen sanger om meg allerede. Kjennes ut som jeg må kaste opp når jeg tenker på det.Man kan ikke gi en gave også ta den tilbake... man kan ikke lage en sang om henne,også bare slette den.Som om den aldri har eksistert.Som om hun aldri har det.Eller følelsene du hadde for henne,grunnene du hadde,tanken bak hvert ord,reaksjonen hennes når du spilte den for henne og måten saltvannet sved sakte hver gang hun spilte den-om og om igjen,med det skjeve smilet og sang med.
Du glemmer alltid at du kan skape,du.Og idet du oppdaget at du kunne slette så forsvant du.
Ser på deg fra den gamle stolen, gestikulerer fanatisk og hysterisk om alt som ikke måtte omhandle henne...og alt jeg klarer å tenke er at jeg endelig har sluttet å bry meg. Tar posen min og går hjem, for alene er så uendelig mye bedre enn selskapet ditt.

I mellomtiden er det jul. Jeg har null stemning,null lyst. Vil at ting skal skje og komme igang.

Slutt.

A moon without a tide

Noize: Mew-She Came Home for Christmas

Våkna, atlast! Og på to glatte med kniv til vedboden for å skjære kjøttet... Jesus Kristus, trodde jeg skulle blåse vekk med eggen i buken omtrent, men kom meg helskinnet opp med både kjøtt og praktisk mobil-lys opp. Jeg kjennte meg helt ok. Sånn som dagen før. Det går bra. Det er helt fint.

Fra sekund nummer én til jeg dro fra byen igår var det som om jeg aldri hadde dratt. Men jeg har smilt, og jeg har gått.... De lange bakkene, opp og ned uten å fryse på ørene og mens jeg nesten turte å synge med tenkt at dette var jammen lenge siden. Kommet inn døren, der tomheten satt i sofaen. Etter te-kopper med K hver dag, og julefrokost hos Nina var smilet fremdeles der. Etter café-besøk med the others og kake og busskort og bussene som aldri kom med frosne fingre så forble smilet på plass!
Tilslutt klarte jeg ikke å snakke mer, ordene fortullet seg inn og vekk og jeg sovnet mykt i klærne fra dagen før. Jule-kort levert, ting gjort klart og hemmeligheter avslørt. Onsdagsmorgenen sto bestevennene for dårlig påkledd i garasjen og hun lo som hun aldri har ledd på lenge,ikke med ham iallefall. Kjede-røykende-blind-kjærlighet, og Dirty Secret's on the rocks når vi var unge og i Syden... <3

Hentet, konfekt, og oldemor igår.
Så ba jeg ham om å hjelpe henne litt i samme slengen om det faktisk var slik at han liksom drev å hjalp oss tjuefiresju også! Aner ikke om han hørte meg, inne på doen, og tårene trillet.
Hun vil bare opp dit. Det er det eneste. Det interiserer henne ikke å spise eller drikke eller prate eller gjøre noesomhelst. Ingen kan overbevise henne-og det forstår jeg. Vi lyver,og hun vet. Vi tror vi vet hva hun skal, og hun vet... eller vil iallefall; til ham.

Jeg teppet på henne. La dyne på dyne over pledd og natt-tøy. Fra den gamle,lille,stønnende konen i stolen hans ble hun med et bare et lite barn. Hun ble rundere i kinnene, og hun trakk dynen opp til haken. Smilte. Tok den ene hånden hennes i min da hun sa hun frøs på hendene. Bittesmå, kalde,fingre.Knuget dem i mine løgn-befengte, trøstende ord.. blåste forsiktig varmen i dem. Sa farvel.

Utenom det er jeg svært opprørt uten å ville innrømme det.
H kom på besøk, og håret er farvet.
Dansen på verandaen er ikke den samme.
Forget-me-not-beads?

xx

Forget-me-not-beads

Noizez: Derniére Volonté-La Nuitrevient

Ut i de siste natte-timene ble det endelig varmt. Jeg har vært frossen og kokende om hverandre de siste dagene. Byen er krysset av listen.Besøket, skritt over torget og fest. Enkelt å være våken-enda enklere å sovne.