Noize: Kent-Töntarna
Voldsomt humør idag-ikke av den gode sorten.
Jeg burde ta tingene mine å gå,kaste opp på dørmatten idet jeg slenger igjen døren.Du skjønner ikke,og mer kan jeg ikke forvente.
Min planet er off-limits.
mandag 30. november 2009
fredag 27. november 2009
Fabeloux
Noize: Kraftwerk-Das Model
Umettelig på hva det måtte være-jeg oppfatter det som en uendelig berg-og-dalbane.Og jeg som ikke liker karuseller engang.
Tigerstaden kaller,og jeg sitter fast og bestemt på plass uten å egentlig ville eller vite.Forutenom det,og litt til er alt som det skal være.Jeg verdsetter skattene mine i stillhet,og roper så skjelden jeg kan.Night-vision på plass,så jeg kan finne porselens-skåla i mulm og mørke og majestetisk stolthet.Flatt og mykt,vellykket og verdsatt.
Kuren som ikke finnes er i søkelyset igjen-alt jeg gjør er å vente.Så stile at jeg hører sikringene der oppe gå,én etter én-og det blir mørkt.At hun kom langveisfra for å spille åpenlyst skuespill gir absoulutt ingen stjerne i boken..Sidene er fylt til randen med grunner,forklaringer og skrivefeil.
Alt jeg var,og altjeg kunne vært vender tilbake når jeg endelig må åpne munnen og lukke øynene-innvollene rives fra hverandre i et voldsomt forsøk jeg gjør på å fylle det berømte tomrommet.
Det er like mørkt når jeg åpner dem igjen.
Han beveger meg som ingen annen.
Han smiler på de rette stedene.
Historien tilsier på moderlig og ansvarlig vis at det aldri vil gå,at det aldri har gått før-
men jeg har beviset liksom...på innsiden.Hvor kansje ikke engang han kan se det.Men liksom...hvordan hvert fiber av meg er fylt av ham,og måten han eksisterer på-hvordan det aldri har vært mulig å leve livet uten ham.Samtidig skal jeg ikke holde det opp som det eneste lyset som ikke er blitt blåst ut.Man gjør seg slett ikke avhengig av noe.Det har jeg nok problemer med fra før.Redselen for å holde så hardt om noe at man tilslutt mister det likevel..Redselen for alt akkurat nå,har drevet meg til å forstå hvor vanskelig alt egentlig er.Så har jeg løyet for megselv,overbevist personen der inne om at det går bra bare for å holde hodet over vannet?
Det kan jo være det samme;det virker.
Umettelig på hva det måtte være-jeg oppfatter det som en uendelig berg-og-dalbane.Og jeg som ikke liker karuseller engang.
Tigerstaden kaller,og jeg sitter fast og bestemt på plass uten å egentlig ville eller vite.Forutenom det,og litt til er alt som det skal være.Jeg verdsetter skattene mine i stillhet,og roper så skjelden jeg kan.Night-vision på plass,så jeg kan finne porselens-skåla i mulm og mørke og majestetisk stolthet.Flatt og mykt,vellykket og verdsatt.
Kuren som ikke finnes er i søkelyset igjen-alt jeg gjør er å vente.Så stile at jeg hører sikringene der oppe gå,én etter én-og det blir mørkt.At hun kom langveisfra for å spille åpenlyst skuespill gir absoulutt ingen stjerne i boken..Sidene er fylt til randen med grunner,forklaringer og skrivefeil.
Alt jeg var,og altjeg kunne vært vender tilbake når jeg endelig må åpne munnen og lukke øynene-innvollene rives fra hverandre i et voldsomt forsøk jeg gjør på å fylle det berømte tomrommet.
Det er like mørkt når jeg åpner dem igjen.
Han beveger meg som ingen annen.
Han smiler på de rette stedene.
Historien tilsier på moderlig og ansvarlig vis at det aldri vil gå,at det aldri har gått før-
men jeg har beviset liksom...på innsiden.Hvor kansje ikke engang han kan se det.Men liksom...hvordan hvert fiber av meg er fylt av ham,og måten han eksisterer på-hvordan det aldri har vært mulig å leve livet uten ham.Samtidig skal jeg ikke holde det opp som det eneste lyset som ikke er blitt blåst ut.Man gjør seg slett ikke avhengig av noe.Det har jeg nok problemer med fra før.Redselen for å holde så hardt om noe at man tilslutt mister det likevel..Redselen for alt akkurat nå,har drevet meg til å forstå hvor vanskelig alt egentlig er.Så har jeg løyet for megselv,overbevist personen der inne om at det går bra bare for å holde hodet over vannet?
