We Get To Sleep Tonight

Noize: Cinema Strange - Agent-X-Ray

Det går mellom å sove og konsumere tid slik at den passerer raskere.Jeg har aldri villet lytte til intuisjonen som pleier å stemme,men innser at det kansje er avgjørende for slutten på 2009,for ikke å si begynnelsen på 2010.
Jeg vil knapt vise meg for deg,hvordan skal jeg kunne multiplisere ydmykelsen på display,ufrivillig,for å redde stumpene av det du engang skal ville utspille og oppleve til tross for din kjærlighet for meg?

Can't see the picture.

Leker med livet,bedøvd adrenalin-kick.Lagt dem begge vekk slik at jeg ikke vil orke likevel.Legger lista lavt for det nye året.
Men jeg vil.
Er jo det jeg har glemt vettu,i all min fornektelse.
Prøvd å overse ubehaget med høyere doser-direkte LURT av legene,rene justismordet!Vel,forbered dere på meg om ti år,ha blindehunden min klar og gi meg all ære for speilbildet som kostet meg livet!

Vi fyrer og fyrer med dosettene fulle,blodtrykket til værs,etter den siste høydaren er man lengre nede enn noensinne.Tanken på imorgen er usikker og utmattende.Er noe egentlig verdt akkurat det?Er det ikke bare en standard vi alle setter..for å være trygge?Du er uansett utrygg.Paranoid.Og ensom.

Men ikke alltid <3

Flesh and Rage

Noizez: Steinkind-Deutscland Brennt


Åh,så vakker har ikke trondheims-natten vært siden forrige jul og jula før der!Fremad og opp med jule-ånden vel impregnert og stadfestet nynnet jeg lydløst de nittifem minuttene fra mitt varme,trygge helvete til et langt mer kjølig et.Tårer i taxikøen,men til gjengjeld brann i hjertet da han ankom rommet,da han så meg,tvers igjennom.

Film på lerret var så mye mer enn hva jeg husket!Gleder meg til 2013,da blir det vel kino-tur igjen :)

Gjennomfrosset og lite overbevisende slo jeg alikevel gjennom og forbi argumentene (unnskyldningene).Safety is sexy,og hjelmfesten var en suksess!Og med gode venner,god musikk og isbitene hans i glasset mitt innså jeg på badet foran speilet hvor utrolig heldig jeg er.Det er gammelt nytt antar jeg,men i natt,på en måte,reddet det meg på tusen måter jeg ikke hadde tatt med i regnskapet.Takk.

Dagen derpå med en person som sier at jeg er alt og mere til.
Jeg er fylt til randen av følelser som jeg ikke kan sette ord på.Älskling.

Sonaten om det nye året må komme-akkurat når jeg har funnet ut at det kan være samma faen hva slags dato det er at jeg velger å innse hva som er best for meg,hva jeg må gjøre,hva det er jeg vil.Ingen latterlige,urealistiske,påtatte "løfter" i år.Ikke faen.Nederlaget vil knuse meg,og det har jeg på ingen måte tid til.

Avkledd forsto jeg at jeg ser lik ut i alle typer lys.
Min svart/hvitt-linse er tilgriset av kjemisk løgn.
Avslutt nå og kom helhjerta og tilstoppet ut av dette,Helena.
Memento Mori.

Born and Sold

Noize: Steinkind-Wut [Ccanays EvilTwin Remix]

Etter å ha sovet hele 1.juledag våknet jeg uthvilt og forvirret for en drøy time siden.Tankene mine går ut til de som ikke har noe eller noen nå i julen,jeg tenker på dere,og ønsker dere alt godt nå og i det nye året [ kärlek ] .

Ambisjonene mine brenner bakerst,innerst og utenfor strekene.Nattdyrene kravler under huden,knapt synlig for det utrente øyet hvor mye de alledere har fortært på innsiden-hvor lite det er å ta av.Men med restene kan man omskape,ombestemme,slutte å være så inderlig bitter for alt som egentlig er min feil,min fengselsstraff og hovne arr.
På natten innser jeg det hele ovenifra,og ser litt av det ganske så klart.Jeg vil så gjerne fortelle deg at dette egentlig ikke er meg,og at jeg lover,lover,lover å være snill fra nå av hvis du bare tar telefonen,gir meg blodet ditt,og deretter lar meg være!
Kansje er det langt ifra som jeg tror,kansje alle telefonene i England er ødelagte...ledninger i brann,gnister når man tar i røret.Da skjønner jeg.Da er det ikke det at du ikke er glad i meg.Det har det aldri vært,ikke sant?Typisk UK,så slapp av,jeg er fremdeles glad i deg også.Jeg tenker på deg når jeg går forbi hotellet du jobbet på.Jeg tenker at der hvor jeg etterlater mine avtrykk har du allerede vært,med sko med ullsokker nedi,med bristende hjerte kansje,om det er slik at du har et.

Julen blir en liten avgrunn jeg kryper nedi,også glemmer jeg liksom alt det fine jeg har!Det var ikke meningen,og jeg lover nesten å være ferdig nå.
.
.
.
.

The Beat To Everything

Noize: Cocteau Twins-For Phoebe Still A Baby

Da er det avgjort vil jeg tørre påstå.Prosjektet som gikk ut på å legge den destruktive oppførselen,for ikke å si tankegangen,på den hemmelige hylla har mislykktes.Men vi har konkludert oss frem til en løsning (han gjemmer seg,overbevist om at han er lydløs)..;for selv om det er juleaften for tyvende gang i livet mitt,er det først nå jeg innser at jeg slett ikke feirer,forstår eller bryr meg om 24.desember.Å innrømme det betyr vel kansje at jeg ...endelig.. er voksen.Så det er slik det føles.


Det foregår rett foran nesen på meg,og ingen av de seende skjønner at jeg er blind.Jeg har viklet meg inn i et klissete nett av utgåtte klimax og angrer fremdeles som en hund,som seg hør og bør.At de rakk å utvikle sine potensialer burde vekke en inspirasjon eller så et frø eller NOE.

Det er gått sjuhundreogtredve dager.
Og ingenting er annerledes.

Hjemme alene,fri til å dyrke tomheten i postkassen.Trodde jeg kansje han skulle fortsette i all evighet?Jeg vet jeg ikke har noen rett til å føle meg foreldreløs,men jeg gjør det likevel.Jeg samler opp,ubevisst,og lar det eksplodere,publikum eller ei,når det er fullt.

Han tok for seg hver og én klokketime fra og med begynnelsen på slutten.Jeg vil lære av hans uhørte etikette som ikke kan annet enn å slå feil.Lære meg et annet språk,for å lettere forstå hva som skjer rundt meg.Men selv med lukkede øyne vet jeg presis hva det er du gjør.
Konspirasjonen er så fryktelig avslørt,sikre tegn og symptomer på en sinnsykdom man lett klarer å kreere på egenhånd.Finn deg en kjærlighet du kan beseire alt med,så skal jeg muligens slippe deg inn.La deg stå i døråpningen en stund før jeg sier navnet ditt-høyt og tydelig... Ni måneder i en omfavnelse du var påtvunget.. Ingen klagerett.

Hvis vi forstår hverandre imorgen er det forsent.
Du skal forstå det hvert sekund av tiden du skylder meg.
Du skal tilkalle hva du har av krefter,de du aldri har benyttet deg av,fordi du ikke visste bedre.Med de skal du gjøre alt godt igjen,og jeg forventer intet mindre med mitt arrogante og knuste hjerte.

[ Jeg kjenner det akkurat som deg ]

Ettersom ingen leser dette uansett så er det kansje poengløst å ønske alle mine nærmeste en god jul,men jeg tar sjansen likevel,da det er dem så vel fortjent,alle sammen <3

Å se segselv utenfra på denne måten skulle kansje i utgangspunktet hjelpe meg på vegen?Jeg kan skamme meg et helt år tilbake i tid og jeg kan gi opp.Nå som det har seg slik at jeg ser dårligere for hver dag som går,kombinert med utsikten herifra så vil det vel kansje si at jeg er min egen verste betrakter og at jeg ikke har rett til å utale meg om min egen,åpenbare undergang.

Hvis noen andre kan se det,så sifra.
Kansje det ikke er forsent.

Jag
tror
dig
Jag
tror
dig
Du
vet
at
jag
alltid
har
trodd
på
nånn
som
du

.

2000

Noize: The Residents-Santa's Dog

Jeg vil,jeg ønsker det inderlig.For ham og for meg og for dem.Det kan godt være fake,om man faker riktig og overbevisende-men jeg får det jo ikke til!

Et snev av julestemning da evertyrerne pyntet treet utpå kvelden.Jeg vet knapt hva godt jeg skal gjøre for ham.Beholde jakken på...ikke minne ham på det.
Han lyttet lenge,stilte påkrevde spørsmål om omfang og omstendigheter,til hvilket jeg svarte med mitt patetiske forsvar og løy for megselv.Nå trår de omtrent på glasskår rundt meg,uten at de på noen måte behøver,det var ikke det jeg mente!Jeg mente ingenting.Jeg mener aldri noe,jeg sier aldri noe innenfor disse tusen veggene som ikke har beskyttet meg mot annet enn vær og vind.

Julestemningen kommer i natt.Det må den bare.Værsåsnill?

Jeg skrur voldsomt og intenst på humørknappen,sent og tidlig,fra ytterpunkt til ytterpunkt.Vi er så lost in space.
Forelsket og tilfredstilt og smiler på alle bilder.
Det kan kansje muligens trygt bli jul idag,men om jeg får ta det litt rolig i svingene hadde jeg satt så utrolig stor pris på det..

På forhånd takk,tuner inn på en annen kanal ganske straks og da ser jeg tilgivelse i enden av tunnelen din.Hører henne i telefonen i rommet ved siden av,og vet hun ikke kan takle et sekund alene.Hun låser døren og lever ut et ungdomsopprør jeg ikke har sett maken til.Det er natt tre ganger i døgnet,det er limt inn bilder fra den negative fotorullen på innsiden av øyenlokkene mine,jeg har alt som betyr noe skrevet på svenskt i håndflata mi,og ingen,ingen,ingen har opplevd deg som jeg har og du er MIN.

