onsdag 31. desember 2008

Whiplash-girlchild,in the Dark







Noize: Sigur Ròs-Hjarta Hàmast

Oi! En dag igjen! En eneste dag igjen, og hva har jeg fått gjort?
Nei, sant og si så bekymrer det meg ikke stort. Tror det er det som er hele problemet mitt.
Men året har vært fint. Våren spesielt. Da det ble bra, og det hang lapper som jeg ikke hadde skrevet selv på korktavlen. Selv når tv'n gikk i gulvet. Selv med elektroder på kroppen jeg ikke ville møte i speilet... med mindre det var hvitt på hvitt ved siden av dusjen. Rød, rennende nese under vannet. Lange, smale fingre på rommet ved siden av. Dansende hjem den april-kvelden, og alle dager etter det ble like. Telefonen liggende ved side av hodet. Alt dreide seg om alt annet enn meg etter påsken hvor jeg sov sittende i sofaen og trodde noe annet enn hva jeg burde. Dum.
Men fra januar i respiratoren til nå, så har tusen fine ting skjedd, og jeg glemmer det ikke.

Tok litt tid før jeg sovnet i natt, det var så underlig. Jeg lå å smilte og lo høyt.

FORDI DET ER DIN TANNBØRSTE JEG VIL LÅNE NÅR JEG HAR GLEMT MIN EGEN!

2009,you look beautifull.






tirsdag 30. desember 2008

Body-tempel,music-mind

Noizez: Christian Death-I hate you

Oh,my
Nyttårsforsetter:

-Skaffe meg en ny plante, og ikke la noen rive den i filler og kaste den ut vinduet
-Skrive mer
-Gå barbent hele sommeren
-Gå til tannlege-timene mine
-Gå... sånn rent generelt
-Spise sunnere
-Være snill(ere)
-Kjøpe og blåse opp ballonger minst en gang i måneden
-Lære meg en eller annen britisk dialekt
-Gjøre skikkelig voksne ting
-Slutte å spille dum bare for å slippe at folk skal forvente noe av meg
-Synge
-Plukke blomster hver dag fra og med det øyeblikket de første hestehovene står i veikanten.

Oh. Ok. Da er det på plass. Avsted for å pakke ferdig og dusje og drikke te og bla bla bla.
Har ikke lyst.Har overhodet ikke lyst.Har fjoråret friskt i minne, og de rosa prikkene på veggen når jeg våknet uten ansiktet mitt på.

Tror jeg skal droppe hele verden og skrible noe på den jævla veggen.
Bare for å være rebelsk en siste gang.

WHORE.

Pleasure to pain

Noizez: Gorillaz-Sunshine in a bag

Finne reise-dato, drikke teen sin, og oppdage at jeg selv satt med vemodig blikk ut gjennom kjøkken-ruten. Pelle er trygg på den hemmelige gjemme-plassen, og jeg sovnet i morgest en gang, med silke over og under.

Jeg får den engelske følelsen nå og da. Den er fin, og det gjør at det er ganske okay egentlig-selv om det sikkert ikke er det.
Dessuten kom jeg meg opp idag, gjorde alt jeg skulle gjøre og litt til. Lager middag nå, og jeg har nesten oppfyllt drømmen.

Fryser noe innihælvette, fyller på, fyller på. Feil middel. Eller riktig fra nå av. Noe jeg ikke vil imorgen, men likevel skal. River og sliter i meg. Men en av oss må jo være the bigger man. Jeg har nå iallefall tenkt å late som!
Tre uker før jeg lurte oss begge ved tog-sporet.
Tre år før jeg skjønte det.
Det ligger i den hysteriske latteren din, og i måten du ikke forstår at du lyver på.

Nok om det.
Fremdeles kaldt, pakke pikkpakket og komme seg avgårde.

Vet bare ikke helt hvor.

mandag 29. desember 2008

Is it medicine or social skill?


Noizez: Zombina & The Skeletones-Counting on your suicide

Jøss, jeg får ikke sove.

