Glam-death,and dirty

Noize: Albrecht & doLL-Death of Soulmate

Ikke et sekund med fred for mitt eget hode!Jeg spiser megselv fra innsiden og ut med alt som fortæres kan!Jeg har tusen liv på meg,jeg rekker det,jeg rekker det,det ER JO ingen fare!Men det klapper sammen før jeg har våknet,og blåser vekk som støv idet jeg sovner.Intet mål.Ingen mening.Jeg har glemt hele årsaken til hvorfor jeg la det tunge sinnet mitt i hendene,og mistet det i gulvet.Latterlig.

Å bry seg gjør det bare verre.
Vold i live colour-vision,hun hikster ute på vaskerommet.
Jeg tar plass,jeg tar plass.

Headset på,all is forgotten.
.

Fall in love for the thousand time

Noize: La Roux-Quicsand

Natt i huset.Står bastant i jorden,uforandret til idag.Alltid rom for forbedring?Forandring fryder?Det gjelder for byggningen med øyne,og det gjelder for meg.Ekko når jeg går forbi.Plasten utgir seg for å være tykk,tåkete røyk når jeg stikker hodet opp fra skittentøyet,pen-klærne og de unevnelige.Jeg trekker pusten tungt,tyngre enn jeg ønsker,og så dypt at jeg nesten besvimer etter trappe-turen opp til senga.Det blir til bekymringer,det store og hele...men om jeg har mavesår,så merker jeg ganske lite til det.Iallefall nå som jeg har Lukas i armene,og etterlengtede ord på displayet.Og familie-lykken!Den glimter til når jeg minst venter det!Det må jeg si!Og det beste av alt er at jeg faktisk klarer å nyte det,mellom raseri-utbrudd og melodramatiske reaksjoner på tvangshandlingene mine,så er det jo riktig fornøyelig å tilhøre noe større enn megselv,og å rett og slett kjenne seg elsket.Lykken varer skjelden særlig lenge,men det er som oftest min egen feil,det vet jeg nå.Og da.

Det skremmer meg at jeg vil fylle på.Hele tiden.Litt til.Ikke fordi jeg IKKE kjenner til det...det er absoulutt ikke nytt og fremmed.Tvert imot.

Hjem imorgen.Kalde bein på flisgulv.Solen på by-toppene.Ekko ekko,og se seg tilbake,ha dårlig samvittighet,og hige.
Jeg kjenner da rutinen.Jeg skal da forandre den.Jeg skal forandre meg.

Soulmates Never Die

Noize: Kent-Hur Jag Fick Dig Att Älska Mig

Når han ser på meg er jeg endelig fullstendig.Alle klisjér om hva jeg føler kan alikevel ikke beskrive,fortelle,eller gi et bilde på det språket jeg endelig tror vi har lært oss å kommunisere på.
Jeg er knapt utviklet ferdig-på alle måter,på ingen måte... Men jeg er så sikker.Jeg har vært sikker så lenge..på bussen på veg bort fra alt,på værelset,innelåst og alene.Midt i felleskapet,mens jeg trodde alt var blødd ut av meg...Tallet skulle ikke ha noe å si.Det hadde det ikke heller.Three is a charm.

Dagen gikk sakte,magen gjorde vondt.Så på displayet,og regnet selv ut at det ikke var i nærheten av hva jeg ventet på engang.Kontroll så lenge vi var i samme radius,forstår jeg.Tordnende kveld,og timene gikk...Når ordene ankom var alt glemt.Heldigvis.
Og de våte,svarte øyeblikkene er skrevet ned ett eller annet sted.Aner ikke hvor,men der skal de være trygge.Skjult,og trygge.

Rev i meg da jeg motvillig vendte hjem etter tohundre skritt.
Natten har forandret alt som alikevel er som før.Jeg spytter ren og klar kjærlighet på fortauskanten,uten noe å fordrive tiden som nå kommer med.
Kjenner det i brystet-at det nesten blir for mye,og at det er like før det sprenges og sprer seg i kroppene våre.Ved siden av ham,så varm at det hele smelter sammen...Lovte å huske følelsen av å ha hodet mitt hvilende på skulderen neste gang det tordner...inne i oss.Lovte å glemme alle kveldene med regn.