NoOneKnows

Noize: Kent-2000

Jeg har nådd nye høyder innenfor min tause selvmedlidenhet.Den jeg skulle beholde,men ikke vise.Jeg har ligget her i timesvis,alt svir,alt er fanget og innelåst i en periode igjen..jeg har allerede gitt den navn og vet akkurat hvordan jeg vil huske den.
Tilsist gikk alle å la seg,men da var det forsent.
Skaden er absoulut og definitivt allerede skjedd,og alle vet det,og alle skjønner det.

Det er uansett EN dag til julaften..
Jeg dekker meg til,forventer en siste forandring.
Jeg visste jeg var til å stole på og at alt annet var løgn.
Alt var ikke mye bedre på de gamle bildene,
men det kjennes slik ut.
Jeg er gått tom for ideer for å gjenskape det jeg ikke satt pris på den gang.Nå kan alle le av meg hvis de vil.
Jeg sitter pen og pyntelig lenket til computeren,i håp om at tekstene skal feste seg.Kansje jeg kan oppnå en opphøyd tilstand av apati,ensomhet og sinne.

Jag tror dig,jag tror dig,du vet at jag alltid har trodd på nån som du.

Voksen og voksen-jeg har begynnt å drikke kaffe.Umåtelige mengder såklart,når vi sumerer oss frem til hva det skal erstatte så skal det faktisk litt til.I håp om at jeg muligens har snudd døgnet mitt riktig veg lager jeg nok en liste over dagens gjøremål.Brukte den tomme konveluten fra UK til å tørke opp med.A fucking piece of art.

"Play" en gang til.Det skriker liksom fra innsiden.Han aner ingenting,for helst vil han slippe å tørke tårer.
Det går fint.
Jeg har begynnt å svare ærlig når folk spør hvordan det går.
Dumme spørsmål skal få fatale svar.At de faller av stolen i den nye stua er meg plutselig klinkende likegyldig.Kan det være seg og muligens ha seg slik at jeg tilslutt ble det alle mente at jeg var?

You created a monster.

Gårsdagen var gammelromantisk som nesten aldri før.Vi to la ut på eventyr og kjøpte juletre og kornbånd og jeg bakte kaker mens han snekret i kjelleren.Sovnet tilslutt,tross kannen med kaffe innabords.Trodde til og med at jeg var forberedt til julebesøket kom.Den gang absoulut ei.Bakholdsangrep fra et uventet hold.Jeg rakk ikke å trekke våpen eller snu hesten i riktig rettning.
Det blodige utfallet kom med tårer og metall-esker uten riktig innhold-men riktig nok for natten som gikk,og morgenen som går så sakte.

Det finnes ingen ord som kan bøte på et slikt åpent sår.
Så nå får man bandasjere segselv og trykke play en gang til.

Sex Will Cover My Black Machinery

Noize: And One-Traumfrau

Oh my God and back again.Jeg har,som alltid,ingen forklaring eller forbedring på gang,men med to dager igjen til jul og evig tilgivelse kan det vel umulig spille noen rolle?
Etter en særdeles hyggelig førjul er jeg i ingen posisjon til å klage.Aldeles ikke,aldri.

Ufrivillig,og kansje til og begynne med;ubevisst,har nyttårsforsettene,eller kansje mer tanken på dem begynnt å skremme meg.Jeg hadde jo great big plans sist gang,og vi vet jo alle (noen) hvordan det ble kjørt i grøfta,bkstavelig talt,utafor Bærum en sen februar-natt.

Let me inside,let me inside.

Ingen skal spørre det helt riktige spørsmålet
Det finnes en brennende het fare der,for at alt går rett vest,og muligens sørover.
Det er ingenting på netthinnene våre som kan tilsi noe annet enn hva vi alle har sett.Skulle ønske jeg kunne si at jeg sakte men sikkert svinner hen,men det er helt motsatt,og jeg er omringet og oppslukt av skam.

Tekopp på tekopp,svenskt og innsiktsfult fra alle andre enn den jeg var-hah,og kansje muligens fortsatt er,under hud og kjøtt og blod.


Julegavene er stort sett unnagjort,bakingen blir visst gjort på bakeriet i år,og jeg får ikke sove igjen.Alt er standard.Så fryktelig standard.

Right is wrong

Noize: Blastfist-Vapid Sky Movement

Midt i uka-party var ikke det dummeste vi har gjort.Litt dumt,men ikke så veldig.Det resulterte i gode minner,og på en måte en god dag derpå.

Nattdyrene er fremdeles våkne... Skribler ord på de få sidene som ikke er tilgriset av fantasier og løfter jeg har fornyet for siste gang.Poengløst.Evigvarende skuffelse.

Etter litt etterlengtet fred og ro i den andre sengen våknet jeg igjen av en ny drøm.Urovekkende hvordan alt kan stemme så bra (altså dårlig) med hva jeg nettop oppfattet i mitt private astral-univers.Pararelt,trivielt,men til punkt og prikke og eksakt som jeg forutså.Sjangler støl og stiv over gulvet,uvitende om at jeg mest sannsynlig fremdeles sover-med øynene åpne som om de var lukket.Kjennes ut som jeg kveles; konstant,stabilt.

Det er fremdeles skuffelsen på badet som plager meg mest.Latterlig,når det har seg slik at jeg aller helst burde bekymre meg for langt alvorligere ting og tilstander.Rett før jeg mister pusten gjør han det altså helt klinkende klart,at alt jeg har fornektet ved min egen personlighet,prøvd å skjule,forandre og skyve fra meg synes godt bak masken...så godt at han høylytt annonserer det fra øverst i trappen,og setter meg kraftig på plass,ti skritt tilbake,der jeg startet,og absoulutt hvor jeg hører hjemme.Akseptere det nå da kansje?Ta følgene av hvem jeg faktisk er,hva jeg er født som,og tydeligvis eksponerer mine nærmeste for mens jeg freidig og "lykkelig" og med det omvente ytterpunkt av ydmykhet unnskylder hva jeg er med "god gammeldags erfaring" og "sånn er livet".

Jeg har lurt megselv.
To valg-et enkelt og et vanskelig.
For meg;gi opp.
For alle andre:forandre meg.
Tenker mens sanden i timeglasset forsvinner til bunns og enda lengre ned.

Gleder meg på sett og vis til helgen iallefall,Bat-Rave to the Death med Hellfire,god musikk,gode venner og fantastiske opplevelser!
En hel ny kolleksjon av memory-polaroidz til samlingen bak netthinnen.

Roen legger seg tilsist i et hode som såvidt er skrudd fast.Det må bety at det stadig vekk er en forbindelse mellom sinn og kropp.

Da er det jo ikke for sent.
.
.

The beauty ends here

Noize: Kent-Ensamheten

Det tar seg dårlig ut å gråte i kjøledisken,men det var ikke min feil.-
Han sang inn i øret mitt og jeg klarte ikke velge.Etter timene i sengen,stikkene i armen,skrikingen fra magen så var alt temmelig stille rundt meg,asfalten glitret,og jeg glemte at jeg frøs.Hvert ord er skrevet til meg,og jeg er ham evig takknemlig.

Kinnene blusset opp der ute og natten før i natt.Jeg tørr ikke forklare,og jeg våger ikke å forstå.
På pluss-siden var helga umåtelig koselig og jeg skal herved slutte å klage.

Men vær så snill: ikke se på meg.
The beauty ends here.

Music to fuck to

Noize: Cinema Strange-Speak Maruder!

Stille overalt og rundt.kaster bort sekunder og timer på ingenting.Dette skal forestille livet,og speilbildet i tusen knas skal forestille meg.Det velder opp under overflaten,og jeg ramser opp-dag ut og dag inn med lister og lapper og feilberegninger og selvbedrag.Jeg er mitt eget verste mareritt.

Jeg ser meg nødt til å stadig vekk fylle på,for å unngå ubehaget,nå,og i fremtiden.Å holde kjeft blir vanskeligere og verre-jeg vil rope og skrike og klage og ødelegge for megselv.
Desember-vær og kalde føtter.Selv-realisering når jeg finner tid.Å ta til takke med og være glad for hva jeg fremdeles har burde være prioritert på den gjeldende listen...jeg må bare smile og være glad og aldri avsløre hvem jeg egentlig er og hvordan jeg egentlig har det så er jeg safe for now,og bare ensom i tannlegelys.

Misfoster.

Again Then Never Yesterday

Noize: Kent-Töntarna

Voldsomt humør idag-ikke av den gode sorten.
Jeg burde ta tingene mine å gå,kaste opp på dørmatten idet jeg slenger igjen døren.Du skjønner ikke,og mer kan jeg ikke forvente.

Min planet er off-limits.

Fabeloux

Noize: Kraftwerk-Das Model

Umettelig på hva det måtte være-jeg oppfatter det som en uendelig berg-og-dalbane.Og jeg som ikke liker karuseller engang.
Tigerstaden kaller,og jeg sitter fast og bestemt på plass uten å egentlig ville eller vite.Forutenom det,og litt til er alt som det skal være.Jeg verdsetter skattene mine i stillhet,og roper så skjelden jeg kan.Night-vision på plass,så jeg kan finne porselens-skåla i mulm og mørke og majestetisk stolthet.Flatt og mykt,vellykket og verdsatt.

Kuren som ikke finnes er i søkelyset igjen-alt jeg gjør er å vente.Så stile at jeg hører sikringene der oppe gå,én etter én-og det blir mørkt.At hun kom langveisfra for å spille åpenlyst skuespill gir absoulutt ingen stjerne i boken..Sidene er fylt til randen med grunner,forklaringer og skrivefeil.
Alt jeg var,og altjeg kunne vært vender tilbake når jeg endelig må åpne munnen og lukke øynene-innvollene rives fra hverandre i et voldsomt forsøk jeg gjør på å fylle det berømte tomrommet.
Det er like mørkt når jeg åpner dem igjen.

