tirsdag 26. mai 2009

No Addatives All Natural

Noize: Assemblage 23-Let Me Be Your Armour

Åh,så deilig det er å være tilbake i Oslo igjen!
Husket det idet jeg vred meg ut av stolen på bussen imorgest,etter å ha sovet uten å våkne av marerittet.Ändlagen.

Etter å ha tatt betennelsen,hvilt på landet...iallefall prøvd..pakket,vasket,pakket mer og organisert,trent OG spist middag dro vi småstresset avsted,og har nå startet den lange ferden mot deilige Tyskland,WGT,tynne synther-gutter i lær-klær og drugs på sprayboks!

I
love
to
watch

lørdag 16. mai 2009

Let it come,let me go

Noizez: Sturm Café-Zombiejäger

Nastrovia!Tilbake,og jeg har vært tilbake en stund!Søvnløse netter er blitt til uthvilte morgener,og... Ikke vet jeg.Alt er bra,og litt til.

Operasjon er i boks,Grand Prix er på tv og i kveld er det både 16 mai og Hellfire,konsert med Vendemmian.Etter ukesvis på levanger med rot-fyllinger og kattunger og trening skal det bli fint med en fest....og mens jeg tråkler bortover Bakklandet er jeg mer enn trygg,mer enn sikker og garantert en belønning på toppen av bakken.De siste dagene har jeg dog vært søvnig,men likevel tilbrakt dagene ute med folk jeg kjenner i hovedgatene,under sola og i sofaen hele natten.
Vi har lagt oss usannsynlig tidlig om kveldene,og stått opp enda mindre trolig rundt seks hver morgen.Say,Moe-jeg tror vi begynner å bli voksne!

Tårene nektet imidlertidig å komme.De ville bare ikke.De tidlige kveldene i den myke sengen på pikerommet var preget av vriing og vending,og spørsmål jeg visste svarene på.Det blir bedre og bedre.

Sykkel
Blomster
Venner
Høyhæler
Sofa-soving
Ny kjole
Urte-te
Lukas <3
Fremdeles vår,men snart sommer
Snart WGT

AS FAR AS NATURAL IS NATURAL

Kos med Moe og M idag,svært fornøyd med forleden kveld og natt og morgen.Svært fornøyd rent generelt,selv om ikke alt er i system...og det er forsovet helt ok.
H ringte den dagen jeg skulle reise hjem,og stemmen hennes var den samme,akkurat som jeg hadde håpet og forventet.Jeg tar jo feil jeg også-og takke faen for det.

Rulle på finsko og strirøyke meg ned til byen ganske snart.Går overalt for tiden,uten problem.Det er jo så mye jeg skal se og gjøre.Den nye doktoren har kallt meg tilbake også,og innleggelse eller ikke,så er jeg friskere.Nekter å tro annet,på oversiden av nye blodprøve-resultater og mindre pustebesvær,samt ett arr jeg på en måte skulle ønske ikke var der..Men slik er det.

NO ADDATIVES
A PERFECT LIFE
AS FAR AS NATURAL IS NATURAL

lørdag 2. mai 2009

Give her A Pill

Noize: Pigface-Bitch

Jeg plukket hvitveis,skrev fransk og jobbet mot målet jeg har dyttet foran meg altfor lenge.Stille dager i vinterhagen med sigarettene mine.Det virket som jeg allerede kunne ta og føle på det-at det ikke var lenge igjen....Men så trengte jeg ikke gjøre det selv.Det kostet litt mer.Et stille blikk i døråpningen.Men nå er det over.
Takk.

Spilte på fredag,og hadde det kjempefint!Etter det har jeg visst ikke rukket å sovne.Tror jeg.

Sykkelen har dessuten kurv,og jeg har skjørt.
Alle bitene har falt på plass-jeg kjører midt i gata midt på natta,og vet at de dør.Det er bare en sang.

torsdag 16. april 2009

Freak,unique,musique,fantastique!

Noize: The Knife-We Share Our Mothers Health [ Ratata Mix ]

Hurtigt,og utløsende;hjemme fra påskeferie med franskbøkene under den ene armen og gitaren i den andre.Spiller igjen!Skriver igjen!Og det er sol ute,og...