Ute skinner sola.
Sammen,fra hverandre,knuste partikler av ting jeg trodde var gått tapt.Drikker av tekoppen,og lengter,slik kun forelskede kan lengte.
Åh.Jeg har ikke grått gledestårer på en evighet.

Jeg gleder meg til å bli gammel.
.

His every breath is music

Noize: Das Ich-Die Hand An Der Wiege

Vært tom lenge nå.Sett inn i en fremmed vegg,lagt hodet i hendene.Selv omgivelsene er innlysende,høsten er varm,omfavnelsene trygge,så ligger jeg konstant flatt ut med det tankeløse spøkelselset i beinmargen.Evig paranoia når jeg går og står,redd for å drukne i tekoppen min.Jeg sverger til at det hele kunn er en periode.FAEN,en NY periode!Og problemstillingen som ikke finnes,og som,om den hadde eksistert,ville vært lekende lett å løse,er evigvarende!Tærende!Hvorfor!
Jeg venter,venter,venter.
Jeg har det jo perfekt.

Bring a Voice to the Ripped-Apart-Heart

Noize: Ratatat-Lex

Det er ikke noe å sutre for,og jeg er dessuten ferdig nå.

Bursdagen fløy avsted til sykehuset,men det var ikke så ille,når jeg fikk tenkt meg om.Konfrontasjonen i døråpningen der nede,kansje,men telefonen og hånden hans,nei.

Råkjørte desperat hjem til et hjem som ikke er mitt,jeg er i veien,jeg er til skade,men nede i bakken et sted har jeg tryna på trynet en siste gang,og jeg har sikkert tenkt tanken tusen ganger før jeg brakk den virtuelle nesen min på midten,og gråt.Gråt,fordi det har jeg utviklet et talent for i det siste.Vel vitende om hva det er som utløser den allergiske reaksjonen kan jeg simpelthen ikke la være å kle meg opp og dra ned dit og klø utslettet jeg blir påført til blods,og infisere det halvvegs med vilje med alt jeg kan komme på av skadelig placebo-effekt.Ærlig talt.Man kan ha det bra hvis man vil.Ikke vær lei deg,vi dro aldri ifra deg.Skulle ønske du visste det.

Direkte nyheter er tydeligvis gått av moten,og jeg fikk vite det idag.De tvungne tårene ville det egentlig selv,så de kan ikke trekkes tilbake.Ikke faen.
Men jeg ser det hele for meg,og ber så inderlig inn til beinet om at det ikke utspilte seg slik.Vi forlot deg ALDRI!

Utenom alt dette nøt jeg dagene og timene etter den første tyveårs-dagen meget mer enn jeg trodde og kunne forestille meg.Det er bare å ta av seg hatten og forsovet flere plagg om man er varm for disse menneskene,som,utrolig nok,bryr seg.
<3
Utløs meg da,om du ikke har gjort det fult ut!For jeg har masse mere faenskap å pålegge både megselv og egoet ditt!Gi meg alt du har,og se om det virker!Se om det virker,og se hvor lykkelig det IKKE kommer til å gjøre deg!
...
uansett jeg som fremdeles blør fra håndleddene,fra sår jeg ikke kan huske å ha laget.

Takk summer o9.du ble jo helt fantastique.
Og alt annet kan fint helbredes med Lukas i fanget.DET er ekte kjærlighet det.
Namasté
.
.

Awake Inside Each Mirror

Noize: Ladytron-Beauty

Jeg blir nesten bortskjemt!Her har jeg fri tilgang til å låse en dør i et pent nabolag før jeg rusler ned til likesinnede og herlige mennesker lengre nede i bakken som blir med på konsert og herlighet og...puh!"Hjemme" ventet pusen i sofaen,og sola tittet frem mens jeg tok oppvasken og lyttet til Dr.Phil.
Påfølgende handling viste seg å være dramatisk ansvarlig og innebærer herved en legetime på bursdagen min,men det er ok-vil bare ha fart i sakene her nå!Men ikke for fort.Virkelig.Fallet var umåtelig smertefult sist gang jeg prøvde å nyte joy-riden.Har i den sammenheng også,selvmotsigende nok,bestemt meg for å satse.Jeg har en bra følelse,bank i bordet,som jeg gjerne vil satse på,tross det at man med ett blir skjør som glass;vanskelig å balansere...Må passe på å stå støtt.Og det får bare være verdt det.Det ER bare verdt det-på alle sett og vis som ingen andre kan forstå,selv om de vil og kansje blir forundret istedet.Det hadde jeg også blitt.Det er jeg foresten.