Han beveger meg som ingen annen.
Han smiler på de rette stedene.
Historien tilsier på moderlig og ansvarlig vis at det aldri vil gå,at det aldri har gått før-
men jeg har beviset liksom...på innsiden.Hvor kansje ikke engang han kan se det.Men liksom...hvordan hvert fiber av meg er fylt av ham,og måten han eksisterer på-hvordan det aldri har vært mulig å leve livet uten ham.Samtidig skal jeg ikke holde det opp som det eneste lyset som ikke er blitt blåst ut.Man gjør seg slett ikke avhengig av noe.Det har jeg nok problemer med fra før.Redselen for å holde så hardt om noe at man tilslutt mister det likevel..Redselen for alt akkurat nå,har drevet meg til å forstå hvor vanskelig alt egentlig er.Så har jeg løyet for megselv,overbevist personen der inne om at det går bra bare for å holde hodet over vannet?

Det kan jo være det samme;det virker.

Destilate my body,inhale what I've becomed

Noize: Laibach-Du Bist Unser

My oh my!En evighet og enda litt til i slow-motion mellom bestemte skritt ut mot ingenmansland.Kom hjem fra Tigerstaden idag,tre uker etter jeg dro avsted!Jeg har gjort alt og ingenting-fryst momentene som endelig kom ut av kjøtt og blod og gener og DNA... Jeg visste det var mer enn det jeg så.Tåkete,varierende og på kryss og tvers,men jeg så det,jeg fant det.

Elektrostat var fantastique!Etterlengtet musikk,gode venner,tanze tanzen og starten på en innholdsrik måned.
"Innholdsrik og innholdsrik" ville enhver annen tenkt,og lagt de forgylte polaroidene mine i en hemmelig og uviktig skuff.
Men jeg fløt avgårde i myke joggesko,siggaret i hånden,og opplevde så mye fantastisk uviktig at det tilslutt smeltet sammen og...ja.Du vet.

En helg ble til en uke,and so on and so on.La tanken på hastig hjemreise fra meg da jeg innså at jeg slett ikke hadde noe jeg måtte rekke.Lillesøster og lillesøster på kjøkkenet,på gulvet,full av latter.
Veska full av t-bane-billeter,og en velkjent dårlig samvittighet mens jeg ruget i de grå setene,dag ut og dag inn.Trykket bestemt på knappen i håp om noe bedre,noe nytt.Tusen nye fjes hvert minutt,og den befriende følelsen av at ingenting festet seg,at jeg var en i mengden-verdt like mye,alle sammen.

Setningene ble et mantra for mitt beskjedne publikum.De samme beskjedene,forkledd som komplimenter og råd.
Jeg tok imot det ene,og bruker det som et "steg 1".
Behovet er noe helt annet enn begjæret.

Innser alltid et blodig lommetørkle for sent at speilbilde-timene ikke er verdt det.Men jeg er ikke blind.Jeg ser så tydelig forskjell.Skal slette all uverdig lyd som er blitt penetrert inn i det lille jeg har igjen av hjerne,og erstatte det med noe nytt og uventet.

Er parkert hos Vakre Vakre til imorgen,og da kommer mitt første Hellfire-møte inn dørene her.Gleder meg sånn!Etterpå feirer vi Hellfire's 3 Fødselsdag med foredrag,kake og heftig dj'ing.
Åh,som jeg gråt på bussen på veg hjem i natt,men ÅH så fint det skal bli imorgen!

Bilde-bevis og uheldige poseringer er på veg,frem til da har jeg jobbing å gjøre(!)
Første jeg gjorde omtrent idag var å løpe ned på NAV på det livsviktige møtet som varte i tre minutter.Kaffe hadde jeg drukket også.Det begynner å se mørkt ut for lille-Helena.Begrav henne gjerne levende for min del.
.
.

Hurt You

Noize: Kent-Revolt III

Lettere misforståelig vil jeg påstå.Disse ordene,løsningene og forhåpningene jeg har sittet med i fanget nå,i åresvis.Er jo ikke rart jeg ikke klarer å reise meg.Fra nå av har jeg ingen knapper.

Klagingen min er unødig,og jeg vet det godt.Innenfor linjene får jeg ikke utrykkt min takknemlighet.Det er umulig.Fordi det fra den motsatte side er grenseløst generøst og storsinnet og kjærlig og omtenksomt,og fordi jeg,på min side,stadig vekk bare er meg...
Lære.Utvikle.Forstå.-Gi opp.Stå opp.Try again,re-start,nye løfter på en blank side,en telefon langveisfra for å snakke om været.
Hva skal jeg si,jeg som ikke kan å snakke engang?

Hjemlengselen er undertrykket,gjemt vekk og fornektet frem til jeg,til deres store fornøyelse,vender krokrygget hjem,uten å ha oppnådd noe.
Alt går i loop,uten at noen får det med seg.

Jeg krever noe jeg ikke har lov til å kreve,fra det samme,sårede produktet jeg overøste med det jeg trodde var ubetinget kjærlighet.
Når alt topper seg i nedoverbakken denne gangen,vet jeg at jeg ikke kommer til å makte det.Jeg kan allerede nå visualisere megselv som knekker på midten...Nakken min orker ikke å holde hodet mitt over vannet mer.

Kom nå med den jævla blomsterpotta.
I'm as ready as I'll ever be.
.
.

Create my Crucifixion

Noize: Garmarna-Vadergällningen

Jeg kan holde på til jeg har nådd det ubevisste målet.Lettere å betale i kvalme og ubehag enn de tradisjonelle virkemiddlene.På innsiden vet jeg dessuten veldig godt at det hormonelle spiller inn i går og i dag og helt sikkert imorgen.Visste hele tiden at jeg ikke måtte sette min lit til noen,man skal ikke det,man kan ikke det.Dette skjer,og plutselig er det tirsdag.Latterlig.Igjen.Jeg innehar all informasjonen som blir repetert igjen og igjen...men det er som om innholdet mister meningen for hver gang han åpner munnen.Og jeg kan ikke gjemme meg bort.Jeg klarer ikke slappe av noe sted.Ingen fremgang.Ingen blikk opp fra asfalten.Bak gardinene skinner sola.Tørsten gnager.Utakknemlig.Jeg går opp i linningen.Medlidenheten hans går til spille.Jeg føler meg så alene.Omringet av hva jeg skulle ha gjort.Stolt på feil magefølelse.
Metodene fra årene før ville kansje fungert nå,nå som de er gjennomtenkt og analysert.Kansje ville det uansett ikke gitt eg det jeg søker.Annerkjennelsen kan det være det samme med,har jeg ikke fått den nå,etter tyve år,så bør jeg vel innse det.Speilet er regelrett knust.Tok meg et milisekund.Jeg er så veldig,veldig sørgelig-nå når jeg ser hva jeg absoulutt,aldri har hatt,eller vil få.
.
.
.

Little distortion on your freaquency

Noize: Sopor Aerternus-We have a dog to exercise

Fortvilelsen har rammet.Totalt og fullstendig.Fyllt til randen av påtvungne minner og manglende forståelse ovenfor den man var,den man er og den man vil være.De river og sliter i meg,og jeg er ingen av dem på en og samme tid.Patetisk-dramatisk.Veldig.Iallfall nå.Vil ta med meg Lukas og dra.Langt vekk.Låse oss inne i en kjeller fyllt med kvalitets-hermetikk som makrell i tomat (til ham) og ananas-skiver (til meg).En vannkran måtte vi også hatt,og noen ostepop til ham.


En familiær bekjennelse vil frelse oss alle,jeg er så overbevist.Og... jeg VIL IKKE.Vil ikke møte noen,vil ikke snakke med noen-AV DEM.Det telles ikke å bry seg om man bare gjør det to ganger i året.Ærlig talt.Datter 100 % og mor 21,5 %.Doesen't add up does it.

Hjem til Pjusk og mann idag.
Crosses.Burning.Niggers.

.
.

Glam-death,and dirty

Noize: Albrecht & doLL-Death of Soulmate

Ikke et sekund med fred for mitt eget hode!Jeg spiser megselv fra innsiden og ut med alt som fortæres kan!Jeg har tusen liv på meg,jeg rekker det,jeg rekker det,det ER JO ingen fare!Men det klapper sammen før jeg har våknet,og blåser vekk som støv idet jeg sovner.Intet mål.Ingen mening.Jeg har glemt hele årsaken til hvorfor jeg la det tunge sinnet mitt i hendene,og mistet det i gulvet.Latterlig.

Å bry seg gjør det bare verre.
Vold i live colour-vision,hun hikster ute på vaskerommet.
Jeg tar plass,jeg tar plass.

Headset på,all is forgotten.
.

Fall in love for the thousand time

Noize: La Roux-Quicsand

Natt i huset.Står bastant i jorden,uforandret til idag.Alltid rom for forbedring?Forandring fryder?Det gjelder for byggningen med øyne,og det gjelder for meg.Ekko når jeg går forbi.Plasten utgir seg for å være tykk,tåkete røyk når jeg stikker hodet opp fra skittentøyet,pen-klærne og de unevnelige.Jeg trekker pusten tungt,tyngre enn jeg ønsker,og så dypt at jeg nesten besvimer etter trappe-turen opp til senga.Det blir til bekymringer,det store og hele...men om jeg har mavesår,så merker jeg ganske lite til det.Iallefall nå som jeg har Lukas i armene,og etterlengtede ord på displayet.Og familie-lykken!Den glimter til når jeg minst venter det!Det må jeg si!Og det beste av alt er at jeg faktisk klarer å nyte det,mellom raseri-utbrudd og melodramatiske reaksjoner på tvangshandlingene mine,så er det jo riktig fornøyelig å tilhøre noe større enn megselv,og å rett og slett kjenne seg elsket.Lykken varer skjelden særlig lenge,men det er som oftest min egen feil,det vet jeg nå.Og da.

Det skremmer meg at jeg vil fylle på.Hele tiden.Litt til.Ikke fordi jeg IKKE kjenner til det...det er absoulutt ikke nytt og fremmed.Tvert imot.

Hjem imorgen.Kalde bein på flisgulv.Solen på by-toppene.Ekko ekko,og se seg tilbake,ha dårlig samvittighet,og hige.
Jeg kjenner da rutinen.Jeg skal da forandre den.Jeg skal forandre meg.