Bussen hjem var lettvint,rett etter at jeg våknet.Spørsmålene hviler under fire av dem,sånn ca.Glemte planten hjemme på levanger,;da jeg dro i hast og i unødvendig men berettighet sinne.
Underneath it all,I did'nt mean it.
Hjem-hjem,hjemme alene med den siste resten av å ville sove.
Lycklig da Moe kom hjem og justerte det jeg hadde feil-justert samt Mercedes Lullaby mens fru Mor healet meg fra den andre siden.

Det er greit nå,tror jeg,siden jeg vet akkurat hvilken veg det er jeg skal gå hjem :)
Still on for friday,og gleder meg masse.

[ øynene hans er de samme ]

Og tenk,kom hjem,den andre gangen,uten sukker-arter i posen!

[ Fleichendreier Drug Twins ]

søndag 12. april 2009

Point Klimax

Noize: Blood Brothers-My First Kiss at The Public Execution

Jeg er ikke sint,tross hva omverdenen måtte tro.Da jeg sto fast i snøen uten evne til å bruke det latterlige språket for hva det var verdt; DA var jeg sint.Men nå,underneath it all,så spiller det ingen rolle,og det er helt greit.

British electroclash,verdens sykeste Moe i køyesenga,og jeg har tilbringt morgenen på sofaen med minner og tannpine.Imorgen skal jeg hjem til byen,må huske planten (som har begynnt å blitt litt bereist nå) og alt det andre...(liste).

Jeg må jo leve mens jeg kan jeg også da!

lørdag 11. april 2009

Explode in Fragmentique

Noize: Feindflug-AK47

Nå skulle han faen meg ha hørt her!Orker ikke,vil ikke,skal ikke,aldri,aldri,aldri!
Jeg er på ingen måte redd for å leve,eller bekymret for å ikke overleve dette.
FYI.

Tror jeg har blitt syk,igjen,takket være mitt ikke-eksisterende immunforsvar og et virus som går for tiden.Helvete.
Midt i mellom igjen nå.Stay or go.
Nå som jeg muligens har eliminert ekstra-substansene for livstid,iallefall en måneds-tid,er det jo svært lite å unnskylde seg for og med og pga.Og man kan ikke gjøre dem til en gyldig grunn for å komme tilbake.Ikke substansene altså,jeg mener sjelevennene...
De er som regel ikke verdt det...og,iallefall,bryr de seg ikke.Og de gir ikke utrykk for det heller.

I am a girl.Therefore I complicate.

Hadde jeg visst hva jeg ville hadde dette vært et minor-problem.Nå er det mere major enn noe annet,men tatt proposjonene i betrakning,altså; at hodet mitt ikke er særlig stort eller fyllt med kompliserte tanker rent generelt,så bør man ta utrykket "major" med en klype,eller desiliter salt.

Jeg burde slippe å velge egentlig.Jeg ville ikke let go in the first place.Ingen har stilt meg noe ultimatum,heller...og om det ble stilt,så måtte jeg for en jævla gangs skyld valgt med hodet og ikke med hjertet.Eller med hjertet og ikke med hormonene...

the weird science
and mechanical masterpiece
exploding in fragments
atlast,and atleast


The Sound of the Flick in your Switch


































Noize: Falchenbach-The Arden Awaited Land

My oh my,nydelig vær ute,strukturerte tanker (!)og pick-up-humør.
Fanalginen tok the edge of tannpinen og dusjen venter.Moe er fremdeles syk,sykere enn meg så et par dager til her ute burde ikke skade...Det gjorde det forresten ikke når jeg plukket opp pennen igjen idag tidlig.Det blir bare noen små notater her og der,og jeg har ikke satt det inn i noe obskurt system enda...men det gjør jo ikke noe egentlig...Terapi er ikke systematisert i kategorier i alfabetisert rekkefølge-ikke for min del iallefall.Men jeg tørr liksom ikke glede meg til å komme hjem til byen heller.Ikke for å gjøre det jeg tror jeg vil iallefall,det går jo ikke,for da blir det jo feil igjen.
Kansje jeg ikke skal være så redd for å gjøre feil?!

Røykepaus[e]