Det har passert et diffust antall dager hvor jeg konstant har følt meg tilfreds,og det,uten å ha måttet mane det frem med mine forstyrrede ritualer som vanligvis innebærer kropp og ord,aldri sinne og sjel.Jeg har dessuten følt det hele som en jevn bølge og ikke kapitell-og-periode-vis som jeg har en tendens til å dele ting opp i.Når jeg bare får stått stille lenge nok er jeg automatisk ladet opp.Iallefall på innsiden.For sikkerhets skyld.Usynlig.

Å prøve å pirke innenfor aluminumsfolien min ville ikke være det smarteste,dog.Jeg skal ha plass til alle nivåene jeg har oppnådd og fremdeles ønsker å nå-da nytter det ikke å dulte bort i den saltstøtten jeg så gjerne vil være.Åpen for konstruktiv kritikk,men roboten i meg styrer segselv på et annet nivå igjen,et jeg aldri har hørt om en gang.Om det gjør meg dum,eller bare naiv etter de tusen gangene jeg valgte å bli til glass som nå,på dager som er varme,hvor jeg kansje ikke merker hvor vanskelig det er for andre å holde i meg,om aldri så forsiktig...Uten forsvarsel går jeg i tusen knas.Og alt var min feil..Angeren setter ustanselig inn i det man skulle ønske man tok tilbake alt du er av glass-fibre og splintrer smeltet sammen.Vanskelig å fikse igjen etterpå,belive me.
Og jeg klarer jo ikke å la vær,og jeg klarer jo ikke å ikke ville alt jeg ikke skal ville etter så mange år.-Men det er nå engang blitt min skjebne...og DET har jeg sagt FØR.
Så ikke på repeat denne gangen?Bare gjentakelser med justeringer,slik at det synes at man faktisk har lært.

Tenker at det forhåpentligvis er sommer litt til,slik at alt kansje rekker å smelte sammen på riktig plass.Ikke over natten selvfølgelig,men sånn....to netter?

Jeg kunne iallefall ikke bli fortalt noe for å deretter lære av det,og det passer jeg på å huske på.Uten karma-poeng i en lomme med hull i og bildet av potteplanten i vinduskarmen som bare er et vindu uten noe hus,som i en tegneserie-rute;så hadde jeg ikke skjønt noenting...Hah!Og det sier litt,med tanke på hvor lite opplyst jeg må virke nå!

Samme det!You only live twice.
.

I have a death-light: flash flash flash

Noize: Test Icicles-Boa vrs Python

Det kjennes litt uvirkelig...og temmelig uendelig-fra begynnelse til det jeg trodde var slutten,til nå og etterpå og forhåpentligvis for evig.I går på denne tiden kunne jeg kjenne ham puste,og i kveld på samme tid er det milevis imellom;oss og hjerteslag jeg skal kunne stole på.

Voksne besluttninger er blitt tatt og pusen er tilbake.
Uvant å være fri på over 18 kvadratmeter...men veldig deilig.Vondt i magen,og jeg vet hvorfor,men alt blir bedre,utenpå og inni,tilslutt.
Hodet,magen og innenfor det er i ulage,jeg svømmer ubesudlet i sengen,med mine egne hjemmelagede svømmetak som ikke,ikke,ikke virker like bra som jeg skulle ønske.Benekte eller akseptere?Pest eller kolera?
Gjøre det jeg må iallefall,har ingenting å tape på det :)
Har en stor pusekatt ved siden av meg,og en sigarett godt plassert mellom tørre lepper.Det lille hvite av øyet mitt tilsier at jeg burde sove...Snurr,snurr.Savn-savn.Så latterlig,så dypt.Et liksom-kutt,jeg er egentlig ikke emosjonell.

Absoulutt ikke.
Jeg er bare fokusert og målrettet.
Rene roboten...tom for batteri.