Soulmates Never Die

Noize: Kent-Hur Jag Fick Dig Att Älska Mig

Når han ser på meg er jeg endelig fullstendig.Alle klisjér om hva jeg føler kan alikevel ikke beskrive,fortelle,eller gi et bilde på det språket jeg endelig tror vi har lært oss å kommunisere på.
Jeg er knapt utviklet ferdig-på alle måter,på ingen måte... Men jeg er så sikker.Jeg har vært sikker så lenge..på bussen på veg bort fra alt,på værelset,innelåst og alene.Midt i felleskapet,mens jeg trodde alt var blødd ut av meg...Tallet skulle ikke ha noe å si.Det hadde det ikke heller.Three is a charm.

Dagen gikk sakte,magen gjorde vondt.Så på displayet,og regnet selv ut at det ikke var i nærheten av hva jeg ventet på engang.Kontroll så lenge vi var i samme radius,forstår jeg.Tordnende kveld,og timene gikk...Når ordene ankom var alt glemt.Heldigvis.
Og de våte,svarte øyeblikkene er skrevet ned ett eller annet sted.Aner ikke hvor,men der skal de være trygge.Skjult,og trygge.

Rev i meg da jeg motvillig vendte hjem etter tohundre skritt.
Natten har forandret alt som alikevel er som før.Jeg spytter ren og klar kjærlighet på fortauskanten,uten noe å fordrive tiden som nå kommer med.
Kjenner det i brystet-at det nesten blir for mye,og at det er like før det sprenges og sprer seg i kroppene våre.Ved siden av ham,så varm at det hele smelter sammen...Lovte å huske følelsen av å ha hodet mitt hvilende på skulderen neste gang det tordner...inne i oss.Lovte å glemme alle kveldene med regn.

Ute skinner sola.
Sammen,fra hverandre,knuste partikler av ting jeg trodde var gått tapt.Drikker av tekoppen,og lengter,slik kun forelskede kan lengte.
Åh.Jeg har ikke grått gledestårer på en evighet.

Jeg gleder meg til å bli gammel.
.

His every breath is music

Noize: Das Ich-Die Hand An Der Wiege

Vært tom lenge nå.Sett inn i en fremmed vegg,lagt hodet i hendene.Selv omgivelsene er innlysende,høsten er varm,omfavnelsene trygge,så ligger jeg konstant flatt ut med det tankeløse spøkelselset i beinmargen.Evig paranoia når jeg går og står,redd for å drukne i tekoppen min.Jeg sverger til at det hele kunn er en periode.FAEN,en NY periode!Og problemstillingen som ikke finnes,og som,om den hadde eksistert,ville vært lekende lett å løse,er evigvarende!Tærende!Hvorfor!
Jeg venter,venter,venter.
Jeg har det jo perfekt.

Bring a Voice to the Ripped-Apart-Heart

Noize: Ratatat-Lex

Det er ikke noe å sutre for,og jeg er dessuten ferdig nå.

Bursdagen fløy avsted til sykehuset,men det var ikke så ille,når jeg fikk tenkt meg om.Konfrontasjonen i døråpningen der nede,kansje,men telefonen og hånden hans,nei.

Råkjørte desperat hjem til et hjem som ikke er mitt,jeg er i veien,jeg er til skade,men nede i bakken et sted har jeg tryna på trynet en siste gang,og jeg har sikkert tenkt tanken tusen ganger før jeg brakk den virtuelle nesen min på midten,og gråt.Gråt,fordi det har jeg utviklet et talent for i det siste.Vel vitende om hva det er som utløser den allergiske reaksjonen kan jeg simpelthen ikke la være å kle meg opp og dra ned dit og klø utslettet jeg blir påført til blods,og infisere det halvvegs med vilje med alt jeg kan komme på av skadelig placebo-effekt.Ærlig talt.Man kan ha det bra hvis man vil.Ikke vær lei deg,vi dro aldri ifra deg.Skulle ønske du visste det.

Direkte nyheter er tydeligvis gått av moten,og jeg fikk vite det idag.De tvungne tårene ville det egentlig selv,så de kan ikke trekkes tilbake.Ikke faen.
Men jeg ser det hele for meg,og ber så inderlig inn til beinet om at det ikke utspilte seg slik.Vi forlot deg ALDRI!

Utenom alt dette nøt jeg dagene og timene etter den første tyveårs-dagen meget mer enn jeg trodde og kunne forestille meg.Det er bare å ta av seg hatten og forsovet flere plagg om man er varm for disse menneskene,som,utrolig nok,bryr seg.
<3
Utløs meg da,om du ikke har gjort det fult ut!For jeg har masse mere faenskap å pålegge både megselv og egoet ditt!Gi meg alt du har,og se om det virker!Se om det virker,og se hvor lykkelig det IKKE kommer til å gjøre deg!
...
uansett jeg som fremdeles blør fra håndleddene,fra sår jeg ikke kan huske å ha laget.

Takk summer o9.du ble jo helt fantastique.
Og alt annet kan fint helbredes med Lukas i fanget.DET er ekte kjærlighet det.
Namasté
.
.

Awake Inside Each Mirror

Noize: Ladytron-Beauty

Jeg blir nesten bortskjemt!Her har jeg fri tilgang til å låse en dør i et pent nabolag før jeg rusler ned til likesinnede og herlige mennesker lengre nede i bakken som blir med på konsert og herlighet og...puh!"Hjemme" ventet pusen i sofaen,og sola tittet frem mens jeg tok oppvasken og lyttet til Dr.Phil.
Påfølgende handling viste seg å være dramatisk ansvarlig og innebærer herved en legetime på bursdagen min,men det er ok-vil bare ha fart i sakene her nå!Men ikke for fort.Virkelig.Fallet var umåtelig smertefult sist gang jeg prøvde å nyte joy-riden.Har i den sammenheng også,selvmotsigende nok,bestemt meg for å satse.Jeg har en bra følelse,bank i bordet,som jeg gjerne vil satse på,tross det at man med ett blir skjør som glass;vanskelig å balansere...Må passe på å stå støtt.Og det får bare være verdt det.Det ER bare verdt det-på alle sett og vis som ingen andre kan forstå,selv om de vil og kansje blir forundret istedet.Det hadde jeg også blitt.Det er jeg foresten.

Det har passert et diffust antall dager hvor jeg konstant har følt meg tilfreds,og det,uten å ha måttet mane det frem med mine forstyrrede ritualer som vanligvis innebærer kropp og ord,aldri sinne og sjel.Jeg har dessuten følt det hele som en jevn bølge og ikke kapitell-og-periode-vis som jeg har en tendens til å dele ting opp i.Når jeg bare får stått stille lenge nok er jeg automatisk ladet opp.Iallefall på innsiden.For sikkerhets skyld.Usynlig.

Å prøve å pirke innenfor aluminumsfolien min ville ikke være det smarteste,dog.Jeg skal ha plass til alle nivåene jeg har oppnådd og fremdeles ønsker å nå-da nytter det ikke å dulte bort i den saltstøtten jeg så gjerne vil være.Åpen for konstruktiv kritikk,men roboten i meg styrer segselv på et annet nivå igjen,et jeg aldri har hørt om en gang.Om det gjør meg dum,eller bare naiv etter de tusen gangene jeg valgte å bli til glass som nå,på dager som er varme,hvor jeg kansje ikke merker hvor vanskelig det er for andre å holde i meg,om aldri så forsiktig...Uten forsvarsel går jeg i tusen knas.Og alt var min feil..Angeren setter ustanselig inn i det man skulle ønske man tok tilbake alt du er av glass-fibre og splintrer smeltet sammen.Vanskelig å fikse igjen etterpå,belive me.
Og jeg klarer jo ikke å la vær,og jeg klarer jo ikke å ikke ville alt jeg ikke skal ville etter så mange år.-Men det er nå engang blitt min skjebne...og DET har jeg sagt FØR.
Så ikke på repeat denne gangen?Bare gjentakelser med justeringer,slik at det synes at man faktisk har lært.

Tenker at det forhåpentligvis er sommer litt til,slik at alt kansje rekker å smelte sammen på riktig plass.Ikke over natten selvfølgelig,men sånn....to netter?

Jeg kunne iallefall ikke bli fortalt noe for å deretter lære av det,og det passer jeg på å huske på.Uten karma-poeng i en lomme med hull i og bildet av potteplanten i vinduskarmen som bare er et vindu uten noe hus,som i en tegneserie-rute;så hadde jeg ikke skjønt noenting...Hah!Og det sier litt,med tanke på hvor lite opplyst jeg må virke nå!

Samme det!You only live twice.
.

I have a death-light: flash flash flash

Noize: Test Icicles-Boa vrs Python

Det kjennes litt uvirkelig...og temmelig uendelig-fra begynnelse til det jeg trodde var slutten,til nå og etterpå og forhåpentligvis for evig.I går på denne tiden kunne jeg kjenne ham puste,og i kveld på samme tid er det milevis imellom;oss og hjerteslag jeg skal kunne stole på.

Voksne besluttninger er blitt tatt og pusen er tilbake.
Uvant å være fri på over 18 kvadratmeter...men veldig deilig.Vondt i magen,og jeg vet hvorfor,men alt blir bedre,utenpå og inni,tilslutt.
Hodet,magen og innenfor det er i ulage,jeg svømmer ubesudlet i sengen,med mine egne hjemmelagede svømmetak som ikke,ikke,ikke virker like bra som jeg skulle ønske.Benekte eller akseptere?Pest eller kolera?
Gjøre det jeg må iallefall,har ingenting å tape på det :)
Har en stor pusekatt ved siden av meg,og en sigarett godt plassert mellom tørre lepper.Det lille hvite av øyet mitt tilsier at jeg burde sove...Snurr,snurr.Savn-savn.Så latterlig,så dypt.Et liksom-kutt,jeg er egentlig ikke emosjonell.

Absoulutt ikke.
Jeg er bare fokusert og målrettet.
Rene roboten...tom for batteri.

The Pain that Navigates Me

Noize: Robyn & Röyksopp-The Girl and The Robot

Jeg vet sannelig ikke hva jeg skal føle angående det der jeg.Leave it alone?Samme kan det være when I come to think of it,og noe som aldri skulle være-noen blir truffet rett i skallen av den satan's blomsterpotta,og de tåler det bare ikke.Intens smerte inntil de iløpet av få milisekunder innser hvor latterlig det hele var.Og det er det det var; latterlig.