Det kan jo være det samme;det virker.
torsdag 22. oktober 2009
Destilate my body,inhale what I've becomed
Noize: Laibach-Du Bist Unser
My oh my!En evighet og enda litt til i slow-motion mellom bestemte skritt ut mot ingenmansland.Kom hjem fra Tigerstaden idag,tre uker etter jeg dro avsted!Jeg har gjort alt og ingenting-fryst momentene som endelig kom ut av kjøtt og blod og gener og DNA... Jeg visste det var mer enn det jeg så.Tåkete,varierende og på kryss og tvers,men jeg så det,jeg fant det.
Elektrostat var fantastique!Etterlengtet musikk,gode venner,tanze tanzen og starten på en innholdsrik måned.
"Innholdsrik og innholdsrik" ville enhver annen tenkt,og lagt de forgylte polaroidene mine i en hemmelig og uviktig skuff.
Men jeg fløt avgårde i myke joggesko,siggaret i hånden,og opplevde så mye fantastisk uviktig at det tilslutt smeltet sammen og...ja.Du vet.
En helg ble til en uke,and so on and so on.La tanken på hastig hjemreise fra meg da jeg innså at jeg slett ikke hadde noe jeg måtte rekke.Lillesøster og lillesøster på kjøkkenet,på gulvet,full av latter.
Veska full av t-bane-billeter,og en velkjent dårlig samvittighet mens jeg ruget i de grå setene,dag ut og dag inn.Trykket bestemt på knappen i håp om noe bedre,noe nytt.Tusen nye fjes hvert minutt,og den befriende følelsen av at ingenting festet seg,at jeg var en i mengden-verdt like mye,alle sammen.
Setningene ble et mantra for mitt beskjedne publikum.De samme beskjedene,forkledd som komplimenter og råd.
Jeg tok imot det ene,og bruker det som et "steg 1".
Behovet er noe helt annet enn begjæret.
Innser alltid et blodig lommetørkle for sent at speilbilde-timene ikke er verdt det.Men jeg er ikke blind.Jeg ser så tydelig forskjell.Skal slette all uverdig lyd som er blitt penetrert inn i det lille jeg har igjen av hjerne,og erstatte det med noe nytt og uventet.
Er parkert hos Vakre Vakre til imorgen,og da kommer mitt første Hellfire-møte inn dørene her.Gleder meg sånn!Etterpå feirer vi Hellfire's 3 Fødselsdag med foredrag,kake og heftig dj'ing.
Åh,som jeg gråt på bussen på veg hjem i natt,men ÅH så fint det skal bli imorgen!
Bilde-bevis og uheldige poseringer er på veg,frem til da har jeg jobbing å gjøre(!)
Første jeg gjorde omtrent idag var å løpe ned på NAV på det livsviktige møtet som varte i tre minutter.Kaffe hadde jeg drukket også.Det begynner å se mørkt ut for lille-Helena.Begrav henne gjerne levende for min del.
.
.
My oh my!En evighet og enda litt til i slow-motion mellom bestemte skritt ut mot ingenmansland.Kom hjem fra Tigerstaden idag,tre uker etter jeg dro avsted!Jeg har gjort alt og ingenting-fryst momentene som endelig kom ut av kjøtt og blod og gener og DNA... Jeg visste det var mer enn det jeg så.Tåkete,varierende og på kryss og tvers,men jeg så det,jeg fant det.
Elektrostat var fantastique!Etterlengtet musikk,gode venner,tanze tanzen og starten på en innholdsrik måned.
"Innholdsrik og innholdsrik" ville enhver annen tenkt,og lagt de forgylte polaroidene mine i en hemmelig og uviktig skuff.
Men jeg fløt avgårde i myke joggesko,siggaret i hånden,og opplevde så mye fantastisk uviktig at det tilslutt smeltet sammen og...ja.Du vet.
En helg ble til en uke,and so on and so on.La tanken på hastig hjemreise fra meg da jeg innså at jeg slett ikke hadde noe jeg måtte rekke.Lillesøster og lillesøster på kjøkkenet,på gulvet,full av latter.
Veska full av t-bane-billeter,og en velkjent dårlig samvittighet mens jeg ruget i de grå setene,dag ut og dag inn.Trykket bestemt på knappen i håp om noe bedre,noe nytt.Tusen nye fjes hvert minutt,og den befriende følelsen av at ingenting festet seg,at jeg var en i mengden-verdt like mye,alle sammen.
Setningene ble et mantra for mitt beskjedne publikum.De samme beskjedene,forkledd som komplimenter og råd.
Jeg tok imot det ene,og bruker det som et "steg 1".
Behovet er noe helt annet enn begjæret.