Tenker på smale håndledd, tynne fingre som spiser frokost. Drikker te. Ser stille ut av vinduet og sukker.

Jeg gleder meg til å dra. Uventet forbasket meget mye!




Flash-light,nightmares,sudden explosions

Noize: Cinema Strange-Intermezzo Bright Euphoria

Hjelpe meg,jeg sov hele natten!

Pelle vandrer halvskadd rundt, haltende på hvert ett ben. Fant han på det vanlige skjulestedet etter at bestemor hadde lett hele huset og frustert dro på butikken idet jeg lovte å ransake huset. Ransake og ransake-han lå jo der. Med blanke øyne, med blødende sår.

Byen kom og gikk, jeg løp rundt på alle bena, stort sett.
Og den tredje lidenskapen var fantastisk å være vitne til. De hadde det virkelig gøy-mellom vinflasker og orkester-musikk.

Jeg var nesten en del av det.

Dagen derpå vandret jeg langs byen jeg skal vekk ifra. Trodde det skulle være noe som ville holde meg igjen, men alt jeg klarte å forestille meg var bare vage minner fra sjanglende steg "hjem". Det er jo ikke verdt det. Det er jo ikke verdt det i hele tatt.

Hjem tilslutt, med en forventet blomster-potte i hodet. Dt var i det minste godt ment. Søvn og te-kopper i flertall ned i magen på en-to-tre. Natten med blåbær og Radio, for ikke å si vifte-ovnen, siden det var så kaldt.
Trodde kansje jeg hadde bestemt meg den åttende gangen jeg våknet for å sjekke.Ikke vet jeg.
Kaldt nå også, men fire-ny-innkjøpte sorter te redder meg,skitten fremdeles og dusjen venter, men Pelle ligger på dør-karmen. Venter litt.


lørdag 27. desember 2008

Push me,and then just touch me


Noize: Ladytron-Seventeen

Skal si jeg er flink! Kattene matet, hunden luftet og frokost og te på veg ned!

To av fire er sjuke i vår hustand og jeg drar heldigvis avsted til hele Norge's amfetamin-by idag. Meeting up, going up, and the world is a vampire.

I natt sov jeg, så etter mye om og men hadde jeg da likevel rett! Tusen bat-points til meg! Jeg prøvde til og med å forklare det, men jeg tror han mistok det for å være mangel på penetrering og berøring og det som verre er. Var ikke det jeg mente. Jeg prøvde å si at jeg savnet deg. Hele deg!


torsdag 25. desember 2008

Musique to fuck to


Noize: Bauhaus-She's in Parties

Ned på alle fire. Ventet,pustet tungt. Årene som forandret dem, timene som skapte dem...fattige skritt hjem.

Tanken på at hun ikke kunne tenke. Ikke uten at det helle ville vende seg mot henne, og ikke at hun måtte starte på null igjen. Trykket ivrig på telefonen, med lysbildet-showet i hodet. Flash, flash, flash; ned på alle fire.

Lå øverst i halsen, det hun ville si-men det kom ikke. Dette var riktig, dette var det som skulle utspilles, iallefall til de innså at det var feil. Hun hadde kjærlighet i øynene; igjen. Trofaste toner i alle ord. Men han trodde henne ikke. Ikke han heller. Patetisk,og villedet ville hun trykke seg inntil ham, og senke blikket. Ikke si det nå. En annen gang. En annen person. Noe helt annet. Og svien i magen ville gi seg tilslutt. Så rart å kjenne på den nå. Begynte som funklende, kilende smil der nede. Hun våknet fylt av dem, hver morgen. Før påfyllet, før badet, før perfeksjonen i den gamle stolen. Var som et barn de få ukene, de eksakte dagene, som virket som en evighet, En tålelig evighet.

Å skape var like enkelt som å slette. Alt hun husket av den nye begynnelsen; klippet ut og limt inn. Hun var hans. Hun gikk ned på alle fire.