Kjemper litt for å fjerne fokuset jeg til vanlig ikke innebærer,men som jeg nå bærer mer enn noen gang synes jeg..."Slik er det alltid" er lett å tenke,men det er jo bare å la være å tenke det da-eller?
I'm not the only one,iallefall.Prøver å sove vekk det jeg har av min egen intense smerte (uten noen blomsterpotte å skylde på,jeg må bare være takknemlig).Dessuten kommer det,bank i bordet,til å være kjempefint å se tilbake på S.oh.9 med dette soundtracket.Jeg lover.

Ingenting teller med vondt i magen!
Bare..litt.

Speak In Tongues

Noize: Rabia Zorda-Save me From my Course

Oi på ordentlig.Fra å hoppe ut og inn av døra,frem og tilbake i bilen-distanser jeg ikke la merke til engang.Lot telefonen ligge og tenkte i andre rettninger;jeg visste ikke hva jeg skulle si.
...men så kom det hele til meg,du kom til meg,alt kom på en gang,og jeg ble overveldet,men jeg klarte stadig vekk å snakke,og forstå deg og se deg og skjønne hvor forferdelig forelsket jeg er!

S N D S N D S N D

Forutenom lykke og tjolahopp og regnværskvelder under vinduet var det tidligere litt non-stop-party.Det har stoppet nå,men kjente at det var litt vanskelig å sakke farten...
Hva gjør vel forresten det,jeg har en hel bakke rett nedi her full av venner og ponnier.

Terror-ground

Noize: Shadow Reichenstein-Bella Was A Junkie

For første gang på lenge gråt jeg faktisk.Sånn hulke-gråt.Sov,trakk,spiste,sovnet,våknet,gråt.
Men alt i alt en fin dag,da.Lå i senga,sang og sparket med beina-utenfor satt de på terrassen,med tusen ting til felles,til og med samme kjøtt og blod...jeg er en sutrende drittunge,og jeg vet utmerket GODT hvem som har smitta meg.Men du er fin,fordi.

Hun durer frem og tilbake,mindre og mindre verdt for alt jeg kan klare å konkludere...Jeg klarer ikke å være voksen angående dette lengre.Klarer ikke å se forbi.
Du skal ikke være sånn.

Hjem til the big T imorgen,til Moe,til møkkaby nr 1 med alt som er kjent og kjært og dritt og lort.
You look so sexy,big city
.

Slow-motion-suicide

Noize: Air-Lucky and Unhappy

Ja,det ble ikke så mye søvn-derav ingen drømmer-bare tanker,og tusenvis av dem.Smerten tok meg igjen ved fem-tiden,-
da ringte dessuten alarmen og det hele var så og si greit.Etter frokost løste det seg på feil side av loven og jeg halvsov en stund til Molko's nye mesterverk før jeg ramlet ned trappa igjen,like rastløs.
Pussig hvor mye jeg skulle komme til å ønske hennes velsignelse.
Pussig hvor vanskelig det skulle være å få den.

Nok om det,det ser ut til å bli en strålende dag
og jammen har jeg ikke fortjent det også!

Og som om jeg følte noe.Som om jeg noensinne har følt noe somhelst noengang noensinne?Jeg er superwoman på undersiden,men jeg snur meg jo aldri,aldri,aldri rundt-midt i mitt eget årtusen,og jeg hater det minst like mye som jeg elsker det...Om jeg i det hele tatt forsto noe,hadde lært noe av egoet mitt,av alle andre sitt,av alt jeg lovte jeg SKULLE lære av;så hadde det jo vært greit nå.Personlig går jeg for teorien om hjertet og hodet og alt sølet [ we're all pink on the inside ]...Jeg skal begynne å puste,og huske hva som er viktig,for når jeg kan kjenne igjen deg fra britiske krim-serier og opplyse megselv om at du er skyldig,og ikke jeg,ikke jeg i det hele tatt mer,så er det et sikkert TEGN.Men heldigvis da,så har jeg ikke lært noe-eller,jeg har det-men jeg velger å sette informasjonen til side,og snike meg forbi bokhyllen din,bare for å se på deg...
Alt jeg har lært skulle holde oss på plass.Forhindre nye nederlag og knuste tekopper.Alt jeg har lært opphører når jeg tenker i rettning av bokstavene i navnet ditt,tallene i telefonnummeret ditt-du aner ikke hvor godt jeg ser deg utenifra.Gjennom glass og stein og hud og skjelett og liksom-subtile blikk jeg ikke skal se.
Jeg er blind i colour-vision,lucky me.
.
.

Watch the bed-sheets turn bloodred

Noize: Caustic-The bible,the bottle,the bomb [ mOdULaTe mIx ]

Måtte bare si det ja.Superfuckingsmart!Men så må man heller ikke...om man vet det er sant.Jeg ville nok bare høre det igjen,tross unødvendigheten.

Dagen har vært varm,og jeg har vært sovende.Det rosa hodet mitt har snurret de riktige veiene til og med,idet de dro avsted i morgest;med skrik og gråt og rop.Jeg hadde iallefall ikke orket,og ble hjemme med en liten pus i øyekroken-døsig i sengen nedenunder.Hvorfor vi alltid skal heve stemmen,og hvorfor man ikke,aldri,kan forstå grunnen eller annen vesentlig lærdom er gått meg hus forbi.Jeg spiller liksom alltid på repeat,jeg.

Det er ikke så vondt at det ikke er godt for noe.Det er bare det at jeg VET.Du er forstyrrende,summing på linjen,konsumerende og altomfattende.Tre ord fra og til deg og jeg er skjelvende og døden nær...Alle kjærlighetssanger som er skrevet handler jo om deg,jo-
du kunne sagt i fra.

S.N.D da eller,or keep pretending?
Hah.

Grønt ute,for what it's worth
.
.

Dream-brother,my killer,my lover

Noize: Prodigy-Warriors Dance

Oi,igjen!Det er vel ingen fare når man har korsrygg-ekstremiteter hele to ganger i måneden.Det er dagen derpå etter en hel helg på byen;dansing på bordet på fredag,og spilling for DC på lørdag...
Har gått litt ett i ett siden jeg kom hjem fra Oslo på onsdag.Myggspist og halvegs kjär-JEG vet ikke,men det gjør han tydeligvis.Come with me to the dancefloor?

På besøk på landet etter lang uke i byen.Overdose kjentfolk,og ca akkurat nok av de jeg liker...Men tequila-kapitellet er herved avsluttet( håper jeg ).

Jeg kom til å våkne på sofaen,rapid eye movements og myke ord i munnen.Sa det helt uten å tenke.Og han sa det,på ekte,og plutselig tenkte jeg masse.Nådde bussen,men idet jeg skiftet sang rullet den forbi og jeg gikk på skyer hjem.

I know how to stay awake,all natural.

.

Medicate me into it...

Noize: Sopor Aeternus-Watch Your Step

Jeg vet så altfor godt hva jeg skal og ikke skal gjøre...men likevel.Det er ikke noe å reagere nevneverdig følelsesmessig på heller.Det er latterlig,og det er unødvendig.Aller helst skulle jeg så inderlig ha sagt det til ham...kommer på flerfoldige gode argument i løpet av en dag der jeg ikke skulle ofret saken så mye som en tanke!Og HOVEDTANKEN utspiller seg på å faktisk si det da,noe som vil resultere ( I know this... )i et romantisk helvete på jord!
Nei,for ALL del,HYSJ!
.

Reiser hjem til byen idag,and there's lots to be done.
Men flodhest-barne-tv først,og seriøs skjerpings-går ikke ann å tenke sånn.Ikke på det,ikke på noesomhelst og iallefall kaste bort energi jeg ikke HAR på nok en tanketom affære.

Men du får komme i bursdagen min
.

Erotic Electronic

Noize: Adam and the Ants-Friend or Foe

Hvorfor må universet sende meg dette akkurat nå.Umåtelig unødvendig og hysterisk irriterende.Jeg holder på å få hjerteinfarkt og magesår og zombie-fiseres sakte men sikkert tross min fantastiske livsstil og (inntil nå) positive tankegang...!Men nå eksploderer jeg herved,ut i atmosfæren-dras gjennom antimaterie og placebo-effekter og hormonelle svingninger...!Mest av alt det siste.

Slutt å kødd med meg!

Jeg er iallefall myk,og glatt.Men likevel...jeg klarer ikke å forstå det helt esensielle her-poenget liksom.Skal liksom prøve å få det meste ut av alt,men nå,AKKURAT nå,så blir jeg bare sint!
Alle snakker til meg på en gang og jeg MAKTER ikke å tune meg inn på alle jævla frekvensene til alle fucking sammen!
Jeg har mer,mer,mer enn nok med mitt eget lille univers her oppe,selfish as it may sound... Jeg orker ikke.
Og om det vitterlig ER slik,at jeg ikke er istand til å elske,så TAKKE FAEN FOR DET.

Saves me a whole lot of ARTSY TARTSY BULLSHIT.

Designed For Destruction

Noize: Heimataerde-Under der Linden [ Club Mix ]

To helger på rad nå-der mandagen har kommet påfølgende med muskel-kramper og du-skulle-visst-bedre-attitude.Forrige helg feiret vi U's fødselsdag,og etter nachet hadde jeg mitt eget nach der jeg sortof,som Adam Ant ville sagt det;lowered myself,forgetting all my standards.

Savn meg.

Held His Hand Merly

Burn the Church You Pray In

Noize: Specimen-Lovers

Åh,kjære vene og mere til.Takket være hans spontane kaffe-kjøp ( igjen ) traff jeg gamle kjente og ble med på gammelt kjent,like i nærheten.Jeg savnet å le sånn-men nå gjør jeg det stadig vekk.
Fint,og KveldsmatClub 2ooo.

Fungerer fint uten dårlig samvittighet,klør på ryggen og bærer kattunger ut og inn av huset.Uten a.d ville jeg sikkert gått på veggen for lenge siden,sluppet kløen og vært ytterlig lidderlig 24-7.På fredag ble jeg kansje litt overasket,men idag når jeg lå i senga før middag med en solid blås i lungene og smilefjes i øynene så kunne jeg ikke la være å le.Samme hvor vondt jeg har i magen og samme hvor vondt det har gjort før...nå kan jeg bare le..Skåle med megselv i søvne,so to speak.