Innser alltid et blodig lommetørkle for sent at speilbilde-timene ikke er verdt det.Men jeg er ikke blind.Jeg ser så tydelig forskjell.Skal slette all uverdig lyd som er blitt penetrert inn i det lille jeg har igjen av hjerne,og erstatte det med noe nytt og uventet.
Er parkert hos Vakre Vakre til imorgen,og da kommer mitt første Hellfire-møte inn dørene her.Gleder meg sånn!Etterpå feirer vi Hellfire's 3 Fødselsdag med foredrag,kake og heftig dj'ing.
Åh,som jeg gråt på bussen på veg hjem i natt,men ÅH så fint det skal bli imorgen!
Bilde-bevis og uheldige poseringer er på veg,frem til da har jeg jobbing å gjøre(!)
Første jeg gjorde omtrent idag var å løpe ned på NAV på det livsviktige møtet som varte i tre minutter.Kaffe hadde jeg drukket også.Det begynner å se mørkt ut for lille-Helena.Begrav henne gjerne levende for min del.
.
.
lørdag 19. september 2009
Hurt You
Noize: Kent-Revolt III
Lettere misforståelig vil jeg påstå.Disse ordene,løsningene og forhåpningene jeg har sittet med i fanget nå,i åresvis.Er jo ikke rart jeg ikke klarer å reise meg.Fra nå av har jeg ingen knapper.
Klagingen min er unødig,og jeg vet det godt.Innenfor linjene får jeg ikke utrykkt min takknemlighet.Det er umulig.Fordi det fra den motsatte side er grenseløst generøst og storsinnet og kjærlig og omtenksomt,og fordi jeg,på min side,stadig vekk bare er meg...
Lære.Utvikle.Forstå.-Gi opp.Stå opp.Try again,re-start,nye løfter på en blank side,en telefon langveisfra for å snakke om været.
Hva skal jeg si,jeg som ikke kan å snakke engang?
Hjemlengselen er undertrykket,gjemt vekk og fornektet frem til jeg,til deres store fornøyelse,vender krokrygget hjem,uten å ha oppnådd noe.
Alt går i loop,uten at noen får det med seg.
Jeg krever noe jeg ikke har lov til å kreve,fra det samme,sårede produktet jeg overøste med det jeg trodde var ubetinget kjærlighet.
Når alt topper seg i nedoverbakken denne gangen,vet jeg at jeg ikke kommer til å makte det.Jeg kan allerede nå visualisere megselv som knekker på midten...Nakken min orker ikke å holde hodet mitt over vannet mer.
Kom nå med den jævla blomsterpotta.
I'm as ready as I'll ever be.
.
.
Lettere misforståelig vil jeg påstå.Disse ordene,løsningene og forhåpningene jeg har sittet med i fanget nå,i åresvis.Er jo ikke rart jeg ikke klarer å reise meg.Fra nå av har jeg ingen knapper.
Klagingen min er unødig,og jeg vet det godt.Innenfor linjene får jeg ikke utrykkt min takknemlighet.Det er umulig.Fordi det fra den motsatte side er grenseløst generøst og storsinnet og kjærlig og omtenksomt,og fordi jeg,på min side,stadig vekk bare er meg...
Lære.Utvikle.Forstå.-Gi opp.Stå opp.Try again,re-start,nye løfter på en blank side,en telefon langveisfra for å snakke om været.
Hva skal jeg si,jeg som ikke kan å snakke engang?
Hjemlengselen er undertrykket,gjemt vekk og fornektet frem til jeg,til deres store fornøyelse,vender krokrygget hjem,uten å ha oppnådd noe.
Alt går i loop,uten at noen får det med seg.
Jeg krever noe jeg ikke har lov til å kreve,fra det samme,sårede produktet jeg overøste med det jeg trodde var ubetinget kjærlighet.
Når alt topper seg i nedoverbakken denne gangen,vet jeg at jeg ikke kommer til å makte det.Jeg kan allerede nå visualisere megselv som knekker på midten...Nakken min orker ikke å holde hodet mitt over vannet mer.
Kom nå med den jævla blomsterpotta.
I'm as ready as I'll ever be.
.