Kom meg avgårde i formiddag også,flinkis,atlast and atleast.
Tar med meg Lukas til byen imorgen,og sammen skal jeg og han og Moe leve lykkelig alle våre dager.

Good Wridance BTW
Burn
Burn
Burn
.

Nothing is Worth Taking

Noizez: The Cure-The Lovecats

My oh my for en FANTASTIQUE fredag!
Gi meg flere vinduer,flere katter og mer sex!

Fokus
Fokus
Fokus
Konsentrasjon
Kefir

.

Assist Me to Walk Away in Sin

Noizez: Einsturzende Neubauten-Newtons Gravitatlichkeit

Ih,idag reiser jeg hjem!Setter meg på bussen ikveld med to stappfulle kofferter og drar tilbake til alt som er kjent og kjært og....ikke så kjent og kjært.
[..but love is gonna save us ]

WGT,Storåsfestivalen og Helldorado!
The summer of a lifetime.

Jeg fikk ikke sove inatt,men det er greit.Han må bare ikke tro at han kan snakke til meg som han vil,aldeles ikke faktisk.Nekter å stå taus mens jeg er vitne til hva han gjør mot henne.Ordene hans er allerede risset inn på innsiden min,og nedskrevet på papiret som legen gav henne.Ærlig talt,det er verken verdt det eller noesomhelst tid til å gjøre det godt igjen!

En smule pakking igjen,så er jeg klar.

FOR ALT
.

Stones and Flowers on The Ground

Noizeselection: Peter Murphy-A Strange Kind of Love

Kvelden kom med et hysterisk anfall fra hennes side.Hun lå livløs på sofaen etterpå,og vi fikk ikke kontakt med henne.Jeg hadde hjertebank på badet og de andre ringte lege og sykehus.
Bedre idag sier hun,og det skjønner jeg.Igår klarte hun ikke å gå eller prate.Stirret bare tomt ut i luften.Tom.Det er det hun føler.

Sov lengre enn jeg har gjort på lenge idag,og har bestemt meg for å redusere det hele.Det er bare slik vi kan få fremgang,Helena.
Ja,jeg vet.

Reiser hjem imorgen og alles klar!

Let's
end
it
here
.

Delayed By My Shadow

Noize:
Faith & The Muse-
Patience Worth

Svært,svært skuffet over Dr.Phil idag...
Men har vært ute å plukket blomster!Nogenlunde fint vær og alt er over for i dag er det dagen etter og ingenting av det betyr noe lengre!Aiki fikk seg dessuten en solid tur nå,og lusker i trappa.

5b42o er i aksjon,i gang og jeg må rett og slett jobbe!Hjem om to dager forsovet,noe som kansje,eller kansje ikke,vil gjøre det lettere.Moe reiste hjem allerede igår...EMPTY SPACE.

Husarbeid som må gjøres,og jeg skal jeg skal jeg skal,men må bare roe ned tankene-før de fyker avgårde med meg og alle koffertene opp til trønderland med the sex,the drugs and the complications i Molko's ord.

Jeg forstår dessuten hvor lett det ville være å dytte det hele over kanten,med tanke på hvor sårbare de sikkert er.Men det skal jeg ikke.Det skal jeg ikke.Og jeg scorer karma-poeng som bare f!

Sakte men sikkert forstår jeg at det ofte,i det daglige,kan ende litt opp som alle de halvskrevne novellene mine.Null handling.
Kan ikke huske sist noe kom velskrevet ut...men med litt bearbeiding kan ordene,akkurat som kroppen,og sinnet...og forhåpentligvis hjertet;forbedres.
Jeg regnet det forresten som naturlig å senke smerten til et nivå hvor jeg ikke lengre kjente den eller megselv.Men jeg tok feil.
Nå er den bare slettet-eller iallefall i ferd med å bli det.
Forrige sommer var fantastisk,og denne blir selvfølgelig enda bedre!
Jeg lover.

Chrystal Wrists

Noize: Benny Benassi-Love is Gonna Save Us

Avstand,benektelse og standhaftighet.Ingen årsdager mer,og jeg trodde virkelig det hadde og kunne og ville...
Det er bare et visst antall dager siden,det er ikke noe stort ved at det er akkurat 356 lange,urolige døgn siden sist.
Ville ikke husket det om han tenkte tilbake,og jeg vet det bare på grunn av alt som ble nedskrevet og som står i bokhyllen.
Kjære og älskling og pus og sanger på repeat.
Det er med tungt hjerte jeg begynner å slette bilder på netthinnen min.
Det er med blank harddisk jeg begynner å lagre igjen.

På søndag reiser jeg hjem,love for rutines og liten oppvask.
Den lille havfruen og jeg skal åke rett på trening,og forutenom det håper jeg alt er nogenlunde som jeg forlot det.

5b42o,btw.Stå på,stå på,stå på!Fordi pene mennesker lar seg ikke berøre!

Jeg er slettes ikke lei meg
LOVE IS GONNA SAVE US
.

Make the headlines when I die

Noize: Combichrist-Without Emotions

Oi,husmor!
Etter en god natts søvn kan jeg kansje se ting i et litt annet perpektiv.Noen har opphørt å eksistere,iallefall for øyeblikket;så jeg nyter det for alt det er verdt!

Trough his being runs icecold blood
In his eyes are tears and lust
The way I should,and the way I did
Pin the knife right trough his heart

Varm,men behagelig varm,ikke Leipzig-varm.
Så fort jeg får ordnet alt her nede så bærer det rett hjem til Trondheim...Å,det skal bli så godt!
Sykle på kryss og tvers FORBI og OVER og FORAN!

Ingen sammenbitte tenner,muterte ord eller sakte skritt...
Bare sommer.

[ the touch has faded blue jacket in my bag until I've biked my way out of this dream this dream where you refuse to leave let it come let it go let it go let it go let it go let it go let it go let it o let it go let it go let it go ]

Black unites the colours

Noizefuck: IAMX-Skin Vision

Oi,tilbake i Norge igjen!My oh my,i Tyskland finnes stadig vekk de vakreste menneskene,den mest gen-manipulerte maten og de billigste drinkene!Project Pitchfork og Peter Murphy var fantastique,nattelivet var vilt og nettene var våte!Nå som jeg endelig har speil og baderoms-hygiene lett tilgjengelig ser jeg også at jeg er blitt solbrent takket være det uventede god-været som fant sted fra 28.mai til idag,2.juni.
Har campet med Moe og løpt rundt med jentene,fått i meg flere e-stoffer enn jeg kan telle og hatt det behagelig i klesvegen.
Omringet av deathrock-boys og druknet i tequila,åh herregud,Leipzig,jeg savner deg!

Støtt btw FFF.

Moe sover,jeg har delt ut tax-free-gaver og prøver å bli kvitt lungebetennelsen min med ultra-chill på sofaen.
Bilder kommer snart;jeg må summe meg!

xx doLL

Sex,drogen und Industri

Noize: Icon of Coil-Them and Us

OK,amp!Tre timer til jeg skal stå opp og ile avsted til flybuss,flyplass og fly.Klør i halsen og kiler i sommerfuglene.Skal bli så fint!Til tross for regn og grader under tyve...Det BLIR fint!

Venus satt ensom.Og hadde villet det selv,og hadde derfor ingen klagerett.

FUCK IT.

As These Days Pass,Underground

Noize: Bloody,Dead and Sexy-Narcotic Room

Jeg blir så sliten av å sove.
Våkner,omtåket og surret inn i kaldsvette lakener og dyner.
SLUTT.

Pratet såvidt med en av dem igår,og det var ganske fint.Praksis,og å la det hele vente på seg.Jeg har det ikke travelt.Jeg hadde det jo aldri travelt.

Mamma sa den var borte,også.Så da må jeg vel bare innse det.

Alphamenchen

Noize: The Residents-Hanging By His Hair

Rolig,fredelig...stille før stormen!
Lite jeg kan si,eller skrive som egentlig kan beskrive det som skjedde,men poenget er at det er over nå,og takke faen for det.Dessuten har jeg aldri hatt det store behovet for å gni faktumet inn hos noen av dem...noe sier meg at jeg er bedre enn det.

Med andre ord har jeg (endelig) fått masse annet å tenke på.
Operasjons-såret gror sakte men sikkert,tretten piller om dagen og annen stas hos legen,men herregud,herregud,det kommer seg!

Alphamenchen
Für fleich und blot
Ich liebe das lieben
Ich feel so got

No Addatives All Natural

Noize: Assemblage 23-Let Me Be Your Armour

Åh,så deilig det er å være tilbake i Oslo igjen!
Husket det idet jeg vred meg ut av stolen på bussen imorgest,etter å ha sovet uten å våkne av marerittet.Ändlagen.

Etter å ha tatt betennelsen,hvilt på landet...iallefall prøvd..pakket,vasket,pakket mer og organisert,trent OG spist middag dro vi småstresset avsted,og har nå startet den lange ferden mot deilige Tyskland,WGT,tynne synther-gutter i lær-klær og drugs på sprayboks!

I
love
to
watch

Let it come,let me go

Noizez: Sturm Café-Zombiejäger

Nastrovia!Tilbake,og jeg har vært tilbake en stund!Søvnløse netter er blitt til uthvilte morgener,og... Ikke vet jeg.Alt er bra,og litt til.

Operasjon er i boks,Grand Prix er på tv og i kveld er det både 16 mai og Hellfire,konsert med Vendemmian.Etter ukesvis på levanger med rot-fyllinger og kattunger og trening skal det bli fint med en fest....og mens jeg tråkler bortover Bakklandet er jeg mer enn trygg,mer enn sikker og garantert en belønning på toppen av bakken.De siste dagene har jeg dog vært søvnig,men likevel tilbrakt dagene ute med folk jeg kjenner i hovedgatene,under sola og i sofaen hele natten.
Vi har lagt oss usannsynlig tidlig om kveldene,og stått opp enda mindre trolig rundt seks hver morgen.Say,Moe-jeg tror vi begynner å bli voksne!

Tårene nektet imidlertidig å komme.De ville bare ikke.De tidlige kveldene i den myke sengen på pikerommet var preget av vriing og vending,og spørsmål jeg visste svarene på.Det blir bedre og bedre.

Sykkel
Blomster
Venner
Høyhæler
Sofa-soving
Ny kjole
Urte-te
Lukas <3
Fremdeles vår,men snart sommer
Snart WGT

AS FAR AS NATURAL IS NATURAL

Kos med Moe og M idag,svært fornøyd med forleden kveld og natt og morgen.Svært fornøyd rent generelt,selv om ikke alt er i system...og det er forsovet helt ok.
H ringte den dagen jeg skulle reise hjem,og stemmen hennes var den samme,akkurat som jeg hadde håpet og forventet.Jeg tar jo feil jeg også-og takke faen for det.

Rulle på finsko og strirøyke meg ned til byen ganske snart.Går overalt for tiden,uten problem.Det er jo så mye jeg skal se og gjøre.Den nye doktoren har kallt meg tilbake også,og innleggelse eller ikke,så er jeg friskere.Nekter å tro annet,på oversiden av nye blodprøve-resultater og mindre pustebesvær,samt ett arr jeg på en måte skulle ønske ikke var der..Men slik er det.

NO ADDATIVES
A PERFECT LIFE
AS FAR AS NATURAL IS NATURAL

Give her A Pill

Noize: Pigface-Bitch

Jeg plukket hvitveis,skrev fransk og jobbet mot målet jeg har dyttet foran meg altfor lenge.Stille dager i vinterhagen med sigarettene mine.Det virket som jeg allerede kunne ta og føle på det-at det ikke var lenge igjen....Men så trengte jeg ikke gjøre det selv.Det kostet litt mer.Et stille blikk i døråpningen.Men nå er det over.
Takk.

Spilte på fredag,og hadde det kjempefint!Etter det har jeg visst ikke rukket å sovne.Tror jeg.

Sykkelen har dessuten kurv,og jeg har skjørt.
Alle bitene har falt på plass-jeg kjører midt i gata midt på natta,og vet at de dør.Det er bare en sang.

Freak,unique,musique,fantastique!

Noize: The Knife-We Share Our Mothers Health [ Ratata Mix ]

Hurtigt,og utløsende;hjemme fra påskeferie med franskbøkene under den ene armen og gitaren i den andre.Spiller igjen!Skriver igjen!Og det er sol ute,og...

Bussen hjem var lettvint,rett etter at jeg våknet.Spørsmålene hviler under fire av dem,sånn ca.Glemte planten hjemme på levanger,;da jeg dro i hast og i unødvendig men berettighet sinne.

Underneath it all,I did'nt mean it.

Hjem-hjem,hjemme alene med den siste resten av å ville sove.

Lycklig da Moe kom hjem og justerte det jeg hadde feil-justert samt Mercedes Lullaby mens fru Mor healet meg fra den andre siden.

Det er greit nå,tror jeg,siden jeg vet akkurat hvilken veg det er jeg skal gå hjem :)

Still on for friday,og gleder meg masse.

[ øynene hans er de samme ]

Og tenk,kom hjem,den andre gangen,uten sukker-arter i posen!

[ Fleichendreier Drug Twins ]

Point Klimax

Noize: Blood Brothers-My First Kiss at The Public Execution

Jeg er ikke sint,tross hva omverdenen måtte tro.Da jeg sto fast i snøen uten evne til å bruke det latterlige språket for hva det var verdt; DA var jeg sint.Men nå,underneath it all,så spiller det ingen rolle,og det er helt greit.

British electroclash,verdens sykeste Moe i køyesenga,og jeg har tilbringt morgenen på sofaen med minner og tannpine.Imorgen skal jeg hjem til byen,må huske planten (som har begynnt å blitt litt bereist nå) og alt det andre...(liste).

Jeg må jo leve mens jeg kan jeg også da!

Explode in Fragmentique

Noize: Feindflug-AK47

Nå skulle han faen meg ha hørt her!Orker ikke,vil ikke,skal ikke,aldri,aldri,aldri!
Jeg er på ingen måte redd for å leve,eller bekymret for å ikke overleve dette.
FYI.

Tror jeg har blitt syk,igjen,takket være mitt ikke-eksisterende immunforsvar og et virus som går for tiden.Helvete.
Midt i mellom igjen nå.Stay or go.
Nå som jeg muligens har eliminert ekstra-substansene for livstid,iallefall en måneds-tid,er det jo svært lite å unnskylde seg for og med og pga.Og man kan ikke gjøre dem til en gyldig grunn for å komme tilbake.Ikke substansene altså,jeg mener sjelevennene...
De er som regel ikke verdt det...og,iallefall,bryr de seg ikke.Og de gir ikke utrykk for det heller.

I am a girl.Therefore I complicate.

Hadde jeg visst hva jeg ville hadde dette vært et minor-problem.Nå er det mere major enn noe annet,men tatt proposjonene i betrakning,altså; at hodet mitt ikke er særlig stort eller fyllt med kompliserte tanker rent generelt,så bør man ta utrykket "major" med en klype,eller desiliter salt.

Jeg burde slippe å velge egentlig.Jeg ville ikke let go in the first place.Ingen har stilt meg noe ultimatum,heller...og om det ble stilt,så måtte jeg for en jævla gangs skyld valgt med hodet og ikke med hjertet.Eller med hjertet og ikke med hormonene...

the weird science
and mechanical masterpiece
exploding in fragments
atlast,and atleast

The Sound of the Flick in your Switch

Noize: Falchenbach-The Arden Awaited Land

My oh my,nydelig vær ute,strukturerte tanker (!)og pick-up-humør.
Fanalginen tok the edge of tannpinen og dusjen venter.Moe er fremdeles syk,sykere enn meg så et par dager til her ute burde ikke skade...Det gjorde det forresten ikke når jeg plukket opp pennen igjen idag tidlig.Det blir bare noen små notater her og der,og jeg har ikke satt det inn i noe obskurt system enda...men det gjør jo ikke noe egentlig...Terapi er ikke systematisert i kategorier i alfabetisert rekkefølge-ikke for min del iallefall.Men jeg tørr liksom ikke glede meg til å komme hjem til byen heller.Ikke for å gjøre det jeg tror jeg vil iallefall,det går jo ikke,for da blir det jo feil igjen.
Kansje jeg ikke skal være så redd for å gjøre feil?!

Røykepaus[e]

Mechanical Masterpiece

Noizez: ohGr-Minus

Det er ikke måte på,synes nå jeg.Våknet av poter i trynet igjen,og det var veldig fint.Hormonene hennes løper vel løpsk nå tenker jeg,og nøstene piper nederst i skapet.
Sola er litt av og på,men jeg får tid til å tenke,og det er ikke verst bare det.
Figuring out at det ikke skal stå det samme skrevet på de hvite sidene i år...

Moe er som alle andre i huset blitt dårlig.Jeg var så heldig å bli infisert forrige uke,så jeg tror jeg overlever.Kansje.Og om ikke så telles det sikkert for noe når det gjelder mine hormoner også.Bouncing of the walls kjennes det ut som,dog,det hele er i kjent vår-stil...jeg har jo skjønt det nå da...;
Jeg får jo ingenting av det tilbake.

Det er nok liksågreit.

Blomsterpotta suste ganske så hardt inn i hodet hans vil jeg tro,jeg har aldri opplevd ham sånn,og jeg skjønner mer enn jeg har lyst til også.Jeg lot dem plukke opp bitene selv,og fikk et eller annet tegn som jeg,pussig nok,ikke husker hva var...jeg lo så mye at jeg glemte det,og det er jo liksom prikken over i'en,for jeg kunne jo heller ikke huske sist gang vi lo sammen!

Uvant å ikke være syntetisk energisk 24/7 lengre,men veldig,veldig avslappende,og befriende.Viste seg at jeg hadde,om ikke direkte energi,så iallefall litt pågangsmot!Så nå skal jeg lære meg fransk og sånn.

heLena doLL
Dj'ing for DarkCity 4.april var forresten
over all forventning vellykket!Next up,guest-dj
for Hellfire,Memento Mori 17.april og med
HyperCinetic natt til 1.mai.

Hvis jeg våkner igjen imorgen,var det nok en natt med fine drømmer og skeptiske smil.
-you make me like charity.

The International Dateline

Noize: Placebo-InfraRed

Åh!Påske!Le fantastique!
Og etter alt jeg burde være opprørt og oppstemt og ikke minst nedstemt over,så er jeg ikke det!Jeg er ingenting,pluss litt glad.Det tok uansett litt tid,men over og under ser det okay ut...bakfra også.I think.
Viktigst av alt er følelsen av at det ikke er som sist og gangen før der...For det vil jeg ikke.

Utenom det feirer jeg fireårs-dag.Hva jeg feirer er jeg derimot litt usikker på.

Livet på landet nå,og Moe ankom igår!
Det gjorde Radio's kattunger og killingene i fjøset også.
I must say!

Problematikk:
Are you or are you not?

Tannverk,hestehov og sykkel.Passe mett,passe forvirret.Men ting har faktisk forandret seg nå.Det er ikke noe jeg bare skriver.
Rent og ryddig,men på alle andre måter enn før,siden jeg ikke er konstant forkjølet lengre.

Vi ler sammen,og gråter fra hverandre.
You know I know,and I'm still not sure.

Ut på påsketur nå,fritt for å oppbevare all kvikk-lunsjen i MIN sekk-.

Seventeen

Noize: The Knife-A Lung

Å føle alt dette på en gang gjør meg mer enn forvirret... Kjøpte kvalitetstid med gamle venner som ikke var gamle i det hele tatt,bare fine,og som dessuten gjorde meg fin også.Den tolvte dagen var bedre enn mange andre.De forøvrige også,med introen til vårluften på lur,gjemt bak.

Unnskyld min kjære Pernille,for at alt er så kryptisk.

I'll be underneath and above

Noize: Test Icicles-What Michelle is Like?