.
tirsdag 15. september 2009
Create my Crucifixion
Noize: Garmarna-VadergällningenJeg kan holde på til jeg har nådd det ubevisste målet.Lettere å betale i kvalme og ubehag enn de tradisjonelle virkemiddlene.På innsiden vet jeg dessuten veldig godt at det hormonelle spiller inn i går og i dag og helt sikkert imorgen.Visste hele tiden at jeg ikke måtte sette min lit til noen,man skal ikke det,man kan ikke det.Dette skjer,og plutselig er det tirsdag.Latterlig.Igjen.Jeg innehar all informasjonen som blir repetert igjen og igjen...men det er som om innholdet mister meningen for hver gang han åpner munnen.Og jeg kan ikke gjemme meg bort.Jeg klarer ikke slappe av noe sted.Ingen fremgang.Ingen blikk opp fra asfalten.Bak gardinene skinner sola.Tørsten gnager.Utakknemlig.Jeg går opp i linningen.Medlidenheten hans går til spille.Jeg føler meg så alene.Omringet av hva jeg skulle ha gjort.Stolt på feil magefølelse.
Metodene fra årene før ville kansje fungert nå,nå som de er gjennomtenkt og analysert.Kansje ville det uansett ikke gitt eg det jeg søker.Annerkjennelsen kan det være det samme med,har jeg ikke fått den nå,etter tyve år,så bør jeg vel innse det.Speilet er regelrett knust.Tok meg et milisekund.Jeg er så veldig,veldig sørgelig-nå når jeg ser hva jeg absoulutt,aldri har hatt,eller vil få.
.
.
.
mandag 14. september 2009
Little distortion on your freaquency
Noize: Sopor Aerternus-We have a dog to exercise
Fortvilelsen har rammet.Totalt og fullstendig.Fyllt til randen av påtvungne minner og manglende forståelse ovenfor den man var,den man er og den man vil være.De river og sliter i meg,og jeg er ingen av dem på en og samme tid.Patetisk-dramatisk.Veldig.Iallfall nå.Vil ta med meg Lukas og dra.Langt vekk.Låse oss inne i en kjeller fyllt med kvalitets-hermetikk som makrell i tomat (til ham) og ananas-skiver (til meg).En vannkran måtte vi også hatt,og noen ostepop til ham.
En familiær bekjennelse vil frelse oss alle,jeg er så overbevist.Og... jeg VIL IKKE.Vil ikke møte noen,vil ikke snakke med noen-AV DEM.Det telles ikke å bry seg om man bare gjør det to ganger i året.Ærlig talt.Datter 100 % og mor 21,5 %.Doesen't add up does it.
Hjem til Pjusk og mann idag.
Crosses.Burning.Niggers.
.
.
Fortvilelsen har rammet.Totalt og fullstendig.Fyllt til randen av påtvungne minner og manglende forståelse ovenfor den man var,den man er og den man vil være.De river og sliter i meg,og jeg er ingen av dem på en og samme tid.Patetisk-dramatisk.Veldig.Iallfall nå.Vil ta med meg Lukas og dra.Langt vekk.Låse oss inne i en kjeller fyllt med kvalitets-hermetikk som makrell i tomat (til ham) og ananas-skiver (til meg).En vannkran måtte vi også hatt,og noen ostepop til ham.
En familiær bekjennelse vil frelse oss alle,jeg er så overbevist.Og... jeg VIL IKKE.Vil ikke møte noen,vil ikke snakke med noen-AV DEM.Det telles ikke å bry seg om man bare gjør det to ganger i året.Ærlig talt.Datter 100 % og mor 21,5 %.Doesen't add up does it.
Hjem til Pjusk og mann idag.
Crosses.Burning.Niggers.
.
.
fredag 11. september 2009
Glam-death,and dirty
Noize: Albrecht & doLL-Death of Soulmate
Ikke et sekund med fred for mitt eget hode!Jeg spiser megselv fra innsiden og ut med alt som fortæres kan!Jeg har tusen liv på meg,jeg rekker det,jeg rekker det,det ER JO ingen fare!Men det klapper sammen før jeg har våknet,og blåser vekk som støv idet jeg sovner.Intet mål.Ingen mening.Jeg har glemt hele årsaken til hvorfor jeg la det tunge sinnet mitt i hendene,og mistet det i gulvet.Latterlig.
Å bry seg gjør det bare verre.
Vold i live colour-vision,hun hikster ute på vaskerommet.
Jeg tar plass,jeg tar plass.
Headset på,all is forgotten.
.
Ikke et sekund med fred for mitt eget hode!Jeg spiser megselv fra innsiden og ut med alt som fortæres kan!Jeg har tusen liv på meg,jeg rekker det,jeg rekker det,det ER JO ingen fare!Men det klapper sammen før jeg har våknet,og blåser vekk som støv idet jeg sovner.Intet mål.Ingen mening.Jeg har glemt hele årsaken til hvorfor jeg la det tunge sinnet mitt i hendene,og mistet det i gulvet.Latterlig.
Å bry seg gjør det bare verre.
Vold i live colour-vision,hun hikster ute på vaskerommet.
Jeg tar plass,jeg tar plass.
Headset på,all is forgotten.
.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