Typisk at når jeg våkner,så er det helst midt på natten uten noe fornuftig å bedrive.Men ryggen ville ikke ligge lenger,så sånn er det.Er faktisk uansett bare å vaske litt mer klær igjen nå,og få det pakket ned.Føles som sagt fremdeles merkelig å forlate et sted man liksom aldri har vært.

Jeg er for lett-lurt,og for hengiven.Men jeg ser jo med,om ikke åpne øyne,så iallefall kritiske når jeg kommer over et menneske med mine trekk og tendenser.I must say,hvisker jeg og smekker min egen lanke...Det er jo helt fatalt å oppføre seg slik.Å tenke slik.Å være sånn!
Samma hvordan klær eller hår jeg har.... FAEN.

Hoppet på vekten isted.
Jeg kan finne så mange feil om jeg tørr å lete!
Ryktet mitt tilsier ingenting uansett,hverken om personlighet eller fysikk.... [ man kan da alltids håpe ]

Men nå legger jeg inn et nytt forsøk.Er ikke annet å gjøre.I disse snart premenstruelle tider står jeg alt i alt i et hjørne der jeg hr god utsikt.Nok tenking,mer action!Og SELV om man har sagt det før,så kan man si det igjen og virkelig få det til å funke!Det er ikke mangel på verken ressurser eller muligheter.Og jeg er kansje bare overveldet?

But now we're all alone.

Hetetokter og klokkeslett tilsier at jeg må lage meg en kopp te.
Vær snill idag,mumler han og vingler i vinduet.Jeg skal prøve.

Ghost in Neon-lights

Noize: Wumpscut-Dr.Thodt

Styr! Mest i hodet mitt...men likevel slitsomt.Blomsterpotta har truffet meg hardt flere ganger vetu,uten at jeg har reagert!Så nå får jeg svi.Jævla karma-potte...Men ok.
Dager i ubevisst søvn-skitt og behagelig sengetøy har mest sannsynlig gjort meg godt.Jeg føler meg iallefall litt bedre...og verre samtidig.De var hyggelige mot meg og ønsket meg lykke til.Og det kommer jeg til å trenge!Midt på planeten med lave sko og society-issues.Jeg er ikke annerledes eller spesiell eller noenting.Men jeg skulle ønske jeg var det iallefall!
(Nå vet jeg at DET ikke telles for noe....)

Madre på ferie og resten av oss her nede.Reiser så fort jeg kan,selv om jeg vil bli,og ikke bli,og bli.Så ble det mr.T jeg knyttet meg til likavel da.Møkka-Trondheim.

Det ligger der,på en måte...Uten at jeg vet det kansje.Men liksom...Når jeg vil synge så kommer ikke ordene ut,og når jeg vil smile,så kaster jeg opp eller noe.Det er høyst usjarmerende og svært urovekkende.Ser megselv utenifra og skjønner at jeg er inne i en ny "periode".Det irriterer meg maktesløst meget,men jeg innser,som den u-utviklede skapningen jeg har innsett at jeg er,at sånn ER DET BARE.Ærlig talt!Det MÅ jo bare være SÅNN,for det har jo bestandig vært det!Og samma hvor mye jeg prøver å forandre meg,eller omgivelsene eller ja...så forblir livet mitt oppdelt i mer eller mindre vellkkede eller mislykkede kapitler!Så les eller klapp igjen den jævla boka!

Ja.
Har såvidt begynnt å pakke og prøver å tenke på alt annet.Meldinga hjalp ikke,men jeg har ikke røyket på 4 dager,og magen min er fyllt med tomrommet,så..DET telles vel.

På én måte er det fint å være tilbake i Tigerstaden.Ingenting har egentlig forandret seg.Iallefall ikke jeg.Kjenner at jo mer jeg prøver ( as usual ) jo verre blir det.Det sa han alltid også.Stakkaren må jo ha rett i noe.Jeg burde uansett føle meg priveligert og heldig og være takknemlig for at jeg har ett hjem både her og der.... men jeg føler meg bare forvirret jeg.Som om universet står og faller på hva jeg velger!Hvert øyeblikk kommer følgene av DET valget å tar meg,og da hjelper det ikke å sutre på benken utafor Ullevåll om at det hele er så komplisert.Samma det.Ingen bryr seg om den lille fisken nedi magen på en tilfeldig fuckup.Ikke for å være verken negativ eller nihilist,men det er sant.Jeg vet alt om hvem som bryr seg og ikke bryr seg,og hvorfor det gjør det eller ikke gjør det-og MEST sansynlig er det DIN egen feil.Blomsterpotter som blir sluppet fra øverste (og da mener jeg øverste) etasje treffer alltid den den skal treffe.Det er jo tross alt skjebnen det er snakk om.

Jeg kan endre skrift og farge på megselv og på han og henne og i det hele tatt...men det behøves ikke.Stadig vekk dukker det opp nye mennesker i livet mitt med NOE positivt å komme med,samme hvor utlagt og planlagt onde de er.Jeg lærer noe,lærer kansje bort noe,opplever et kodak-moment,drikker en kopp te med dem,så er enten de,eller jeg vekk.
Det lyder barbarisk,sikkert-eller så stemmer det ikke med din lusekofte-kultur.Men du passer ikke meg heller,jævla raddis!

Queen of avsporing,også?

Nå for tiden merker jeg mer enn noensinne hvordan jeg lytter mer til enten hjertet eller hodet.Jeg roper nei,og alle oppfatter det som et soleklart ja.Jeg vet på forhånd,ikke svart på hvitt,men bare...mer enn før,hvor dypt det sitter og hva som kommer til å skje.Svartere enn svart,men de månedene som er like hvert år,nesten,kansje,som ifjor,de er snart forbi og over og ut og DA kommer perioden som gjelder!Og jeg kommer ikke til å trenge supplementer eller planer for å få det til å fungerer,det bare gjør det.Det har det gjort siden lukten av den gule flasken,den første hit-singelen til Test Icicles,sykkel-turene...Haha,og når jeg begynnte å gråte midt i Oslo bare fordi jeg kom til å tenke på dét og vinden i håret og...den historien er så gammel.Men lærerik.Skjønner det nesten ikke selv.Men jeg har iallefall ikke glemt,sånn som andre har.Ikke å vente heller kansje.Var jo jeg som opplevde det.Var jo jeg som våknet hver dag og smilte ved siden av nattbordet med påske-egget og Placebo i ørene.Det var jo meg det.Det er ikke rart....
Det er ikke rart det er bare jeg som husker det!

Hvem skulle tro,uansett,at det skulle "ende" slik.

I mellomminuttene,de siste ukene i T har jeg hatt det så fint som mulig.Jeg og den Lille Havfruen har cruiset solsiden og innimellom har det dukket opp annledninger til å forklare og prate og slikt.Aldri helt.Aldri alt.Det er jo ingen som ville forstå.Men litt,for å være ferdig,sannferdig og rettferdig.
Jeg har gode venner,og et lite sinn.

Beg the flowers to blossom

Noize: Skinny Puppy-Past Present

Det har ikke gjort særlig vondt,jeg har hatt nok smertestillende til å dekke det viktigste.Det satt uansett bakerst i hodet hele tiden,uten at noen la nevneverdig merke til det.Jeg burde uansett visst det selv.Stor nå.

Queen of Ignorance.

Jeg og Moe fikk det endelig til å bli varmt i stua,etter dagesvis på nashspiel,uvitende om den lille og hva man skulle gjøre med den.Stjålen skjønnhet på badet,kunn en uke etter,og jeg sto maktesløs,stille og stum med ubrukte billeter i hånden ovenfor ett nytt dilemma i tillegg til alle de andre.Vi gikk skjelvne bortover fortauet (ordet Moe aldri klarer å huske ) med frosne,hvite neser og noe å si om alle som hadde noe å si om oss... Sjalusien kom aldri,og vi undret i øst og vest og innom kiosken med katten på slep.Hadde alt vi eide i lommene og lo til jeg nesten svimte av.
Jeg savner deg sånn,Moe!

[ Bra jeg skal hjem allerede denne uken... ]

Utenom det synes jeg Hellfire kom og gikk,og at det var svært høy aktivitet på dansegulvet og ved målingene på hjerterytmene mine.Fikk truffet J & N igjen,og det var mer enn fint.

Da talevenen ovenfor ham sluttet å fungere,så kjente jeg ingenting.Kjente betydelig mer når den lille fisken svømte sin veg,og jeg satt å hylte i bilen på veg til ingensteds.
Det seksuelle scenarioet er heller over og forbi for evig og alltid,så jeg puster ut,og havner i Bærum en iskald februar-morgen hvor jeg innser at jeg ikke klarer å verken snakke eller gå.
To blå,og tusen takk!

Men ÅHERREJESUS.
Snakk om å få tilbake luktesansen i greven's tid!
Det går över,og det lukter gjenkjennelig hvit hud og kalde lepper av sengetøyet,det lukter vår ute,her om dagen var jeg ute i bare genser (altså...) og i de få sekundene jeg IKKE sover så er det ikke så ille.En liten krasj,men snart hjemme...Snart.

P.S
You're not wrid of you're wrists.

And my skeleton-baby;is dead....

Noize: ohGR-Cracker

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.

Tror en uke i Trondheim ble til en måned,og alt etter det er bare en grå tåke av festing,flytting,sykehus-besøk og meg og Moe på badet.
Alt spennende skjer på badet egentlig.
Samtidig blir livet mitt til en dårlig mafia-film...gir opp.Offisielt:

GIR OPP.

Make My Deathwish Come True

Noize: Röyksopp-49 Percent [ Angello & Ingrosso Remix ]

Fryser,fryser,fryser og nå vet jeg rett og slett ikke hva det grunnes lengre.Samme kan det være;om fire timer setter jeg meg på bussen og drar.Åh!

Dro ikke for å gi den,jeg sovnet,og jeg sov og sov og sov!
"Mamma" hjem med Pepto Bizmo og planlagte tirader grunnet bekymring og teaming up against me-det gjør susen!

Gleder meg sånn.Ringte Moe idag og forklarte om den underforståtte planen min,og det var han,som min beste venn,helt med på.
Ah,Koka-cola-eventyr x 1000.

[ Less
than
half
aint
really
much
of
nothing ]